2 Samuelsbok 13:29
Så gjorde Absaloms tjenere som han hadde sagt om Amnon; da reiste alle kongens sønner seg, sprang på sine muldyr og flyktet.
Så gjorde Absaloms tjenere som han hadde sagt om Amnon; da reiste alle kongens sønner seg, sprang på sine muldyr og flyktet.
Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
Absaloms tjenere gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
Absaloms tjenestegutter gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver steg opp på sitt muldyr og flyktet.
Absaloms menn gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på sine muldyr og flyktet.
Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver satte seg på muldyret sitt og flyktet.
Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da stod alle kongens sønner opp, og hver mann svarte på mulen sin og flyktet.
Absaloms tjenere handlet imot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på hver sin muldyr og flyktet.
Absaloms tjenere gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på muldyrene sine og flyktet.
Og Absaloms tjenere gjorde mot Amnon akkurat som han hadde beordret. Deretter reiste alle kongens sønner seg, satte seg opp på sine muldyr og flyktet.
Absaloms tjenere gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på muldyrene sine og flyktet.
Tjenerne til Absalom gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt dem. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på muldyrene sine og flyktet.
So Absalom’s servants did to Amnon as Absalom had commanded. Then all the king’s sons got up, mounted their mules, and fled.
Absaloms tjenere gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, sprang opp på sine muldyr og flyktet.
And the servants of Absalom did unto Amnon as Absalom had commanded. Then all the king's sons arose, and every man gat him up upon his mule, and fled.
Absaloms tjenere gjorde som Absalom hadde befalt dem, og drepte Amnon. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på sine muldyr og flyktet.
And the servants of Absalom did to Amnon as Absalom had commanded. Then all the king's sons arose, and every man got on his mule and fled.
And the servants of Absalom did unto Amnon as Absalom had commanded. Then all the king's sons arose, and every man gat him up upon his mule, and fled.
Absaloms tjenere gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver mann steg opp på sin muldyr, og flyktet.
Absaloms unge menn gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt, og alle kongens sønner reiste seg, satte seg på sine mulesler og flyktet.
Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver av dem satte seg på sin muldyr og flyktet.
Så gjorde Absaloms tjenere mot Amnon som Absalom hadde beordret dem. Alle kongens sønner reiste seg og flyktet, hver på sitt eget ridedyr.
So Absaloms yonge men dyd vnto Ammon, as Absalom had commaunded them. Then stode all the kynges children vp, and euery one gat him vp vpo his Mule, and fled.
And the seruantes of Absalom did vnto Amnon, as Absalom had commanded: and al the Kings sonnes arose, and euery man gate him vp vpon his mule, and fled.
And the seruauntes of Absalom dyd vnto Amnon euen as Absalom had commaunded: And al the kinges sonnes arose, and euery man gat him vp vpon his mule, and fled.
And the servants of Absalom did unto Amnon as Absalom had commanded. Then all the king's sons arose, and every man gat him up upon his mule, and fled.
The servants of Absalom did to Amnon as Absalom had commanded. Then all the king's sons arose, and every man got him up on his mule, and fled.
And the young men of Absalom do to Amnon as Absalom commanded, and rise do all the sons of the king, and they ride, each on his mule, and flee.
And the servants of Absalom did unto Amnon as Absalom had commanded. Then all the king's sons arose, and every man gat him up upon his mule, and fled.
And the servants of Absalom did unto Amnon as Absalom had commanded. Then all the king's sons arose, and every man gat him up upon his mule, and fled.
So Absalom's servants did to Amnon as Absalom had given them orders. Then all the king's sons got up, and every man got on his beast and went in flight.
The servants of Absalom did to Amnon as Absalom had commanded. Then all the king's sons arose, and every man got up on his mule, and fled.
So Absalom’s servants did to Amnon exactly what Absalom had instructed. Then all the king’s sons got up; each one rode away on his mule and fled.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Absalom sa: Hvis du ikke vil, la i det minste Amnon, min bror, gå med oss; kongen spurte: Hvorfor skal han gå med deg?
27Absalom ba så innstendig at han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28Absalom instruerte tjenerne sine: Når Amnons hjerte er gledet av vinen, og jeg sier til dere: Slå Amnon og drep ham, vær da ikke redde; jeg har beordret det. Vær modige og vis dere som sterke menn.
30Mens de var på vei, kom ryktene til David at Absalom hadde slått alle kongens sønner, uten at det var én igjen.
31Kongen reiste seg, rev klærne sine, la seg på jorden, og alle tjenerne sto rundt ham med revne klær.
32Jonadab, sønnen til Simea, Davids bror, sa: Min herre, si ikke at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner, bare Amnon er død; for dette har Absalom planlagt fra den dagen han krenket Tamar, hans søster.
33Så legg ikke hjertet ditt i de ordene, min herre konge, at alle kongens sønner er døde; bare Amnon er død.
34Men Absalom flyktet. Skiltvaktens unge mann så opp og så en stor flokk komme nedover veien, samme vei som han selv kom.
35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; slik din tjener har sagt, slik har det skjedd.
36Da han hadde sagt dette, så kom kongens sønner, gråtende høyt, og kongen og alle tjenerne hans gråt med en svært stor gråt.
