2 Kongebok 2:21
Han gikk ut til vannkilden, kastet saltet i vannet og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Det skal ikke mer komme død eller ufruktbarhet fra det.
Han gikk ut til vannkilden, kastet saltet i vannet og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Det skal ikke mer komme død eller ufruktbarhet fra det.
Han gikk ut til vannkilden, kastet saltet i og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt; herfra skal det ikke lenger komme død eller ufruktbarhet.
Så gikk han ut til vannkilden og kastet saltet der. Han sa: "Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Herfra skal det ikke mer komme død eller barnløshet."
Han gikk ut til kilden, kastet saltet i og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Herfra skal det ikke lenger komme død og barnløshet.
Så gikk han ut til kilden, kastet saltet ned i den og sa: 'Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet rent; det skal ikke lenger forårsake død eller ufruktbarhet.'
Han gikk ut til vannkilden og kastet salt i den og sa: "Så sier Herren, Jeg har helbredet disse vannene; det skal ikke være mer død eller ufruktbarhet fra dem."
Så gikk han ut til kilden og kastet saltet i vannet, og sa: «Slik sier Herren, jeg har helbredet dette vannet; det skal ikke lenger være død eller øde land fra nå av.»
Da gikk han til kilden og kastet det i vannet og sa: "Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Det skal ikke mer komme død og ufruktbarhet fra det."
gikk han ut til vannkilden, kastet saltet i den og sa: «Så sier HERREN: Jeg har gjort disse vannene friske; det skal ikke mer komme død eller ubær høst fra dem.»
Han gikk ut til kilden, kastet salt i vannet og sa: «Slik sier HERREN: Jeg har helbredet disse vann; herfra skal det ikke lenger være død eller øde land.»
gikk han ut til vannkilden, kastet saltet i den og sa: «Så sier HERREN: Jeg har gjort disse vannene friske; det skal ikke mer komme død eller ubær høst fra dem.»
Så gikk han ut til vannkilden, kastet salt i den og sa: «Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Aldri igjen skal det forårsake død eller ufruktbarhet.»
Then he went out to the spring and threw the salt into it, saying, 'This is what the LORD says: I have healed this water. Never again will it cause death or make the land unproductive.'
Så gikk han til kildens utspring, kastet saltet i den og sa: "Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Aldri mer skal det føre til død eller ufruktbarhet."
And he went forth unto the spring of the waters, and cast the salt in there, and said, Thus saith the LORD, I have healed these waters; there shall not be from thence any more death or barren land.
Han gikk ut til kilden, kastet salt i den og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet trygt; det skal heretter ikke være død eller ufruktbar jord der.
And he went forth to the spring of the waters, and cast the salt in there, and said, Thus says the LORD, I have healed these waters; there shall not be from here any more death or barren land.
And he went forth unto the spring of the waters, and cast the salt in there, and said, Thus saith the LORD, I have healed these waters; there shall not be from thence any more death or barren land.
Han gikk ut til vannkilden, kastet saltet i den, og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt; det skal ikke lenger forårsake død eller ufruktbarhet.
Han gikk ut til kilden for vannet, kastet salt i det og sa: 'Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt; det skal ikke lenger komme død og sterilitet derfra.'
Han gikk ut til kilden av vannet, kastet salt i den og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt, det skal ikke mer komme død eller ufruktbarhet derfra.
Så gikk han ut til kilden for vannet, strødde salt i den og sa: Herren sier: Nå har jeg gjort dette vannet friskt, og det skal ikke lenger føre til død eller ufruktbarhet.
And he went forth{H3318} unto the spring{H4161} of the waters,{H4325} and cast{H7993} salt{H4417} therein, and said,{H559} Thus saith{H559} Jehovah,{H3068} I have healed{H7495} these waters;{H4325} there shall not be from thence any more death{H4194} or miscarrying.{H7921}
And he went forth{H3318}{(H8799)} unto the spring{H4161} of the waters{H4325}, and cast{H7993}{(H8686)} the salt{H4417} in there, and said{H559}{(H8799)}, Thus saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068}, I have healed{H7495}{(H8765)} these waters{H4325}; there shall not be from thence any more death{H4194} or barren{H7921}{(H8764)} land.
