1 Samuelsbok 3:6
Herren ropte igjen på Samuel. Samuel sto opp, gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Eli svarte: Jeg ropte ikke, min sønn. Gå tilbake og legg deg.
Herren ropte igjen på Samuel. Samuel sto opp, gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Eli svarte: Jeg ropte ikke, min sønn. Gå tilbake og legg deg.
Herren ropte igjen: Samuel! Og Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Han svarte: Jeg har ikke ropt, sønnen min; legg deg ned igjen.
Herren ropte igjen: «Samuel!» Samuel sto opp, gikk til Eli og sa: «Her er jeg, du ropte på meg.» Han sa: «Jeg har ikke ropt, sønnen min. Gå og legg deg igjen.»
Herren ropte igjen: "Samuel!" Samuel sto opp, gikk til Eli og sa: "Her er jeg, du ropte på meg." Han sa: "Jeg ropte ikke, sønnen min. Gå og legg deg igjen."
Herren ropte igjen: "Samuel!" Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: "Her er jeg, for du ropte på meg." Men Eli sa: "Jeg ropte ikke, min sønn; gå tilbake og legg deg."
Herren kalte igjen, Samuel! Og Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: "Her er jeg, for du kalte på meg." Men han svarte: "Jeg har ikke kalt på deg, min sønn; gå og legg deg igjen."
Og Herren kalte igjen, Samuel. Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg; for du kalte meg. Og han svarte: Jeg kalte ikke, min sønn; legg deg igjen.
Herren kalte igjen, "Samuel!" Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: "Her er jeg, for du kalte på meg." Men han svarte: "Jeg kalte ikke, min sønn; gå tilbake og legg deg."
Herren ropte igjen, 'Samuel!' Samuel stod opp, gikk til Eli og sa: 'Her er jeg, for du kalte på meg.' Men Eli svarte: 'Jeg ropte ikke, min sønn; legg deg ned igjen.'
Så kalte Herren igjen på Samuel. Samuel reiste seg, gikk til Eli og sa: 'Her er jeg, for du kalte på meg.' Da svarte Eli: 'Jeg kalte ikke, min sønn; legg deg ned igjen.'
Herren ropte igjen, 'Samuel!' Samuel stod opp, gikk til Eli og sa: 'Her er jeg, for du kalte på meg.' Men Eli svarte: 'Jeg ropte ikke, min sønn; legg deg ned igjen.'
Herren kalte igjen: "Samuel!" Samuel reiste seg, gikk til Eli og sa: "Her er jeg, for du kalte meg." Men han sa: "Jeg kalte ikke, min sønn; gå tilbake og legg deg."
The Lord called Samuel again. Samuel got up, went to Eli, and said, "Here I am, for you called me." But Eli said, "I did not call, my son. Go back and lie down."
Herren ropte igjen: 'Samuel!' Samuel reiste seg og gikk til Eli og sa: 'Her er jeg, du ropte på meg.' Men han svarte: 'Jeg ropte ikke, min sønn. Legg deg igjen.'
And the LORD called yet again, Samuel. And Samuel arose and went to Eli, and said, Here am I; for thou didst call me. And he answered, I called not, my son; lie down again.
Og Herren kalte igjen, Samuel. Og Samuel reiste seg og gikk til Eli og sa, Her er jeg, for du kalte meg. Og han svarte, Jeg har ikke kalt deg, min sønn; gå og legg deg igjen.
And the LORD called yet again, Samuel. So Samuel arose and went to Eli, and said, Here I am; for you did call me. And he answered, I did not call, my son; lie down again.
And the LORD called yet again, Samuel. And Samuel arose and went to Eli, and said, Here am I; for thou didst call me. And he answered, I called not, my son; lie down again.
Herren ropte enda en gang, Samuel. Samuel reiste seg og gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Han svarte: Jeg ropte ikke, min sønn; legg deg ned igjen.
Herren kalte igjen, 'Samuel!' Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: 'Her er jeg, du kalte på meg.' Men han sa: 'Jeg har ikke ropt, min sønn; gå tilbake og legg deg.'
