1 Samuelsbok 18:15
Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd ham.
Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd ham.
Da Saul så at han oppførte seg svært klokt, ble han redd for ham.
Da Saul så at han lyktes meget, ble han redd for ham.
Da Saul så hvor stor framgang han hadde, ble han redd for ham.
Da Saul så hvor stor framgang David hadde, ble han enda mer redd for ham.
Da Saul så at han oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.
Da Saul så at David oppførte seg meget forstandig, ble han redd.
Da Saul så hvor stor framgang David hadde, ble han enda mer redd for ham.
Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.
Da Saul så hvor klokt han opptrådte, ble han redd for ham.
Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.
Da Saul så at han var meget klok, ble han redd for ham.
When Saul saw how successful David was, he became afraid of him.
Da Saul så hvor godt det gikk for David, ble han enda mer redd for ham.
Wherefore when Saul saw that he behaved himself very wisely, he was afraid of him.
Da Saul så at han oppførte seg meget klokt, fryktet han ham.
Therefore when Saul saw that he behaved himself very wisely, he was afraid of him.
Wherefore when Saul saw that he behaved himself very wisely, he was afraid of him.
Da Saul så at han oppførte seg veldig klokt, ble han redd for ham.
Da Saul så at David var veldig klok, fryktet han ham.
Og da Saul så at han oppførte seg meget klokt, fryktet han ham.
Da Saul så hvor klokt han handlet, ble han redd for ham.
Now whan Saul sawe that he was so exceadynge wyse, he stode in feare of him.
Wherefore when Saul saw that he was very wise, he was afrayde of him.
Wherefore when Saul sawe that he was so exceeding wise, he was afrayde of him.
Wherefore when Saul saw that he behaved himself very wisely, he was afraid of him.
When Saul saw that he behaved himself very wisely, he stood in awe of him.
and Saul seeth that he is acting very wisely, and is afraid of him,
And when Saul saw that he behaved himself very wisely, he stood in awe of him.
And when Saul saw that he behaved himself very wisely, he stood in awe of him.
And when Saul saw how wisely he did, he was in fear of him.
When Saul saw that he behaved himself very wisely, he stood in awe of him.
When Saul saw how very successful he was, he was afraid of him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Saul kastet spydet og tenkte: 'Jeg skal spidde David mot veggen.' Men David unngikk ham to ganger.
12Saul fryktet David, for Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
13Saul fjernet David fra seg og gjorde ham til høvedsmann over tusen menn; og David dro ut og inn blant folket.
14David oppførte seg klokt i alt han gjorde, og Herren var med ham.
5David dro ut hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsmennene, og han var vel ansett blant folket, til og med blant Sauls tjenere.
28Saul så og visste at Herren var med David, og Michal, Sauls datter, elsket ham.
29Da ble Saul enda mer redd for David, og han ble Davids fiende for alltid.
30Da filisternes ledere dro ut i kamp, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, og han ble svært høyt ansett.
5Da Saul så filisternes leir, ble han redd, og hjertet hans ble fylt av frykt.
9Fra den dagen holdt Saul et våkent øye med David.
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de lamslått av redsel, og de var meget redde.
31Da det David hadde sagt, ble hørt, fortalte noen det til Saul, og han sendte bud etter ham.
32David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren."
33Saul sa til David: "Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe med ham, for du er bare en ungdom, og han har vært en kriger fra sin ungdom.”
34David sa til Saul: "Din tjener var gjetergutt hos sin far. Når en løve eller en bjørn kom og tok et lam fra flokken,
10David reiste seg og flyktet den samme dagen fra Saul og kom til Akis, kongen i Gat.
16Men hele Israel og Juda elsket David, for han dro ut og inn blant dem.
12David tok disse ordene til hjertet og fryktet veldig for Akis, kongen i Gats ansikt.
17Davids navn ble kjent i alle land, og Herren lot frykt for ham komme over alle hedningene.
21David kom til Saul og sto foran ham. Saul satte stor pris på ham, og David ble hans våpenbærer.
22Saul sendte bud til Isai og sa: La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne.
24Alle israelittene, når de så mannen, flyktet fra ham og var livredde.
9Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
9David ble fylt av frykt for Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
11Isjbosjet kunne ikke svare Abner et ord, fordi han var redd for ham.
15David visste at Saul kom for å ta hans liv, så han ble i skogen i Zif-ørkenen.
12David ble redd for Gud den dagen og sa: Hvordan kan jeg få Guds ark til meg?
26Saul gikk på den ene siden av fjellet mens David og mennene hans var på den andre siden. David hastet for å unnslippe Saul, men Saul og mennene hans omringet David og hans menn for å fange dem.
18En av de unge mennene svarte: Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. Han er en dyktig kriger, snartenkt og vakker, og Herren er med ham.
1Saul snakket med sønnen Jonathan og alle tjenerne sine om å drepe David, men Jonathan, som var Sauls sønn, hadde stor glede i David.
2Jonathan fortalt til David og sa: Min far Saul prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, kjære, og gjem deg på et hemmelig sted.
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
7Jonathan fortalte dette til David, og han førte David til Saul, og David var som før i hans nærvær.
8Krigen fortsatte, og David dro ut og kjempet mot filisterne og slo dem med et stort slag, og de flyktet for ham.
3Saul slo leir på Hilka-høyden ved veien mot ørkenen, mens David ble værende der og så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.
4David sendte speidere for å få sikker bekreftelse på at Saul faktisk hadde ankommet.
25Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David! Du vil sikkert lykkes i det du gjør. Så dro David videre, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
7Han sa til mennene sine: «Måtte Herren holde meg fra å gjøre denne gjerningen mot min herre, Herrens salvede, å skulle løfte hånden mot ham, for han er Herrens salvede.»
37David sa: "Herren som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd.” Da sa Saul til David: "Gå, og Herren vær med deg!"
22Saul beordret sine tjenere å si til David i hemmelighet: 'Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svoger.'
3Saul tok da tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og mennene hans ved steinete steder hvor det finnes fjellgeiter.
1David sa til seg selv: Jeg kommer til å bli drept av Sauls hånd en dag. Det er best for meg å flykte til filistrenes land, slik at Saul gir opp å lete etter meg i hele Israels land. På den måten kan jeg unnslippe fra ham.
14David spurte ham: Hvordan turte du å legge hånd på Herrens salvede og drepe ham?
52Det var harde kamper mot filisterne gjennom hele Sauls levetid, og hvor han enn så en sterk eller dyktig mann, tok han ham med seg.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og brakte ham til Saul med filisterens hode i hånden.
19Da fikk Saul vite det, og noen sa: Se, David er i Najoth i Rama.
13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og et sverd, og spurte Gud for ham, slik at han satte seg opp mot meg for å ligge i bakhold, som han gjør i dag?"
16Må Herren være dommer og avgjøre saken mellom meg og deg. Måtte han se og føre min sak og frie meg fra din hånd.»
21Kvinnen kom til Saul og så hvor forskrekket han var. Hun sa: Din tjenerinne har lydt din røst. Jeg risikerte livet ved å adlyde deg.