2 Samuelsbok 12:19
Men David så sine tjenere hviske sammen, og han skjønte at barnet var dødt. David spurte sine tjenere: Er barnet dødt? De svarte: Ja, det er dødt.
Men David så sine tjenere hviske sammen, og han skjønte at barnet var dødt. David spurte sine tjenere: Er barnet dødt? De svarte: Ja, det er dødt.
Men da David så at tjenerne hans hvisket seg imellom, forsto han at barnet var dødt. David sa da til sine tjenere: Er barnet dødt? De svarte: Det er dødt.
Men David merket at tjenerne hvisket seg imellom, og David forsto at barnet var dødt. David spurte sine tjenere: Er barnet dødt? De svarte: Ja, det er dødt.
Da David så at tjenerne hans hvisket seg imellom, forsto han at barnet var dødt. David sa til tjenerne sine: Er barnet dødt? De sa: Han er død.
Men da David så at tjenerne hvisket sammen, forsto han at barnet var dødt. Han spurte dem: 'Er barnet dødt?' De svarte: 'Ja, det er dødt.'
Da David så at hans tjenere hvisket sammen, forsto David at barnet var dødt. Og David sa til sine tjenere: "Er barnet dødt?" Og de svarte: "Ja, det er dødt."
Men da David så at tjenestene hans hvisket, innså David at barnet var dødt. Derfor sa David til tjenestene sine: Er barnet dødt? Og de svarte: Det er dødt.
Men da David så at tjenerne hvisket sammen, forsto han at barnet var dødt. David spurte sine tjenere: 'Er barnet dødt?' De svarte: 'Ja, han er død.'
Men da David så at tjenerne hans hvisket sammen, forsto David at barnet var dødt. Da spurte David tjenerne sine: Er barnet dødt? De svarte: Ja, det er dødt.
David noticed that his attendants were whispering among themselves, and he realized that the child was dead. 'Is the child dead?' he asked. 'Yes,' they replied, 'he is dead.'
Men da David hørte sine tjenere hviske, forsto han at barnet var dødt; han spurte dem: «Er barnet dødt?» Og de svarte: «Det er dødt.»
Men da David så at tjenerne hans hvisket sammen, forsto David at barnet var dødt. Da spurte David tjenerne sine: Er barnet dødt? De svarte: Ja, det er dødt.
Men da David så at tjenerne hvisket sammen, forsto han at barnet var dødt. David spurte sine tjenere: «Er barnet dødt?» De svarte: «Ja, det er dødt.»
Da David så at tjenerne hans hvisket sammen, forsto han at gutten var død. David spurte tjenerne sine: 'Er gutten død?' De svarte: 'Ja, han er død.'
But when David saw that his servants whispered, David perceived that the child was dead: therefore David said unto his servants, Is the child dead? And they said, He is dead.
Da David så at tjenerne hans hvisket sammen, skjønte han at barnet var dødt. David sa til sine tjenere: Er barnet dødt? Og de svarte: Det er dødt.
But when David saw his servants whispering, he perceived the child was dead: therefore David said to his servants, Is the child dead? They said, He is dead.
But when David saw that his servants whispered, David perceived that the child was dead: therefore David said unto his servants, Is the child dead? And they said, He is dead.
Men da David så at hans tjenere hvisket til hverandre, forstod han at barnet var dødt. David sa til sine tjenere: «Er barnet dødt?» De svarte: «Ja, det er dødt.»
Da David så at tjenerne hans hvisket sammen, forstod han at barnet var dødt. David spurte sine tjenere: «Er barnet dødt?» De svarte: «Ja, det er dødt.»
Men da David så at hans tjenere hvisket sammen, forsto David at barnet var dødt. David sa til sine tjenere: Er barnet dødt? Og de sa: Han er død.
Men da David så at tjenerne hvisket sammen, forstod han at barnet var dødt. Han spurte: Er barnet dødt? De svarte: Ja, det er dødt.
