2 Samuelsbok 13:2
Amnon ble så bekymret at han ble syk på grunn av Tamar, sin søster, for hun var jomfru, og det virket vanskelig for Amnon å gjøre noe med det.
Amnon ble så bekymret at han ble syk på grunn av Tamar, sin søster, for hun var jomfru, og det virket vanskelig for Amnon å gjøre noe med det.
Amnon ble så fortvilet at han ble syk for sin søster Tamar; for hun var jomfru, og Amnon syntes det var umulig for ham å gjøre noe med henne.
Amnon var så plaget for Tamar, sin søster, at han ble syk; for hun var jomfru, og det syntes Amnon umulig å gjøre noe med henne.
Amnon var så tynget at han gjorde seg syk for Tamars skyld, sin søster. Hun var nemlig jomfru, og det virket umulig for Amnon å gjøre noe med henne.
Amnon ble så besatt av sin søster Tamar at han faktisk ble syk av lengsel etter henne, for hun var en jomfru, og det virket umulig for Amnon å få henne.
Amnon ble så plaget at han ble syk på grunn av sin søster Tamar, for hun var jomfru, og det virket umulig for Amnon å gjøre noe med henne.
Amnon var så plaget av lengsel etter sin søster Tamar at han ble syk; for hun var jomfru, og Amnon syntes det var vanskelig å gjøre noe med henne.
Amnon ble så trenges å bli syk på grunn av sin søster Tamar, for hun var jomfru, og det virket umulig for Amnon å gjøre noe med det.
Amnon ble så plaget av forelskelsen at han ble syk på grunn av sin søster Tamar, for hun var jomfru. Det virket umulig for Amnon å gjøre noe med dette.
Og Amnon ble så plaget at han ble syk av begjæret etter sin søster Tamar, for hun var jomfru; og Amnon følte at det ville være vanskelig for ham å handle med henne.
Amnon ble så plaget av forelskelsen at han ble syk på grunn av sin søster Tamar, for hun var jomfru. Det virket umulig for Amnon å gjøre noe med dette.
Amnon var så plaget at han gjorde seg syk på grunn av sin søster Tamar. For hun var jomfru, og det virket umulig i Amnons øyne å gjøre noe med det.
Amnon was so distressed about his sister Tamar that he made himself sick, for she was a virgin, and it seemed impossible for him to do anything to her.
Amnon var så besatt av sin søster Tamar at han ble syk av kjærlighet fordi hun var jomfru, og det virket umulig for ham å få henne til å gjøre noe med ham.
And Amnon was so vexed, that he fell sick for his sister Tamar; for she was a virgin; and Amnon thought it hard for him to do any thing to her.
Amnon ble så oppsatt at han ble syk på grunn av sin søster Tamar, for hun var jomfru, og det var vanskelig for Amnon å gjøre noe med det.
And Amnon was so troubled, that he became sick for his sister Tamar; for she was a virgin; and Amnon thought it hard to do anything to her.
And Amnon was so vexed, that he fell sick for his sister Tamar; for she was a virgin; and Amnon thought it hard for him to do any thing to her.
Amnon var så plaget at han ble syk på grunn av sin søster Tamar; for hun var jomfru, og det virket vanskelig for Amnon å gjøre noe med henne.
Amnon var så besatt av Tamar, sin søster, at han ble syk, for hun var jomfru, og det virket umulig for Amnon å gjøre noe med henne.
Amnon hadde det så vondt at han ble syk på grunn av sin søster Tamar; for hun var jomfru, og det virket umulig for Amnon å gjøre noe med henne.
Han var så forelsket at han ble syk på grunn av sin søster Tamar, for hun var jomfru, og det syntes vanskelig for Amnon å gjøre noe med henne.
And Ammon was in greate combraunce, in so moch that he was euen sicke, because of Thamar his sister. For she was a virgin, and Ammon thoughte it shulde beharde for him to do eny thinge vnto her.
And Amnon was so sore vexed, that he fell sicke for his sister Tamar: for she was a virgin, and it seemed hard to Amnon to doe any thing to her.
And he was so sore vexed, that he fell sycke for his sister Thamar: for she shas a virgin, and he thought it hard for him to do any thing to her.