Og Herren ropte igjen: Samuel! Og Samuel reiste seg og gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Men han svarte: Jeg ropte ikke, min sønn; legg deg ned igjen.
Og igjen ropte Herren: Samuel. Samuel stod opp, gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Men han svarte: Jeg ropte ikke, min sønn; gå og legg deg igjen.
The LORDE called againe: Samuel. And Samuel arose, & wente vnto Eli, & sayde: Beholde, here am I, thou hast called me. Neuertheles he sayde: My sonne, I haue not called the. So thy waye agayne, and laye the downe to slepe.
And the Lorde called once againe, Samuel; Samuel arose, and went to Eli, and said, I am here: for thou diddest call me; he answered, I called thee not, my sonne: go againe and sleepe.
And the Lorde called once againe, Samuel. And Samuel arose and went to Eli, and sayde: I am here, for thou diddest call me. And he aunswered: I called thee not my sonne, go againe and sleepe.
And the LORD called yet again, Samuel. And Samuel arose and went to Eli, and said, Here [am] I; for thou didst call me. And he answered, I called not, my son; lie down again.
Yahweh called yet again, Samuel. Samuel arose and went to Eli, and said, Here am I; for you called me. He answered, I didn't call, my son; lie down again.
And Jehovah addeth to call again Samuel, and Samuel riseth and goeth unto Eli, and saith, `Here `am' I, for thou hast called for me;' and he saith, `I have not called, my son, turn back, lie down.'
And Jehovah called yet again, Samuel. And Samuel arose and went to Eli, and said, Here am I; for thou calledst me. And he answered, I called not, my son; lie down again.
And Jehovah called yet again, Samuel. And Samuel arose and went to Eli, and said, Here am I; for thou calledst me. And he answered, I called not, my son; lie down again.
And again the Lord said, Samuel. And Samuel got up and went to Eli and said, Here am I; for you certainly said my name. But he said in answer, I said nothing, my son; go to your rest again.
Yahweh called yet again, "Samuel!" Samuel arose and went to Eli, and said, "Here I am; for you called me." He answered, "I didn't call, my son; lie down again."
The LORD again called,“Samuel!” So Samuel got up and went to Eli and said,“Here I am, for you called me.” But Eli said,“I didn’t call you, my son. Go back and lie down.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Den unge Samuel tjente Herren under Elis oppsyn. Herrens ord var sjeldent i de dager, og det var ikke mange syner.
2Det skjedde en dag da Eli lå på sin plass, og hans øyne var blitt svake, så han ikke kunne se godt.
3Samuel hadde lagt seg til hvile før Guds lampe sluknet, i Herrens tempel der Guds ark stod.
4Da ropte Herren på Samuel, og Samuel svarte: Her er jeg.
5Han sprang til Eli og sa: Her er jeg, du ropte på meg. Men Eli sa: Jeg ropte ikke, gå tilbake og legg deg. Så gikk han og la seg.
7Samuel kjente ennå ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
8Herren ropte på Samuel for tredje gang. Han sto opp, gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten.
9Eli sa til Samuel: Gå og legg deg. Hvis Han roper på deg igjen, si: Tal, Herre, for din tjener lytter. Samuel gikk tilbake og la seg.
10Herren kom og stillte seg der og ropte som før: Samuel! Samuel! Samuel svarte: Tal, for din tjener lytter.
11Herren sa til Samuel: Se, jeg vil gjøre noe i Israel som vil få begge ørene til å ringe på alle som hører det.
15Samuel ble liggende inntil morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.
16Da kalte Eli på Samuel og sa: Samuel, min sønn! Han svarte: Her er jeg.
17Eli spurte: Hva var det han sa til deg? Vær så snill, skjul ingenting for meg. Måtte Gud straffe deg om du holder noe tilbake av alt det han sa til deg.
18Så fortalte Samuel alt for ham og skjulte ingenting. Eli svarte: Han er Herren. La ham gjøre det han synes er best.
