2 Samuelsbok 13:37

Modernisert Norsk Bibel 1866

Men Absalom flyktet og dro til Talmai, Ammihuds sønn, kongen av Gesur, og han (David) sørget over sønnen sin alle dagene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 3:3 : 3 den andre var Kileab, sønn av Abigail, kona til Nabal fra Karmel, og den tredje var Absalom, sønn av Maaka, datter av kong Talmai av Gesjur,
  • 2 Sam 13:34 : 34 Men Absalom flyktet. Skiltvaktens unge mann så opp og så en stor flokk komme nedover veien, samme vei som han selv kom.
  • 2 Sam 14:23 : 23 Joab dro av gårde til Gesur og førte Absalom til Jerusalem.
  • 2 Sam 14:32 : 32 Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. La meg nå få se kongens ansikt. Om det er noen skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
  • 1 Krøn 3:2 : 2 Den tredje var Absalom, sønn av Maaka, datter av Talmai, kongen av Gesjur; den fjerde var Adonja, sønn av Haggit.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    38Da Absalom hadde flyktet og var reist til Gesur, ble han der i tre år.

    39Og kong David ønsket å reise ut til Absalom, for han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.

  • 36Da han hadde sagt dette, så kom kongens sønner, gråtende høyt, og kongen og alle tjenerne hans gråt med en svært stor gråt.

  • 82%

    32Kongen spurte kusjitten: Er det bra med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte alle min herre kongens fiender, alle som reiser seg mot deg for å gjøre ondt, bli som den unge mannen!

    33Da ble kongen dypt beveget. Han gikk opp til rommet over porten og gråt mens han gikk. Han sa: Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!

  • 81%

    1Joab ble informert: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.

    2Seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for de hørte at kongen var bedrøvet over sin sønn.

    3Folket snek seg inn i byen den dagen, som folk som er skamfulle etter flukt fra slaget.

    4Kongen dekket til ansiktet og ropte høyt: Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!

  • 79%

    29Så gjorde Absaloms tjenere som han hadde sagt om Amnon; da reiste alle kongens sønner seg, sprang på sine muldyr og flyktet.

    30Mens de var på vei, kom ryktene til David at Absalom hadde slått alle kongens sønner, uten at det var én igjen.

    31Kongen reiste seg, rev klærne sine, la seg på jorden, og alle tjenerne sto rundt ham med revne klær.

    32Jonadab, sønnen til Simea, Davids bror, sa: Min herre, si ikke at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner, bare Amnon er død; for dette har Absalom planlagt fra den dagen han krenket Tamar, hans søster.

    33Så legg ikke hjertet ditt i de ordene, min herre konge, at alle kongens sønner er døde; bare Amnon er død.

    34Men Absalom flyktet. Skiltvaktens unge mann så opp og så en stor flokk komme nedover veien, samme vei som han selv kom.

  • 24David kom til Mahanajim mens Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.

  • 75%

    23To år senere hadde Absalom fåreklippere i Baal-Hazor, nær Efraim, og Absalom inviterte alle kongens sønner.

    24Absalom kom til kongen og sa: Kjære, se, din tjener har fåreklippere; la, kjære kongen, og tjenerne hans gå med din tjener.

    25Men kongen svarte Absalom: Nei, min sønn, vi skal ikke alle gå, så vi ikke blir til besvær for deg. Selv om han ba ham, ville han ikke gå, men velsignet ham.

    26Absalom sa: Hvis du ikke vil, la i det minste Amnon, min bror, gå med oss; kongen spurte: Hvorfor skal han gå med deg?

    27Absalom ba så innstendig at han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.

  • 28Absalom bodde to hele år i Jerusalem uten å få se kongens ansikt.

  • 30David gikk opp oppstigningen til Oljeberget; han gråt da han steg opp, med hodet tildekket, og han gikk barbent. Alle som var med ham, dekket også hodet og gikk oppover mens de gråt.

  • 74%

    23Joab dro av gårde til Gesur og førte Absalom til Jerusalem.

    24Men kongen sa: «La ham dra til sitt eget hus og ikke komme for mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt hus og fikk ikke se kongens ansikt.

  • 74%

    17De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og bygde en stor steinhaug over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt.

    18Mens han levde, hadde Absalom reist en stein for seg selv i Kongedalen, for han sa: Jeg har ingen sønn til å føre mitt navn videre. Han kalte steinen etter sitt eget navn, og den heter Absaloms monument den dag i dag.

    19Ahimaas, Sadoks sønn, sa: La meg løpe og bringe kongen nyheten om at Herren har latt ham vinne over sine fiender.

  • 74%

    12Absalom kalte også på Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver, mens han ofret i byen. Sammensvergelsen ble sterk, og folket samlet seg i stort antall rundt Absalom.

    13En budbringer kom til David og sa: 'Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom!'

    14David sa til sine tjenere i Jerusalem: 'Reis dere, la oss flykte, ellers vil vi ikke slippe unna Absalom. Skynd dere, så han ikke kommer raskt og overfaller oss, og slår byen med sverd.'

  • 73%

    9Hele folket i Israels stammer diskuterte og sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd og frelste oss fra filistrenes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absalom.

    10Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i krigen. Hvorfor henger dere der og gjør ingenting for å få kongen tilbake?

  • 7Etter fire år sa Absalom til kongen: 'La meg dra til Hebron og holde det løftet jeg gav Herren.'

  • 73%

    20Absalom, broren hennes, spurte henne: Har din bror Amnon vært hos deg? Nå, min søster, vær stille, han er din bror; ta ikke dette til hjertet. Så ble Tamar boende alene i huset til Absalom, sin bror.

    21Da kong David hørte om alt dette, ble han svært sint.

  • 72%

    32Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. La meg nå få se kongens ansikt. Om det er noen skyld hos meg, så la ham drepe meg.»

    33Joab gikk inn til kongen og fortalte ham dette. Så fikk han Absalom til å komme inn. Han bøyde seg ned til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.

  • 9Se, nå kan han ha gjemt seg i en av hulene eller et annet sted; om noen av oss faller i begynnelsen, kan folk lett si: Det har skjedd et slag blant dem som følger Absalom.

  • 2Den tredje var Absalom, sønn av Maaka, datter av Talmai, kongen av Gesjur; den fjerde var Adonja, sønn av Haggit.

  • 31David sa til Joab og alle folket med ham: Riv klærne deres, ta på sekk og sørg over Abner. Kong David gikk etter likbåren.

  • 5Kongen befalte Joab, Abisjai og Itaj: Vis mildhet mot den unge mannen, Absalom, for min skyld! Alle hørte at kongen ga sine ledere denne instruksen angående Absalom.

  • 17David klaget over Saul og Jonathan, hans sønn, med denne klagesangen:

  • 20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: Hvor er Ahimaaz og Jonathan? Kvinnen svarte: De har gått over bekken; de lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.

  • 18En gutt så dem og meldte det til Absalom; de skyndte seg og kom til et hus i Bahurim, med en brønn i hagen hvor de gjemte seg.

  • 26Israel og Absalom slo leir i Gileads land.

  • 2Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veien inn til porten. Når noen hadde en sak som skulle til kongen for dom, ropte Absalom til ham og spurte: 'Hvilken by er du fra?' Og mannen svarte: 'Din tjener er fra en av Israels stammer.'

  • 1Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte lente seg mot Absalom.

  • 17Men Absalom sa til Husai: Er dette din lojalitet mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?

  • 12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonathan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de var falt for sverdet.