Then wete he forth vnto the well of water, and cast the salt therin, & sayde: Thus sayeth the LORDE: I haue healed this water: from hence forth shal there no deed ner vnfrutefulnes come of it.
And he went vnto the spring of the waters, and cast there the salt, and said, Thus saith the Lorde, I haue healed this water: death shall no more come thereof, neither barennesse to the ground.
And he went vnto the spring of the waters, and cast the salt in thyther, and saide, thus saith the Lord: I haue healed these waters, there shall not come hencefoorth either death or barennesse.
And he went forth unto the spring of the waters, and cast the salt in there, and said, Thus saith the LORD, I have healed these waters; there shall not be from thence any more death or barren [land].
He went forth to the spring of the waters, and cast salt therein, and said, Thus says Yahweh, I have healed these waters; there shall not be from there any more death or miscarrying.
and he goeth out unto the source of the waters, and casteth there salt, and saith, `Thus said Jehovah, I have given healing to these waters; there is not thence any more death and sterility.'
And he went forth unto the spring of the waters, and cast salt therein, and said, Thus saith Jehovah, I have healed these waters; there shall not be from thence any more death or miscarrying.
And he went forth unto the spring of the waters, and cast salt therein, and said, Thus saith Jehovah, I have healed these waters; there shall not be from thence any more death or miscarrying. [
Then he went out to the spring from which the water came, and put salt in it, and said, The Lord says, Now I have made this water sweet; no longer will it be death-giving or unfertile.
He went out to the spring of the waters, and threw salt into it, and said, "Thus says Yahweh, 'I have healed these waters. There shall not be from there any more death or miscarrying.'"
He went out to the spring and threw the salt in. Then he said,“This is what the LORD has said,‘I have purified this water. It will no longer cause death or fail to produce crops.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Så ble vannet friskt til denne dag, etter Elisjas ord som han hadde talt.
18 Da de vendte tilbake til Elisja, som hadde blitt i Jeriko, sa han til dem: Sa jeg ikke at dere ikke skulle gå?
19 Mennene i byen sa til Elisja: Herre, byen ligger godt til, som du ser, men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.
20 Han sa: Hent meg en ny skål og legg salt i den. Så hentet de den til ham.
11 Men sumpene og myrene vil ikke bli friske; de skal være gitt til salt.
8 Han sa til meg: "Dette vannet renner mot østlige områder, flyter ned i Araba og når havet. Når det renner ut i havet, blir vannet friskt."
13 Så tok han opp Elias kappe som hadde falt av ham, vendte tilbake, og ble stående ved bredden av Jordan.
14 Han tok Elias kappe som hadde falt av ham, slo vannet og sa: Hvor er Herren, Elias' Gud? Han slo vannet, og det delte seg til begge sider, og Elisja gikk over.
9 Så kom Naaman med sine hester og sin vogn og stilte seg ved døren til Elisas hus.
10 Elisa sendte en budbringer til ham og sa: "Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal huden din bli frisk igjen, og du skal bli ren."
11 Naaman ble sint og dro bort og sa: "Jeg trodde at han skulle komme ut til meg, stå der og påkalle Herrens navn, svinge hånden over stedet og helbrede spedalskheten.
12 Er ikke elvene Abana og Farpar i Damaskus bedre enn alle vannene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Og han vendte seg bort i sinne.
13 Hans tjenere kom til ham og sa: "Far, hvis profeten hadde bedt deg om å gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han sier: 'Vask deg, så blir du ren!'"
14 Da gikk han ned og dyppet seg sju ganger i Jordan, slik Guds mann hadde sagt, og huden ble frisk igjen som huden til en ungdom, og han ble ren.
15 Han vendte tilbake til Guds mann, han og hele hans følge, og sto foran ham og sa: "Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden unntatt i Israel. Vennligst ta imot en gave fra din tjener."