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, Ammihuds sønn, kongen av Gesur, og han (David) sørget over sønnen sin alle dagene.
38Da Absalom hadde flyktet og var reist til Gesur, ble han der i tre år.
39Og kong David ønsket å reise ut til Absalom, for han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.
13En budbringer kom til David og sa: 'Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom!'
14David sa til sine tjenere i Jerusalem: 'Reis dere, la oss flykte, ellers vil vi ikke slippe unna Absalom. Skynd dere, så han ikke kommer raskt og overfaller oss, og slår byen med sverd.'
15Kongens tjenere svarte: 'Vi er dine tjenere, uansett hva min herre kongen bestemmer.'
15Deretter omringet ti unge menn, Joabs våpenbærere, Absalom og drepte ham.
24David kom til Mahanajim mens Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
20Absalom, broren hennes, spurte henne: Har din bror Amnon vært hos deg? Nå, min søster, vær stille, han er din bror; ta ikke dette til hjertet. Så ble Tamar boende alene i huset til Absalom, sin bror.
21Da kong David hørte om alt dette, ble han svært sint.
22Men Absalom snakket hverken vondt eller godt med Amnon, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde krenket Tamar, søsteren hans.
23To år senere hadde Absalom fåreklippere i Baal-Hazor, nær Efraim, og Absalom inviterte alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: Kjære, se, din tjener har fåreklippere; la, kjære kongen, og tjenerne hans gå med din tjener.
9Absalom møtte Davids menn. Han red på en muldyr, og under de tette grenene på en stor eik satte håret seg fast. Han hang mellom himmel og jord mens muldyret, han satt på, løp videre.
9Se, nå kan han ha gjemt seg i en av hulene eller et annet sted; om noen av oss faller i begynnelsen, kan folk lett si: Det har skjedd et slag blant dem som følger Absalom.
8Kongen reiste seg og satte seg i porten. Da ble det kunngjort til folket: Se, kongen sitter i porten. Da kom hele folket fram foran kongen, men Israel hadde flyktet hver til sine telt.
9Hele folket i Israels stammer diskuterte og sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd og frelste oss fra filistrenes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absalom.
10Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i krigen. Hvorfor henger dere der og gjør ingenting for å få kongen tilbake?
1Etter dette skaffet Absalom seg vogner og hester og femti menn som løp foran ham.
2Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veien inn til porten. Når noen hadde en sak som skulle til kongen for dom, ropte Absalom til ham og spurte: 'Hvilken by er du fra?' Og mannen svarte: 'Din tjener er fra en av Israels stammer.'
17De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og bygde en stor steinhaug over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt.
20Da sa Absalom til Akitofel: Gi råd nå, hva vi skal gjøre.
21Akitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han lot bli for å ta vare på huset, så skal hele Israel høre at du har gjort deg hatet av din far, og de som er med deg, skal få større mot.
22De satte opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for øynene på hele Israel.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Itaj: Vis mildhet mot den unge mannen, Absalom, for min skyld! Alle hørte at kongen ga sine ledere denne instruksen angående Absalom.
29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men Joab ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, men han ville fortsatt ikke komme.
30Da sa Absalom til sine tjenere: «Se, Joab har et åkeren stykke ved siden av mitt, med bygg. Gå og sett ild på det.» Så satte Absaloms tjenere ild på åkeren.
31Da reiste Joab seg, kom til Absalom i huset hans, og sa: «Hvorfor satte dine tjenere ild på åkeren min?»
3Folket snek seg inn i byen den dagen, som folk som er skamfulle etter flukt fra slaget.
4Kongen dekket til ansiktet og ropte høyt: Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!
5Joab gikk inn til kongen i hans hus og sa: I dag har du vannæret ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt eget liv, dine sønners liv, dine døtres liv, dine hustruers liv og dine medhustruers liv.
6Absalom gjorde dette med hele Israel som kom til kongen for dom, og slik stjal han folkets hjerter.
1Etter dette skjedde det at Absalom, sønnen til David, hadde en vakker søster som hette Tamar, og Amnon, sønnen til David, var forelsket i henne.
10Absalom sendte spioner til alle Israels stammer og sa: 'Når dere hører trompeten lyde, skal dere si: Absalom har blitt konge i Hebron.'
11To hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, dro med Absalom i god tro, uten å vite noe om saken.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: Hvor er Ahimaaz og Jonathan? Kvinnen svarte: De har gått over bekken; de lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
4Han sa til ham: Hvorfor blir du så mager dag etter dag, du kongens sønn? Kan du ikke fortelle meg noe? Amnon sa til ham: Jeg elsker Tamar, søsteren til Absalom, min bror.
1Achitofel sa til Absalom: Vær så snill og la meg velge ut tolv tusen menn, så jeg kan gjøre meg klar og forfølge David i natt.
29Kongen spurte: Går det bra med den unge mannen Absalom? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener og meg din tjener, så jeg en stor oppstandelse, men jeg vet ikke hva det var.
19Ahimaas, Sadoks sønn, sa: La meg løpe og bringe kongen nyheten om at Herren har latt ham vinne over sine fiender.