2 Korinterbrev 5:4
Så lenge vi er i dette teltet, sukker vi under byrdene, fordi vi ønsker ikke å bli avkledd, men å bli ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
Så lenge vi er i dette teltet, sukker vi under byrdene, fordi vi ønsker ikke å bli avkledd, men å bli ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som er i dette teltet, sukker under byrden; ikke fordi vi vil bli avkledd, men fordi vi vil bli påkledd, så det dødelige blir oppslukt av livet.
For også vi som er i teltet, sukker og er tynget; vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet.
For vi som er i teltet sukker, tynget; vi vil jo ikke bli kledd av, men bli kledd på, så det dødelige blir oppslukt av livet.
For vi som er i dette tabernaklet sukker, belastet; ikke fordi vi ønsker å bli avkledde, men kledde med det, slik at dødelighet kan bli oppslukt av livet.
For vi som er i dette teltet sukker, ikke fordi vi ønsker å bli kvitt det, men fordi vi lengter etter å bli kledd i det, slik at dødeligheten kan bli oppslukt av det evige.
For vi som er i dette teltet sukker, belastet: ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men fordi vi ønsker å bli iført, så dødelighet kan bli oppslukt av livet.
For også vi som er i denne tabernakel sukker, tynget; ikke fordi vi vil bli avkledd, men påkledd, så at dødeligheten kan bli oppslukt av livet.
For mens vi er i dette teltet, stønner vi, tynget; ikke fordi vi ønsker å kle av oss, men å ikle oss, for at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som bor i dette teltet sukker og er tynget, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli kledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som befinner oss i dette teltet, stønner under byrdene – ikke fordi vi ønsker å være ubeskyttet, men fordi vi lengter etter å bli ikledd et annet hus, slik at dødeligheten kan bli oppslukt av liv.
For vi som er i dette teltet sukker i vår byrde. Det er ikke slik at vi ønsker å bli avkledd, men heller å bli videre ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som er i dette teltet sukker i vår byrde. Det er ikke slik at vi ønsker å bli avkledd, men heller å bli videre ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
Vi som er i dette teltet, sukker og er nedtynget. For vi vil ikke kles av, men ikles, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For while we are in this tent, we groan and are burdened, because we do not wish to be unclothed but to be clothed instead with our heavenly dwelling, so that what is mortal may be swallowed up by life.
For mens vi er i dette teltet, sukker vi og føler oss tynget; ikke fordi vi vil bli avkledd, men ikledd, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For we that are in this tabernacle do groan, being burdened: not for that we would be unclothed, but clothed upon, that mortality might be swallowed up of life.
For vi som fortsatt er i dette teltet, stønner under byrdene: ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli kledd på, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For we who are in this tabernacle groan, being burdened, not because we want to be unclothed, but to be clothed, so that mortality might be swallowed up by life.
For we that are in this tabernacle do groan, being burdened: not for that we would be unclothed, but clothed upon, that mortality might be swallowed up of life.
For vi som er i dette teltet stønner og er tynget; ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men fordi vi ønsker å bli ikledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet.
For vi som fortsatt er i dette teltet sukker og føler oss tynget, fordi vi ikke ønsker å bli avkledd, men å bli påkledd, slik at det dødelige blir oppslukt av livet.
For mens vi er i dette teltet, stønner vi under byrder, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som er i denne teltboligen sukker og er tynget, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli ikledd, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For as longe as we are in this tabernacle we sigh and are greved for we wold not be vnclothed but wolde be clothed apon that mortalite myght be swalowed vp of lyfe.
For as longe as we are in this tabernacle, we sighe and are greued, for we had rather not be vnclothed, but to be clothed vpon, that mortalite might be swalowed vp of life.
For in deede we that are in this tabernacle, sigh and are burdened, because we would not be vnclothed, but would be clothed vpon, that mortalitie might be swalowed vp of life.
For we that are in this tabernacle sigh, & being burdened because we would not be vnclothed, but would be clothed vpo, that mortalitie might be swalowed vp of lyfe.
For we that are in [this] tabernacle do groan, being burdened: not for that we would be unclothed, but clothed upon, that mortality might be swallowed up of life.
For indeed we who are in this tent do groan, being burdened; not that we desire to be unclothed, but that we desire to be clothed, that what is mortal may be swallowed up by life.
for we also who are in the tabernacle do groan, being burdened, seeing we wish not to unclothe ourselves, but to clothe ourselves, that the mortal may be swallowed up of the life.
For indeed we that are in this tabernacle do groan, being burdened; not for that we would be unclothed, but that we would be clothed upon, that what is mortal may be swallowed up of life.
For indeed we that are in this tabernacle do groan, being burdened; not for that we would be unclothed, but that we would be clothed upon, that what is mortal may be swallowed up of life.
For truly, we who are in this tent do give out cries of weariness, for the weight of care which is on us; not because we are desiring to be free from the body, but so that we may have our new body, and death may be overcome by life.
For indeed we who are in this tent do groan, being burdened; not that we desire to be unclothed, but that we desire to be clothed, that what is mortal may be swallowed up by life.
