1 Samuel 16:6
Da de kom, så Samuel Eliab og tenkte: Sannelig, her står Herrens salvede foran ham.
Da de kom, så Samuel Eliab og tenkte: Sannelig, her står Herrens salvede foran ham.
Da de kom, fikk han øye på Eliab og sa: Sannelig, her står Herrens salvede for Herren.
Da de kom, fikk han øye på Eliab og sa: «Sannelig, her står Herrens salvede for Herrens ansikt.»
Da de kom, og han fikk se Eliab, sa han: «Sannelig, her for Herrens ansikt står hans salvede.»
Da de kom, så Samuel Eliab og tenkte: 'Det må være ham; Herrens salvede er her rett foran oss.'
Og da de kom, så han Eliab og tenkte: Sannelig, Herrens salvede står her foran ham.
Og da de kom, så han på Eliab og sa: Sannelig, Herrens salvede står foran ham.
Da de kom, så han Eliab og tenkte: «Sannelig, her står Herrens salvede foran ham.»
Da de kom, så Samuel på Eliab og tenkte: Sannelig, her står Herrens salvede for Herren.
When they arrived, Samuel saw Eliab and thought, "Surely the LORD's anointed stands here before him."
Da de kom, la han øye på Eliab og sa: «Sannelig, Herrens salvede er ved ham.»
Da de kom, så Samuel på Eliab og tenkte: Sannelig, her står Herrens salvede for Herren.
Da de kom inn, så han Eliab og sa: "Sannelig, Herrens salvede står foran Herren."
Da de kom, så Samuel Eliab og tenkte: "Sannelig, Herrens salvede står her foran ham."
And it came to pass, when they were come, that he looked on Eliab, and said, Surely the LORD'S anointed is before him.
Da de kom, så han på Eliab og sa: «Sannelig, Herrens salvede står foran ham.»
And it came to pass, when they were come, that he looked on Eliab, and said, Surely the LORD'S anointed is before him.
And it came to pass, when they were come, that he looked on Eliab, and said, Surely the LORD'S anointed is before him.
Da de kom, så han på Eliab og sa: Sannelig, Herrens salvede står foran ham.
Da de kom, så han Eliab og tenkte: «Sannelig, her står Herrens salvede for Herren.»
Da de kom, så han på Eliab og sa: Sannelig, Herrens salvede står foran ham.
Da de kom, så Samuel på Eliab og sa: Sannelig, Herrens utvalgte står her for ham.
And it came to pass, when they were come,{H935} that he looked{H7200} on Eliab,{H446} and said,{H559} Surely Jehovah's{H3068} anointed{H4899} is before him.
And it came to pass, when they were come{H935}{(H8800)}, that he looked{H7200}{(H8799)} on Eliab{H446}, and said{H559}{(H8799)}, Surely the LORD'S{H3068} anointed{H4899} is before him.
Now wha they came in, he behelde Eliab, & thoughte, whether he shulde be his anoynted before the LORDE.
And when they were come, hee looked on Eliab, and saide, Surely the Lordes Anointed is before him.
And when they were come, he loked on Eliab, & saide: Surelye the Lordes annoynted is before him.
¶ And it came to pass, when they were come, that he looked on Eliab, and said, Surely the LORD'S anointed [is] before him.
It happened, when they had come, that he looked at Eliab, and said, Surely Yahweh's anointed is before him.
And it cometh to pass, in their coming in, that he seeth Eliab, and saith, `Surely, before Jehovah `is' His anointed.'
And it came to pass, when they were come, that he looked on Eliab, and said, Surely Jehovah's anointed is before him.
And it came to pass, when they were come, that he looked on Eliab, and said, Surely Jehovah's anointed is before him.
Now when they came, looking at Eliab, he said, Clearly the man of the Lord's selection is before him.
It happened, when they had come, that he looked at Eliab, and said, "Surely Yahweh's anointed is before him."
When they arrived, Samuel noticed Eliab and said to himself,“Surely, here before the LORD stands his chosen king!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende eller høyden på hans skikkelse, for jeg har avvist ham. Mennesker ser det ytre, men Herren ser til hjertet.
8 Så kalte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel, men han sa: Denne har Herren heller ikke utvalgt.
9 Deretter lot Isai Samma gå forbi, men Samuel sa: Denne har Herren heller ikke utvalgt.
10 Isai lot sine syv sønner passere foran Samuel, men Samuel sa til Isai: Herren har ikke utvalgt noen av disse.
11 Samuel spurte Isai: Er alle dine sønner her? Isai svarte: Den yngste er ikke her, han vokter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud etter ham, for vi setter oss ikke til bords før han er her.
12 Så sendte han bud etter ham og førte ham fram. Han hadde rødlige kinn, vakre øyne og et godt utseende. Da sa Herren: Reis deg, salv ham, for det er han.
13 Samuel tok oljehornet og salvet ham i nærvær av brødrene hans, og Herrens Ånd kom kraftig over David fra den dagen av. Deretter dro Samuel tilbake til Rama.
1 Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og dra av sted. Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for blant hans sønner har jeg sett meg ut en konge.
