11Da Jehu kom ut til sine herres tjenere, spurte de ham: Står alt bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hans ord.
12De sa: Løgn! Fortell oss hva han sa. Og han sa: Han sa til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
13Da skyndte de seg, tok hver sine klær og la dem under ham på toppen av trappen, blåste i trompetene og ropte: Jehu er konge!
14Så dannet Jehu, sønn av Josjafat, Nimsis sønn, en sammensvergelse mot Joram. Joram hadde forsvart Ramot i Gilead med hele Israel mot Hasael, kongen av Syria.
15Men kong Joram hadde vendt tilbake for å bli leget i Jisreel etter sårene syrerne hadde påført ham i kampen mot Hasael, kongen av Syria. Jehu sa: Hvis det er deres vilje, la ingen slippe unna fra byen for å gå og melde dette i Jisreel.
16Jehu red, vendte seg mot Jisreel, for Joram lå der. Ahasja, Juda konge, hadde dratt ned for å besøke Joram.
17Vakttårnet i Jisreel hadde en vakt som så Jehus følge komme og sa: Jeg ser en flokk. Joram sa: Send en rytter for å møte dem og spørre: Kommer dere med fred?
18Rytteren red ut mot ham og sa: Kongen spør: Kommer dere med fred? Jehu svarte: Hva angår det deg om fred? Bli med meg. Vakten meldte: Budbringeren nådde dem, men kommer ikke tilbake.
19Joram sendte en annen rytter, som kom til dem og sa: Kongen spør: Er det fred? Jehu svarte: Hva angår det deg om fred? Bli med meg.
20Vakten meldte: Han kom til dem, men kommer ikke tilbake, og det kjører som Jehu, Nimsis sønn, for han kjører som en galning.
21Joram befalte: Spenn for vognen! Og de spente for hans vogn. Joram, Israels konge, og Ahasja, Juda konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu, og de møtte ham ved Nabots jorde i Jisreel.