For we groan while we are in this tent, since we are weighed down, because we do not want to be unclothed, but clothed, so that what is mortal may be swallowed up by life.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1For vi vet at hvis vårt jordiske telt blir ødelagt, har vi et byggverk fra Gud, et hus ikke laget med hender, evig i himmelen.
2I denne lengsel sukker vi, mens vi venter på å bli kledt i vår himmelske bolig.
3For vi vil gjerne bli funnet kledt og ikke nakne.
49Og liksom vi har båret den jordiskes bilde, så skal vi også bære den himmelskes bilde.
50Men dette sier jeg, brødre, at kjøtt og blod ikke kan arve Guds rike, og heller ikke kan det forgjengelige arve det uforgjengelige.
51Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet,
52i et øyeblikk, i et blink med øyet, ved den siste basun; for basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.
53For dette forgjengelige må ikle seg uforgjengelighet, og dette dødelige må ikle seg udødelighet.
54Men når dette forgjengelige ikler seg uforgjengelighet, og dette dødelige ikler seg udødelighet, da oppfylles det ord som er skrevet: Døden er oppslukt til seier.
5Gud, som har forberedt oss på dette, har også gitt oss Ånden som pant.
6Derfor er vi alltid frimodige, selv om vi vet at så lenge vi er i legemet, er vi borte fra Herren.
7— For vi vandrer i tro, ikke i rekken.
8Men vi er frimodige og foretrekker heller å flytte hjem til Herren.
9Så vi streber etter å være til behag for ham, enten vi er hjemme eller borte.
9forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;
10vi bærer alltid med oss i kroppen Jesu død, slik at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp;
11for selv om vi lever, blir vi stadig overgitt til døden for Jesu skyld, slik at Jesu liv også skal bli åpenbart i vårt dødelige kjød.
12Så døden virker i oss, men livet i dere.
16Derfor gir vi ikke opp, men selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre menneske dag for dag;
17for vår trengsel, som er kortvarig og lett, virker en evig og over all måte viktig herlighet for oss;
18fordi vi ikke har øynene festet på det synlige, men på det usynlige; for det synlige er midlertidig, men det usynlige er evig.
14fordi jeg vet at min avskjed fra dette teltet snart er forestående, slik vår Herre Jesus Kristus har gjort kjent for meg.
22For vi vet at hele skapningen sukker sammen og befinner seg i smerte inntil nå.
23Ja, ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, sukker i vårt indre mens vi venter på barnekår, vår kroppslige forløsning.
11Helt til nå har vi både vært sultne og tørste, vi er uten klær, vi blir slått og vi har ikke noe fast sted å bo.
20Men vårt borgerskap er i himmelen, derfra venter vi også på frelseren, Herren Jesus Kristus,
21som skal forvandle vårt fornedrede legeme til å bli likt hans herlighetslegeme, ved den kraften han også kan undertvinge alle ting med.
4Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet.
7Men vi har denne skatten i leirkar, slik at den overveldende kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv;
1Siden Kristus har lidd for oss fysisk, så væpne dere med samme innstilling, for den som har lidd fysisk har sluttet med synden.
2Så dere resten av tiden i kroppen ikke lever etter menneskelige lyster, men etter Guds vilje.
8For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår trengsel som kom over oss i Asia, at vi var svært nedtynget utover vår styrke, slik at vi til og med tvilte på livet.
9Ja, vi hadde felt den dom over oss selv at vi måtte dø, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, som oppvekker de døde,
44det blir sådd et naturlig legeme, det står opp et åndelig legeme. Det er et naturlig legeme, og det er et åndelig legeme.
7for vi har ikke brakt noe med til verden, og det er klart at vi heller ikke kan ta noe med ut av den.
8Men hvis vi har mat og klær, skal vi være fornøyd med det.
17Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, rykkes opp sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og slik skal vi alltid være med Herren.
18Så trøst hverandre med disse ordene!
9som ukjente, men likevel kjente; som de som dør, men se, vi lever; som de som er tuktet, men ikke drept;
18Alle vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, blir forvandlet til det samme bildet, fra en herlighet til en annen, og det er av Herren, som er Ånden.
14Men ikle dere Herren Jesus Kristus, og la ikke kroppen styre slik at det vekker begjær.
15For dette sier vi dere som et ord fra Herren: Vi som lever, som blir tilbake til Herrens komme, skal ikke komme i forveien for de som er sovnet inn.
11Og hvis hans Ånd, som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, gjøre deres dødelige legemer levende ved sin Ånd som bor i dere.
12Derfor, brødre, vi skylder ikke kjødet noe, slik at vi skulle leve etter kjødet.
4Vi ble altså begravd med ham gjennom dåpen til døden, for at, slik som Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, også vi skal vandre i et nytt liv.
5For hvis vi har blitt forent med ham i en likhet med hans død, skal vi også bli forent med ham i oppstandelsen.
10som døde for oss, slik at vi skal leve sammen med ham, enten vi våker eller sover.
19Hvis vi bare i dette livet har håp til Kristus, er vi de mest stakkarslige av alle mennesker.
18For jeg regner at den nåværende tids lidelser ikke er noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares i oss.
2Kjære venner! Nå er vi Guds barn, men det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han blir åpenbart, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er.