2 Samuel svarte: Hvordan kan jeg dra dit? Hvis Saul hører om det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kalv og si: Jeg har kommet for å ofre til Herren.
3 Inviter Isai til offermåltidet, og jeg skal vise deg hva du skal gjøre. Du skal salve den jeg peker ut for deg.
4 Samuel gjorde som Herren sa, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende imot ham og spurte: Kommer du med fred?
5 Han svarte: Ja, med fred. Jeg har kommet for å ofre til Herren. Hellige dere og kom med meg til offermåltidet. Så helliget han Isai og hans sønner og inviterte dem til offeret.
1 Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, Israel; så hør nå Herrens ord.
13 Når dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp til haugen for å spise, for folket spiser ikke før han kommer. Han må velsigne offeret, og deretter spiser de innbudte. Kom nå opp, for akkurat i dag vil dere finne ham.
14 De gikk opp til byen. Da de kom midt i byen, se, da gikk Samuel ut mot dem for å gå opp til haugen.
15 Herren hadde åpenbart til Samuels øre dagen før Saul kom og sagt:
16 I morgen, ved denne tiden, skal jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel. Han skal frelse mitt folk fra filistrenes hånd, for jeg har sett til mitt folk, for dets rop har nådd meg.
17 Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, det er mannen om hvem jeg har sagt deg: Han skal styre mitt folk.
1 Samuel tok en beholder med olje og helte den over hodet hans, kysset ham og sa: Har ikke Herren salvet deg til leder over sin arv?
18 En av de unge mennene svarte: Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. Han er en dyktig kriger, snartenkt og vakker, og Herren er med ham.
19 Saul sendte bud til Isai og sa: Send meg David, sønnen din, som er hos småfeet.
16 Samuel sa til Saul: Stopp, jeg vil fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Og Saul sa: Tal!
17 Samuel sa: Var du ikke liten i egne øyne da du ble hodet for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel?
23 Så løp de og hentet ham derfra, og han sto blant folket; han var høyere enn noen av dem fra skulderen og opp.
24 Samuel sa til folket: Ser dere den Herren har utvalgt? Det er ingen som ham blant folket. Da ropte folket: Leve kongen!
3 Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og David inngikk en pakt med dem i Herrens nærvær, og de salvet David til konge over Israel, i samsvar med Herrens ord gjennom Samuels tjeneste.
6 Jehu reiste seg og gikk inn i huset, og han helte olje på hodet hans og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, Israel.
21 David kom til Saul og sto foran ham. Saul satte stor pris på ham, og David ble hans våpenbærer.
22 Saul sendte bud til Isai og sa: La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne.
16 David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
14 David spurte ham: Hvordan turte du å legge hånd på Herrens salvede og drepe ham?
9 Da han vendte seg bort fra Samuel for å gå, forvandlet Gud hans hjerte, og alle disse tegn skjedde på samme dag.
10 Da de kom til høyden, møtte han en flokk profeter. Guds Ånd kom kraftig over ham, og han profeterte midt blant dem.
10 Herrens ord kom til Samuel:
6 Da ble David en uro i hjertet fordi han hadde skåret av kappefliken som tilhørte Saul.
10 Akkurat da han var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel. Da gikk Saul ut for å møte ham og velsigne ham.
12 Tidlig om morgenen dro Samuel for å møte Saul; noen fortalte ham: Saul har kommet til Karmel, hvor han har satt opp et minnesmerke for seg selv, deretter dro han ned til Gilgal.
13 Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har fulgt Herrens ord.
28 Da Davids eldre bror Eliab hørte ham snakke med mennene, blusset vreden hans opp mot David, og han sa: "Hvorfor har du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ødemarken? Jeg kjenner til din frekkhet og ditt onde hjerte, du kom hit for å se på kampen."
1 Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har lyttet til dere i alt dere sa til meg, og jeg har innsatt en konge til å styre over dere.
14 Saul spurte: Hvordan ser han ut? Hun svarte: En gammel mann kommer opp, kledd i en kappe. Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
15 Samuel dro fra Gilgal opp til Gibea i Benjamin, og Saul talte opp de menn som var hos ham, om lag seks hundre menn.
10 David sa til Saul: «Hvorfor hører du på menneskene som sier: ‘Se, David søker din ulykke’?
3 Ta oljekrukken, hell oljen over hodet hans og si: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel. Åpne døren og flykt uten å vente!
5 Saul kom nettopp hjem fra marken med oksene sine. Han spurte: 'Hva er i veien med folket, siden de gråter?' Så fortalte de ham hva mennene fra Jabes hadde sagt.
12 Men David var sønn av en efratit fra Betlehem i Juda ved navn Isai, som hadde åtte sønner. Mannen var gammel, høyt oppe i årene på Sauls tid.
6 Samuel fortsatte: Det er Herren som gjorde Moses og Aron, og som førte deres fedre opp fra Egyptens land.
17 Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
35 Dere skal følge ham opp, og han skal sitte på min trone, for han skal være konge i mitt sted. Jeg har bestemt at han skal være fyrste over Israel og Juda.
9 Men David sa til Abisjai: Ikke ta ham av dage! Hvem kan legge hånd på Herrens salvede og forbli uskyldig?