19Samuel vokste opp, Herren var med ham, og han lot ikke noen av sine ord falle til jorden.
21Herren viste seg igjen i Sjilo, for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.
15Samuel spurte Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg. Han svarer meg ikke lenger, verken ved profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å få vite hva jeg skal gjøre.
20Da året var omme, ble Hanna gravid og fødte en sønn og kalte ham Samuel, for hun sa: "Jeg har bedt ham fra Herren."
7Da han så seg tilbake og fikk øye på meg, ropte han på meg, og jeg svarte: Her er jeg.
8Han spurte meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.
2Samuel svarte: Hvordan kan jeg dra dit? Hvis Saul hører om det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kalv og si: Jeg har kommet for å ofre til Herren.
3Inviter Isai til offermåltidet, og jeg skal vise deg hva du skal gjøre. Du skal salve den jeg peker ut for deg.
16Mannen sa til Eli: «Jeg kommer fra slagmarken. Jeg har flyktet i dag.» Eli spurte: «Hva har skjedd, min sønn?»
26Og Samuel vokste opp og ble godt likt både av Herren og av mennesker.
27En Guds mann kom til Eli og sa til ham: Så sier Herren: Åpenbarte jeg meg ikke tydelig for din fars hus da de var i Egypt, i faraos hus?
13Og nå, fordi dere gjør alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg talte til dere tidlig og ofte, men dere hørte ikke, og jeg kalte til dere, men dere svarte ikke,
14Samuel spurte: Hva er dette for en lyden av småfe i mine ører, og storfeet jeg hører?
15Herren hadde åpenbart til Samuels øre dagen før Saul kom og sagt:
12Saul sa: "Hør, Ahitubs sønn!" Han svarte: "Her er jeg, herre!"
16Samuel sa til Saul: Stopp, jeg vil fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Og Saul sa: Tal!
14Da Eli hørte ropene, spurte han: «Hva er dette bråket?» Mannen skyndte seg bort til Eli for å fortelle hva som hadde skjedd.
10Herrens ord kom til Samuel:
11Jeg angrer på at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke fulgt mine ord. Samuel ble opprørt og ropte til Herren hele natten.
12Tidlig om morgenen dro Samuel for å møte Saul; noen fortalte ham: Saul har kommet til Karmel, hvor han har satt opp et minnesmerke for seg selv, deretter dro han ned til Gilgal.
11Kvinnen spurte: Hvem skal jeg kalle opp for deg? Han svarte: Kall opp Samuel.
12Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er Saul!
26Hun sa: "Hør meg, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
4Da Herren så at han nærmet seg for å se, ropte Gud midt fra tornebusken: "Moses, Moses!" Og han svarte: "Her er jeg!"
10Isai lot sine syv sønner passere foran Samuel, men Samuel sa til Isai: Herren har ikke utvalgt noen av disse.
11Samuel spurte Isai: Er alle dine sønner her? Isai svarte: Den yngste er ikke her, han vokter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud etter ham, for vi setter oss ikke til bords før han er her.
11Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg.
26Tidlig om morgenen, ved daggry, ropte Samuel opp til Saul på taket: Stå opp, så vil jeg sende deg av sted. Saul sto opp, og de gikk begge ut, han og Samuel.
17Samuel kalte folket sammen for Herren i Mispa.
11Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Da jeg så at folket forlot meg, og du ikke kom til den fastsatte tiden, og filisterne hadde samlet seg i Mikmas,
18Saul nærmet seg Samuel i porten og sa: Vær så snill, kan du fortelle meg hvor seerens hus er?
1Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, Israel; så hør nå Herrens ord.
21Da Samuel hadde hørt alt folket sa, fortalte han dem videre for Herren.
8Så kalte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel, men han sa: Denne har Herren heller ikke utvalgt.
21Herren velsignet Hanna, så hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre; og gutten Samuel vokste opp for Herren.
9Samuel tok et diende lam og ofret det som brennoffer til Herren, og han ropte til Herren for Israel, og Herren hørte ham.