And Amnon was so vexed, that he fell sick for his sister Tamar; for she [was] a virgin; and Amnon thought it hard for him to do any thing to her.
Amnon was so vexed that he fell sick because of his sister Tamar; for she was a virgin; and it seemed hard to Amnon to do anything to her.
And Amnon hath distress -- even to become sick, because of Tamar his sister, for she `is' a virgin, and it is hard in the eyes of Amnon to do anything to her.
And Amnon was so vexed that he fell sick because of his sister Tamar; for she was a virgin; and it seemed hard to Amnon to do anything unto her.
And Amnon was so vexed that he fell sick because of his sister Tamar; for she was a virgin; and it seemed hard to Amnon to do anything unto her.
And he was so deeply in love that he became ill because of his sister Tamar; for she was a virgin, and so it seemed hard to Amnon to do anything to her.
Amnon was so troubled that he fell sick because of his sister Tamar; for she was a virgin; and it seemed hard to Amnon to do anything to her.
But Amnon became frustrated because he was so lovesick over his sister Tamar. For she was a virgin, and to Amnon it seemed out of the question to do anything to her.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter dette skjedde det at Absalom, sønnen til David, hadde en vakker søster som hette Tamar, og Amnon, sønnen til David, var forelsket i henne.
3Men Amnon hadde en venn ved navn Jonadab, sønnen til Davids bror Simea, og Jonadab var en svært klok mann.
4Han sa til ham: Hvorfor blir du så mager dag etter dag, du kongens sønn? Kan du ikke fortelle meg noe? Amnon sa til ham: Jeg elsker Tamar, søsteren til Absalom, min bror.
5Jonadab sa til ham: Legg deg i sengen og lat som du er syk; når faren din kommer for å besøke deg, si til ham: Kjære, la Tamar, søsteren min, komme og gi meg noe å spise og lage mat foran øynene mine, så jeg kan se det og spise av hånden hennes.
6Så Amnon la seg ned og gjorde seg syk; da kongen kom for å besøke ham, sa Amnon til kongen: Kjære, la Tamar, søsteren min, komme og lage to kaker foran øynene mine, så jeg kan spise av hånden hennes.
7Da sendte David bud til Tamar, og sa til henne: Kjære, gå til Amnons hus, din bror, og lag mat til ham.
8Tamar gikk til Amnons hus, til sin bror, og han lå der. Hun tok deig, eltet og lagde kaker foran øynene hans, og stekte kakene.
9Hun tok pannen og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Da sa Amnon: Send alle ut fra meg; og alle som var der med ham, gikk ut.
10Amnon sa til Tamar: Bær maten inn på rommet, så jeg kan spise av hånden din; så tok Tamar kakene hun hadde laget og bar dem inn til Amnon, sin bror, på rommet.
11Da hun kom nær for å la ham spise, grep han tak i henne og sa: Kom, min søster, ligg med meg.
12Hun svarte: Nei, bror, krenk meg ikke, for en slik skam er det ikke lov å gjøre i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen.
13Hva med meg, hvor skal jeg gå med min skam? Og du, du vil bli som en av dårene i Israel. Snakk nå heller med kongen, for han nekter deg ikke meg.
14Men han ville ikke høre på henne og var sterkere enn hun; han krenket henne og lå med henne.
15Senere hatet Amnon henne med et intenst hat; dette hatet han nå følte for henne var sterkere enn den kjærligheten han hadde hatt for henne. Amnon sa til henne: Stå opp, gå din vei.
16Hun svarte: Nei, å sende meg bort nå er enda verre enn den ondskapen du allerede har gjort mot meg. Men han ville ikke høre.
18Hun hadde på seg en fargerik kappe, for slik kledde kongens døtre seg mens de var jomfruer. Tjeneren hans kastet henne ut og låste døren etter henne.
19Tamar tok aske på hodet sitt, rev i stykker kappen hun hadde på seg, la hånden på hodet sitt og gikk gråtende av sted.
20Absalom, broren hennes, spurte henne: Har din bror Amnon vært hos deg? Nå, min søster, vær stille, han er din bror; ta ikke dette til hjertet. Så ble Tamar boende alene i huset til Absalom, sin bror.
21Da kong David hørte om alt dette, ble han svært sint.
