1 Samuelsbok 20:37

Modernisert Norsk Bibel 1866

Da gutten kom til stedet hvor pilen lå, ropte Jonathan til ham: Er ikke pilen foran deg?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 20:22 : 22 Men om jeg sier til gutten: Se, pilene ligger foran deg, da skal du dra av sted, for Herren sender deg bort.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    35Neste morgen gikk Jonathan ut i marken til tiden han hadde avtalt med David, og en liten gutt var med ham.

    36Han sa til gutten: Løp og finn pilene jeg skyter. Gutten løp, og han skjøt en pil forbi ham.

  • 91%

    38Jonathan ropte til gutten: Skynd deg, vær rask, stå ikke stille! Gutten samlet pilene og kom tilbake til sin herre.

    39Gutten visste ingenting. Bare Jonathan og David visste hva det handlet om.

    40Jonathan ga våpnene sine til gutten og sa til ham: Gå, bær dem til byen.

    41Da gutten var borte, reiste David seg fra stedet sør for steinen, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.

    42Jonathan sa til David: Gå i fred! Det vi har sverget i Herrens navn mellom oss skal være til vitne mellom oss og mellom våre etterkommere for alltid.

  • 79%

    19Når du har vært borte i tre dager, gå da ned til stedet hvor du gjemte deg den gangen og bli ved steinen Esel.

    20Da vil jeg skyte tre piler til siden, som om jeg skyter på et mål.

    21Da vil jeg sende gutten og si: Gå og finn pilene. Sier jeg til gutten: Se, pilene ligger bak deg, hent dem da, for da er det trygt for deg. Det er ingen fare, så sant Herren lever.

    22Men om jeg sier til gutten: Se, pilene ligger foran deg, da skal du dra av sted, for Herren sender deg bort.

  • 74%

    8Vis godhet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener for Herrens ansikt. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg selv. Hvorfor føre meg til din far?

    9Jonathan svarte: Det er langt fra deg! Hvis jeg kunne vite at min far har bestemt seg for å gjøre noe ondt mot deg, skulle jeg da ikke fortelle deg det?

    10David spurte Jonathan: Hvem skal da fortelle meg om din fars harde svar?

    11Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken, og de gikk ut på marken.

    12Jonathan sa til David: Israels Gud! Når jeg har undersøkt min far i morgen eller overmorgen og ser at det står bra til med David, men jeg ikke sender bud til deg og forteller deg det,

    13må Herren gjøre så med Jonathan og enda verre. Men hvis min far har bestemt noe ondt mot deg, da vil jeg også fortelle deg dette og la deg dra av gårde i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.

  • 1En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: «La oss gå over til filisternes leir der borte.» Men han fortalte det ikke til sin far.

  • 73%

    32Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?

    33Da kastet Saul spydet mot ham for å stikke ham, og Jonathan skjønte at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.

  • 72%

    12Mennene i leiren ropte til Jonathan og våpenbæreren hans: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe.» Jonathan sa til våpenbæreren sin: «Følg meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»

    13Jonathan klatret opp med hender og føtter, og våpenbæreren hans fulgte etter. De falt for Jonathans angrep, og våpenbæreren drepte etter ham.

  • 17Saul sa til folket rundt ham: «Tell opp og finn ut hvem som har forlatt oss.» Da de hadde telt, oppdaget de at Jonathan og våpenbæreren hans manglet.

  • 3Så vil jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg. Og når jeg har funnet ut hva som skjer, vil jeg fortelle deg det.

  • 22Jonathans bue vendte aldri tilbake fra de falnes blod, fra de mektiges fedme, og Sauls sverd kom aldri tilbake tomhendt.

  • 71%

    6Jonathan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til disse uomskårne, kanskje Herren vil handle for oss. For intet hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»

    7Våpenbæreren hans sa til ham: «Gjør alt som ligger på ditt hjerte. Jeg er med deg helt og holdent.»

    8Da sa Jonathan: «Se, vi går over til mennene og viser oss for dem.»

  • 17David klaget over Saul og Jonathan, hans sønn, med denne klagesangen:

  • 27Jonathan hadde ikke hørt at faren hadde latt folket avlegge eden. Han strakte staven sin inn i honningen og spiste, og straks ble hans øyne klare.

  • 70%

    1Da flyktet David fra Najot i Rama og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning, og hva er min synd for din far, siden han vil ta livet av meg?

    2Han svarte: Det vil ikke skje. Du skal ikke dø. Min far gjør ikke noe uten at han forteller meg det, enten det er stort eller smått. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke sant.

    3David fortsatte å sverge og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, derfor sier han: Jonathan skal ikke vite dette, for det vil bedrøve ham. Men så sant Herren lever og så sant du lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.

    4Jonathan sa til David: Hva du enn sier, vil jeg gjøre for deg.

  • 28Jonathan svarte: David ba innstendig om å få dra til Betlehem.

  • 25Hvordan er de mektige falt midt i kampene! Jonathan er drept på høydene dine.

  • 70%

    2Filisterne nådde igjen Saul og hans sønner, og de slo Jonathan, Abinadab og Malkisua, Sauls sønner.

    3Kampen ble hard mot Saul, og bueskytterne fant ham; han ble såret av skytterne.

  • 15Elisa sa til ham: Ta bue og piler; og han tok bue og piler.

  • 6Den unge mannen svarte: Jeg befant meg på Gilboa-fjellet ved en tilfeldighet, og der så jeg Saul som støttet seg på spydet sitt, mens vogner og ryttere var i ferd med å nå ham.

  • 39«Så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om synderen er Jonathan, min sønn, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.

  • 69%

    42Da sa Saul: «Kast lodd mellom meg og Jonathan, min sønn.» Jonathan ble utpekt.

    43Saul spurte Jonathan: «Hva har du gjort?» Jonathan svarte: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg, jeg er klar til å dø.»

    44Saul sa: «Måtte Gud gjøre det og mer, du skal visselig dø, Jonathan!»

  • 69%

    2Filisterne innhentet Saul og hans sønner, og de slo Jonathan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

    3Kampen ble hard mot Saul, og bueskytterne fant ham og såret ham alvorlig.

  • 69%

    6Da fulgte Saul Jonathans råd, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

    7Jonathan fortalte dette til David, og han førte David til Saul, og David var som før i hans nærvær.

  • 4David spurte ham: Hva har skjedd? Fortell meg det. Han sa: Folket har flyktet fra slagmarken, mange av folket har falt og er døde, og Saul og Jonathan, hans sønn, er også døde.

  • 1Da David hadde sluttet å snakke med Saul, følte Jonathan en dyp forbindelse med David, og han elsket ham som seg selv.