But when David{H1732} saw{H7200} that his servants{H5650} were whispering{H3907} together, David{H1732} perceived{H995} that the child{H3206} was dead;{H4191} and David{H1732} said{H559} unto his servants,{H5650} Is the child{H3206} dead?{H4191} And they said,{H559} He is dead.{H4191}
But when David{H1732} saw{H7200}{(H8799)} that his servants{H5650} whispered{H3907}{(H8693)}, David{H1732} perceived{H995}{(H8799)} that the child{H3206} was dead{H4191}{(H8804)}: therefore David{H1732} said{H559}{(H8799)} unto his servants{H5650}, Is the child{H3206} dead{H4191}{(H8804)}? And they said{H559}{(H8799)}, He is dead{H4191}{(H8804)}.
And Dauid sawe that his seruauntes made a whisperinge together, and perceaued that the childe was deed, and sayde vnto his seruauntes: Is the childe deed? They sayde: Yee.
But when Dauid sawe that his seruantes whispered, Dauid perceiued that the childe was dead: therefore Dauid sayde vnto his seruants, Is the childe dead? And they sayd, He is dead.
But Dauid seing his seruautes whispering, perceaued that the childe was dead: & Dauid said vnto his seruauntes, Is the childe dead? They saide: He is dead.
But when David saw that his servants whispered, David perceived that the child was dead: therefore David said unto his servants, Is the child dead? And they said, He is dead.
But when David saw that his servants were whispering together, David perceived that the child was dead; and David said to his servants, Is the child dead? They said, He is dead.
And David seeth that his servants are whispering, and David understandeth that the lad is dead, and David saith unto his servants, `Is the lad dead?' and they say, `Dead.'
But when David saw that his servants were whispering together, David perceived that the child was dead; and David said unto his servants, Is the child dead? And they said, He is dead.
But when David saw that his servants were whispering together, David perceived that the child was dead; and David said unto his servants, Is the child dead? And they said, He is dead.
But when David saw that his servants were talking together quietly, he was certain that the child was dead: and he said to his servants, Is the child dead? and they said, He is.
But when David saw that his servants were whispering together, David perceived that the child was dead; and David said to his servants, "Is the child dead?" They said, "He is dead."
When David saw that his servants were whispering to one another, he realized that the child was dead. So David asked his servants,“Is the child dead?” They replied,“Yes, he’s dead.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Også Herren har tatt bort din synd. Du skal ikke dø.
14 Men siden du har fått Herrens fiender til å håne ved denne handlingen, skal dessuten det barnet som er født til deg, dø.
15 Så gikk Natan hjem, og Herren rammet barnet som Urias kone hadde født til David, så det ble alvorlig sykt.
16 David ba til Gud for barnet. Han fastet strengt og tilbrakte natten liggende på jorden.
17 De eldste i hans hus reiste seg for å få ham til å reise seg fra jorden, men han ville ikke, og han spiste ikke sammen med dem.
18 På den sjuende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, da barnet levde, talte vi til ham, og han hørte ikke på oss. Hvordan kan vi nå si til ham at barnet er dødt uten at det volder ham smerte?
20 Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og byttet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så vendte han hjem, ba om mat, og spiste.
21 Hans tjenere spurte ham: Hva slags handling er dette du har gjort? Da barnet levde, fastet og gråt du for det. Nå, da det er dødt, står du opp og spiser.
22 Han svarte: Mens barnet levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem vet? Kanskje vil Herren være nådig mot meg, så barnet kan leve.
23 Men nå som det er dødt, hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg få det tilbake igjen? Jeg skal gå til det, men det kommer ikke tilbake til meg.
24 Deretter trøstet David Batseba, sin kone. Han gikk inn til henne, og hun fødte en sønn, og han kalte ham Salomo. Herren elsket ham.
31 Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det kom ingen lyd eller tegn til liv. Han gikk tilbake og møtte Elisa og sa til ham: Gutten har ikke våknet.
32 Da Elisa kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.
4 David spurte ham: Hva har skjedd? Fortell meg det. Han sa: Folket har flyktet fra slagmarken, mange av folket har falt og er døde, og Saul og Jonathan, hans sønn, er også døde.
5 David spurte den unge mannen som ga ham nyheten: Hvordan vet du at Saul og Jonathan, hans sønn, er døde?
19 'Denne kvinnens sønn døde om natten fordi hun la seg på ham.'