22Men Absalom snakket hverken vondt eller godt med Amnon, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde krenket Tamar, søsteren hans.
26Absalom sa: Hvis du ikke vil, la i det minste Amnon, min bror, gå med oss; kongen spurte: Hvorfor skal han gå med deg?
27Absalom ba så innstendig at han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28Absalom instruerte tjenerne sine: Når Amnons hjerte er gledet av vinen, og jeg sier til dere: Slå Amnon og drep ham, vær da ikke redde; jeg har beordret det. Vær modige og vis dere som sterke menn.
29Så gjorde Absaloms tjenere som han hadde sagt om Amnon; da reiste alle kongens sønner seg, sprang på sine muldyr og flyktet.
30Mens de var på vei, kom ryktene til David at Absalom hadde slått alle kongens sønner, uten at det var én igjen.
31Kongen reiste seg, rev klærne sine, la seg på jorden, og alle tjenerne sto rundt ham med revne klær.
32Jonadab, sønnen til Simea, Davids bror, sa: Min herre, si ikke at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner, bare Amnon er død; for dette har Absalom planlagt fra den dagen han krenket Tamar, hans søster.
33Så legg ikke hjertet ditt i de ordene, min herre konge, at alle kongens sønner er døde; bare Amnon er død.
27Absalom fikk tre sønner og en datter ved navn Tamar. Hun var en kvinne med et vakkert utseende.
39Og kong David ønsket å reise ut til Absalom, for han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.
2David fikk sønner født i Hebron. Hans førstefødte var Amnon, med Ahinoam fra Jisreel,
36Hun sa til ham: Min far, har du åpnet munnen din til Herren, gjør med meg som du har sagt, siden Herren hevnet deg på dine fiender, ammonittene.
37Hun sa til faren: Gi meg denne nåde: Gi meg to måneder, så jeg kan gå i fjellene og sørge over min jomfruelighet, jeg og mine venninner.
3og for sin søster, som er jomfru, og som står ham nær, og som ikke har vært gift; over henne kan han gjøre seg uren.
9Disse var alle Davids sønner, i tillegg til sønner med hans medhustruer, og Tamar, deres søster.
16Da hun plaget ham hver dag med sine ord og presset ham hardt, ble han så lei at han kunne dø.
1Kong David var blitt gammel, kommet til høy alder, og de dekket ham med klær, men han ble ikke varm.
2Da sa tjenerne hans til ham: La oss finne en ung jente, en jomfru, som kan være ved kongens side for å pleie ham og holde ham varm.
15Så gikk Natan hjem, og Herren rammet barnet som Urias kone hadde født til David, så det ble alvorlig sykt.
21Akitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han lot bli for å ta vare på huset, så skal hele Israel høre at du har gjort deg hatet av din far, og de som er med deg, skal få større mot.
22De satte opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for øynene på hele Israel.
17Hvis en mann tar sin søster, enten fars datter eller mors datter, og ser hennes nakenhet, og hun ser hans nakenhet, er det en skam. De skal utryddes for øynene på folket; han har avdekket sin søsters nakenhet, han skal bære sin skyld.
18Da hun åpenbarte sitt horeri og sin skam, vendte også min sjel seg bort fra henne, som den hadde vendt seg fra søsteren hennes.
22Forbannet er den som ligger med sin søster, enten det er datteren til hans far eller hans mor; og hele folket skal si: Amen!
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, Ammihuds sønn, kongen av Gesur, og han (David) sørget over sønnen sin alle dagene.
11Juda sa da til sin svigerdatter Tamar: «Bo som enke i din fars hus inntil min sønn Sela blir voksen.» Han tenkte: «Ellers vil også han dø, lik som sine brødre.» Så gikk Tamar og bodde i sin fars hus.
27Da sørgetiden var over, hentet David henne hjem til huset sitt, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
2Da så Sichem, sønn av hevitten Hamor som var høvding i landet, henne. Han tok henne, lå med henne og krenket henne.
2Hennes far sa: Jeg trodde bestemt at du hatet henne, så jeg ga henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster bedre enn henne? Vennligst, la henne bli din istedenfor denne.
4David sendte bud etter henne, og da hun kom til ham, lå han med henne. Hun hadde akkurat renset seg fra sin urenhet, og så dro hun tilbake til huset sitt.