1 Samuelsbok 16:10
Isai lot sine syv sønner passere foran Samuel, men Samuel sa til Isai: Herren har ikke utvalgt noen av disse.
Isai lot sine syv sønner passere foran Samuel, men Samuel sa til Isai: Herren har ikke utvalgt noen av disse.
Igjen lot Isai sju av sønnene sine gå forbi Samuel. Da sa Samuel til Isai: Herren har ikke utvalgt noen av disse.
Slik lot Isai sju sønner gå fram for Samuel. Men Samuel sa til Isai: «Herren har ikke valgt noen av disse.»
Slik lot Isai sju av sønnene sine gå fram for Samuel. Men Samuel sa til Isai: «Herren har ikke utvalgt noen av disse.»
Isai lot syv av sønnene sine gå forbi Samuel, men Samuel sa til Isai: 'Herren har ikke valgt noen av disse. Disse mennene er ikke de jeg ser etter.'
Isai lot sju av sine sønner komme forbi Samuel. Men Samuel sa til Isai: Herren har ikke utvalgt noen av disse.
Igjen lot Isjai syv av sine sønner gå forbi Samuel. Og Samuel sa til Isjai: Herren har ikke utvalgt disse.
Isai lot sju sønner passere foran Samuel, men Samuel sa til Isai: «Herren har ikke utvalgt noen av disse.»
Isai lot syv av sine sønner gå forbi Samuel. Men Samuel sa til Isai: Herren har ikke utvalgt noen av disse.
Så lot Jesse ytterligere syv av sine sønner komme foran Samuel, og Samuel sa til Jesse: «Herren har ikke valgt disse.»
Isai lot syv av sine sønner gå forbi Samuel. Men Samuel sa til Isai: Herren har ikke utvalgt noen av disse.
Slik lot Isai sine syv sønner gå forbi Samuel, men Samuel sa til Isai: "Herren har ikke utvalgt noen av disse."
Jesse had seven of his sons pass before Samuel, but Samuel said to him, "The LORD has not chosen any of these."
Så lot Isai syv av sine sønner gå forbi Samuel, men Samuel sa til Isai: "Herren har ikke utvalgt noen av disse."
Again, Jesse made seven of his sons to pass before Samuel. And Samuel said unto Jesse, The LORD hath not chosen these.
Isai lot syv av sine sønner gå forbi Samuel. Men Samuel sa til Isai: «Herren har ikke utvalgt noen av disse.»
Again, Jesse made seven of his sons to pass before Samuel. And Samuel said to Jesse, The LORD has not chosen these.
Again, Jesse made seven of his sons to pass before Samuel. And Samuel said unto Jesse, The LORD hath not chosen these.
Isai lot sju av sine sønner gå forbi Samuel. Samuel sa til Isai: Herren har ikke utvalgt noen av disse.
Isai lot syv av sine sønner gå forbi Samuel, men Samuel sa til Isai: «Herren har ikke valgt noen av disse.»
Jesse lot syv av sine sønner gå forbi Samuel. Men Samuel sa til Jesse: Herren har ikke utvalgt noen av disse.
Slik lot Isai sine syv sønner gå fram for Samuel, men Samuel sa til Isai: Herren har ikke utvalgt noen av disse.
Then broughte Isai his seuen sonnes before Samuel. Neuertheles Samuel saide vnto Isai: The LORDE hath chosen none of these.
Againe Ishai made his seue sonnes to come before Samuel: and Samuel saide vnto Ishai, The Lord hath chosen none of these.
Againe Isai made seuen of his sonnes to come before Samuel, and Samuel sayd vnto Isai: The Lorde hath chosen none of these.
Again, Jesse made seven of his sons to pass before Samuel. And Samuel said unto Jesse, The LORD hath not chosen these.
Jesse made seven of his sons to pass before Samuel. Samuel said to Jesse, Yahweh has not chosen these.
And Jesse causeth seven of his sons to pass by before Samuel, and Samuel saith to Jesse, `Jehovah hath not fixed on these.'
And Jesse made seven of his sons to pass before Samuel. And Samuel said unto Jesse, Jehovah hath not chosen these.
And Jesse made seven of his sons to pass before Samuel. And Samuel said unto Jesse, Jehovah hath not chosen these.
And Jesse made his seven sons come before Samuel. And Samuel said to Jesse, The Lord has not taken any of these.
Jesse made seven of his sons to pass before Samuel. Samuel said to Jesse, "Yahweh has not chosen these."
Jesse presented seven of his sons to Samuel. But Samuel said to Jesse,“The LORD has not chosen any of these.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og dra av sted. Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for blant hans sønner har jeg sett meg ut en konge.
2Samuel svarte: Hvordan kan jeg dra dit? Hvis Saul hører om det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kalv og si: Jeg har kommet for å ofre til Herren.
3Inviter Isai til offermåltidet, og jeg skal vise deg hva du skal gjøre. Du skal salve den jeg peker ut for deg.
4Samuel gjorde som Herren sa, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende imot ham og spurte: Kommer du med fred?
5Han svarte: Ja, med fred. Jeg har kommet for å ofre til Herren. Hellige dere og kom med meg til offermåltidet. Så helliget han Isai og hans sønner og inviterte dem til offeret.
6Da de kom, så Samuel Eliab og tenkte: Sannelig, her står Herrens salvede foran ham.
7Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende eller høyden på hans skikkelse, for jeg har avvist ham. Mennesker ser det ytre, men Herren ser til hjertet.