20 'Hun sto opp midt på natten, tok min sønn fra min side mens din tjenestekvinne sov, og la ham i armene sine. Så la hun den døde sønnen i min arm.'
21 'Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, så jeg at han var død. Da jeg gransket nærmere, oppdaget jeg at det ikke var min sønn som jeg hadde født.'
22 Den andre kvinnen sa: 'Det er ikke sant! Den levende er min sønn, og den døde er din.' Den første kvinnen svarte: 'Nei! Den døde er din sønn, den levende er min.' Slik kranglet de foran kongen.
23 Kongen sa: 'Den ene sier: Dette er min sønn, den levende, og den døde er din. Den andre sier: Nei, den døde er din sønn, og den levende er min.'
15 David kalte på en av de unge mennene og sa: Kom fram, slå ham ihjel! Og han drepte ham.
39 Og kong David ønsket å reise ut til Absalom, for han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.
36 Da han hadde sagt dette, så kom kongens sønner, gråtende høyt, og kongen og alle tjenerne hans gråt med en svært stor gråt.
12 Gjør deg klar, gå til ditt hus; når dine føtter trer inn i byen, skal barnet dø.
30 Mens de var på vei, kom ryktene til David at Absalom hadde slått alle kongens sønner, uten at det var én igjen.
31 Kongen reiste seg, rev klærne sine, la seg på jorden, og alle tjenerne sto rundt ham med revne klær.
16 Kongen sa: "Akimelek, du skal dø, du og hele din fars slekt."
17 Kongen sa til vaktene som stod omkring ham: "Vendt dere mot Herrens prester og slå dem i hjel, for deres hånd er også med David. De visste at han flyktet, men varslet meg ikke." Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden for å slå Herrens prester.
24 Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
26 Da Urias kone hørte at Uria, mannen hennes, var død, sørget hun over sin herre.
27 Da sørgetiden var over, hentet David henne hjem til huset sitt, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
10 Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i krigen. Hvorfor henger dere der og gjør ingenting for å få kongen tilbake?
19 Han sa til faren: Hodet mitt, hodet mitt! Faren sa til en av guttene: Bær ham til moren hans.
20 Han bar gutten til moren, og han satt på fanget hennes til midt på dagen, da døde han.
20 Men Joab sa til ham: Du skal ikke bringe nyheten i dag. En annen dag kan du gjøre det, men i dag er det ikke en god nyhet, fordi kongens sønn er død.
12 Davids menn snudde om og gikk tilbake, og de fortalte ham alt som hadde blitt sagt.
1 Saul snakket med sønnen Jonathan og alle tjenerne sine om å drepe David, men Jonathan, som var Sauls sønn, hadde stor glede i David.
20 Han ropte til Herren og sa: "Herre, min Gud, har du også ført ulykke over denne enken som jeg bor hos, ved å drepe hennes sønn?"
14 Da Saul sendte menn for å hente David, sa hun: Han er syk.
15 Da sendte Saul mennene tilbake for å se David og sa: Ta han med til meg i sengen, så vi kan drepe ham.
39 Jesus gikk inn og sa til dem: Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.
27 Er dette noe min herre kongen har bestemt uten å fortelle det til oss, om hvem som skal sitte på tronen etter ham?
4 Kongen dekket til ansiktet og ropte høyt: Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!
1 Joab ble informert: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
2 Seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for de hørte at kongen var bedrøvet over sin sønn.
17 Jeroboams kone gjorde seg klar, dro og kom til Tirsa. Da hun kom på dørterskelen av huset, døde gutten.
33 Så legg ikke hjertet ditt i de ordene, min herre konge, at alle kongens sønner er døde; bare Amnon er død.
1 Kong David var blitt gammel, kommet til høy alder, og de dekket ham med klær, men han ble ikke varm.
7 Hvis han sier: Det er bra, så er det godt med din tjener. Men hvis han blir sint, vet du at han er fast bestemt på å gjøre noe ondt.
20 Mens hun døde, sa kvinnene rundt henne: «Frykt ikke, du har født en sønn.» Men hun svarte ikke og tok det ikke til seg.