10 Elisa svarte: Gå og si til ham: Du kommer ikke til å bli frisk. For Herren har vist meg at han kommer til å dø.
35 Vannet fløt rundt alteret, og han fylte også rennen med vann.
41 Elisa sa: Hent mel! Han kastet det i gryten og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Da var det ikke lenger noe farlig i gryten.
8 Elias tok sin kappe, rullet den sammen, slo på vannet, og det delte seg til begge sider, slik at de gikk over på tørt land.
17 Etter dette ble sønnen til kvinnen som bodde der, alvorlig syk, og sykdommen ble så alvorlig at han til slutt ikke lenger pustet.
14 Hasael dro fra Elisa og kom tilbake til sin herre. Kongen spurte: Hva sa Elisa til deg? Hasael svarte: Han sa at du sikkert kommer til å leve.
2 Herrens ord kom til ham og sa:
25 Derfra dro han til Karmelfjellet, og derfra vendte han tilbake til Samaria.
20 Elisa døde, og de gravla ham; og Moabs tropper kom inn i landet ved årsskiftet.
21 Det skjedde at de gravla en mann, og se, da de så troppen, kastet de mannen i Elisas grav; og da mannen kom ned og rørte ved Elisas ben, ble han levende og reiste seg på føttene.
11 Josjafat spurte: Finnes det en Herrens profet her, så vi kan spørre Herren gjennom ham? Da svarte en av Israels konges tjenere: Her er Elisa, Safats sønn, som pleide Elias.
16 Han sa: Så sier Herren: Grav grøfter på grøfter i denne dalen.
5 Han gikk og gjorde som Herren hadde sagt, og han ble ved bekken Krit, øst for Jordan.
32 Da Elisa kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.
6 Han overleverte brevet til Israels konge, og der sto det: "Når du mottar dette brevet, skal du vite at jeg har sendt min tjener Naaman til deg, slik at du kan helbrede ham fra hans spedalskhet."
20 Han ropte til Herren og sa: "Herre, min Gud, har du også ført ulykke over denne enken som jeg bor hos, ved å drepe hennes sønn?"
21 Så strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: "Herre, min Gud, la dette barnets sjel vende tilbake til ham."
31 Han sa: Måtte Gud gjøre mot meg og enda mer, om hodet til Elisa, Safats sønn, skal få stå på ham i dag.
25 Så ropte han til Herren, og Herren viste ham et tre. Han kastet det i vannet, og vannet ble søtt. Der satte han dem lover og regler, og det var der han satte dem på prøve.
23 Presten skal skrive disse forbannelsene på en bokrull og vaske dem bort med det bitre vannet.
3 Hun sa til sin frue: "Å, om bare min herre kunne komme i møte med profeten i Samaria, da ville han bli helbredet fra sin spedalskhet."
4 Naaman gikk og fortalte dette til sin herre og sa: "Slik og slik har piken fra Israels land sagt."
27 Derfor skal Naamans spedalskhet stå fast ved deg og dine etterkommere for alltid." Og han gikk ut fra Elisa, spedalsk som snø.
4 Elias sa til ham: Elisja, kjære venn, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de kom til Jeriko.
34 et fruktbart land til saltørken på grunn av ondskapens skyld hos dem som bodde der.
20 Om morgenen, ved det tidspunkt offeret blir brakt fram, kom det vann fra Edoms vei, og landet ble fylt med vann.
1 Elisa snakket til kvinnen hvis sønn han hadde brakt tilbake til livet. Han sa: Forbered deg og dra bort, du og din husstand, og bli en fremmed hvor du kan. For Herren har varslet om en hungersnød som skal komme over landet i syv år.
8 Herrens ord kom til ham og sa:
2 Elias sa til Elisja: Vær så snill, bli her, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja svarte: Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de dro ned til Betel.
23 Elias tok barnet og førte ham ned fra rommet til huset og ga ham til hans mor. Elias sa: "Se, din sønn lever."
17 Da sa Naaman: "Hvis ikke, så la din tjener få ta med to muldyrs last med jord, for din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.
15 Elisa sa til ham: Ta bue og piler; og han tok bue og piler.