8Så kalte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel, men han sa: Denne har Herren heller ikke utvalgt.
9Deretter lot Isai Samma gå forbi, men Samuel sa: Denne har Herren heller ikke utvalgt.
11Samuel spurte Isai: Er alle dine sønner her? Isai svarte: Den yngste er ikke her, han vokter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud etter ham, for vi setter oss ikke til bords før han er her.
12Så sendte han bud etter ham og førte ham fram. Han hadde rødlige kinn, vakre øyne og et godt utseende. Da sa Herren: Reis deg, salv ham, for det er han.
13Samuel tok oljehornet og salvet ham i nærvær av brødrene hans, og Herrens Ånd kom kraftig over David fra den dagen av. Deretter dro Samuel tilbake til Rama.
18En av de unge mennene svarte: Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. Han er en dyktig kriger, snartenkt og vakker, og Herren er med ham.
19Saul sendte bud til Isai og sa: Send meg David, sønnen din, som er hos småfeet.
20Isai tok et esel med brød, en skinnsekk med vin og et geitekje og sendte det med David, sønnen sin, til Saul.
12Men David var sønn av en efratit fra Betlehem i Juda ved navn Isai, som hadde åtte sønner. Mannen var gammel, høyt oppe i årene på Sauls tid.
13De tre eldste sønnene til Isai hadde fulgt Saul i krigen; sønnenes navn som dro i krigen, var Eliab, den førstefødte, deretter Abinadab, og den tredje Shamma.
14David var den yngste; de tre eldste fulgte Saul.
10Herrens ord kom til Samuel:
6gi oss syv av hans sønner, så vi kan henge dem opp for Herren i Sauls hjemby, Gibea, Herrens utvalgte." Og kongen sa: "Jeg skal gi dem til dere."
13Isai ble far til sin førstefødte Eliab, deretter Abinadab, den andre, og Sjimeja, den tredje,
23Så løp de og hentet ham derfra, og han sto blant folket; han var høyere enn noen av dem fra skulderen og opp.
24Samuel sa til folket: Ser dere den Herren har utvalgt? Det er ingen som ham blant folket. Da ropte folket: Leve kongen!
22Saul sendte bud til Isai og sa: La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne.
14Han søkte ikke Herren; derfor drepte Herren ham og lot riket gå til David, Isais sønn.
15Herren hadde åpenbart til Samuels øre dagen før Saul kom og sagt:
5De sa til ham: 'Du er blitt gammel, og sønnene dine følger ikke i dine veier. Sett derfor en konge over oss til å dømme oss, slik det er hos alle de andre folkene.'
6Dette mislikte Samuel da de sa: 'Gi oss en konge til å dømme oss.' Og Samuel ba ydmykt til Herren.
7Herren sa til Samuel: 'Lytt til folkets røst i alt de sier til deg. De har ikke forkastet deg, men de har forkastet meg, så jeg ikke skal være konge over dem.'
1Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, Israel; så hør nå Herrens ord.
14Men nå skal ikke ditt kongedømme bestå. Herren har funnet seg en mann etter sitt eget hjerte og har utpekt ham til hersker over sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren befalte deg.
15Samuel dro fra Gilgal opp til Gibea i Benjamin, og Saul talte opp de menn som var hos ham, om lag seks hundre menn.
4Nå har Herren, Israels Gud, valgt meg fra hele min fars ætt til å være konge over Israel for alltid. Han valgte Juda som fyrste, og blant Judas hus valgte han min fars hus, og blant min fars sønner hadde han behag i meg for å gjøre meg til konge over hele Israel.
5Og blant alle mine sønner—for Herren har gitt meg mange sønner—har han valgt ut Salomo, min sønn, til å sitte på Herrens kongerike trone over Israel.
6Herren ropte igjen på Samuel. Samuel sto opp, gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Eli svarte: Jeg ropte ikke, min sønn. Gå tilbake og legg deg.
7Samuel kjente ennå ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
14Samuel spurte: Hva er dette for en lyden av småfe i mine ører, og storfeet jeg hører?
10Samuel fortalte alt Herren hadde sagt til folket som ba om en konge.
1Samuel tok en beholder med olje og helte den over hodet hans, kysset ham og sa: Har ikke Herren salvet deg til leder over sin arv?
17Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, det er mannen om hvem jeg har sagt deg: Han skal styre mitt folk.
1Da Samuel ble gammel, satte han sønnene sine til dommere over Israel.
20Samuel lot alle Israels stammer komme fram, og Benjamins stamme ble utvalgt.
7Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beiteplassen, fra å være bak sauene, for at du skulle bli fyrste over mitt folk Israel.
9Da han vendte seg bort fra Samuel for å gå, forvandlet Gud hans hjerte, og alle disse tegn skjedde på samme dag.
27Eliab, hans sønn, Jeroham, hans sønn, Elkana, hans sønn.
17Samuel sa: Var du ikke liten i egne øyne da du ble hodet for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel?
26Men Samuel sa til Saul: Jeg vil ikke bli med deg. Du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.
16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypten, har jeg ikke valgt meg en by fra noen av Israels stammer for å bygge et hus til mitt navn, men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
10Herren kom og stillte seg der og ropte som før: Samuel! Samuel! Samuel svarte: Tal, for din tjener lytter.
31Så lenge Isais sønn lever, vil ikke du eller ditt kongerike bli sikret. Send nå folk og hent ham hit til meg, for han fortjener å dø.