2 Samuelsbok 18:17
De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og bygde en stor steinhaug over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt.
De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og bygde en stor steinhaug over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt.
De tok Absalom, kastet ham ned i en stor grop i skogen og bygde en svært stor steinhaug over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og reiste en meget stor steinhaug over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og reiste en veldig stor steinhaug over ham. Og hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
De tok Absalom og kastet ham i en stor grop i skogen og dekket ham med en stor steinhaug. Hele Israel flyktet hver til sitt.
De tok Absalom og kastet ham i en stor grop i skogen, og la en veldig haug med steiner over ham. Hele Israel flyktet til sine hjem.
Og de tok Absalom og kastet ham i en dyp grav i skogen, og la en stor haug med steiner over ham; og hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
De tok Absalom og kastet ham i en stor grop i skogen, og stablet en stor haug steiner over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt hjem.
De tok Absalom og kastet ham i en stor grop i skogen og la en veldig stor haug med steiner over ham. Hele Israel flyktet hver til sine telt.
De tok Absalom og kastet ham ned i en stor grop midt i skogen, deretter la de en tung stenhaug over ham. Hele Israel flyktet til sine telt.
De tok Absalom og kastet ham i en stor grop i skogen og la en veldig stor haug med steiner over ham. Hele Israel flyktet hver til sine telt.
De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og la en stor haug med steiner over ham. Hele Israel flyktet, hver mann til sitt telt.
They took Absalom, threw him into a large pit in the forest, and piled a great heap of stones over him. Meanwhile, all the Israelites fled to their homes.
De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og reiste et stort steinhaug over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
And they took Absalom, and cast him into a great pit in the wood, and laid a very great heap of stones upon him: and all Israel fled every one to his tent.
De tok Absalom og kastet ham i en stor grop i skogen, og la en veldig haug med steiner over ham; og hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
And they took Absalom, and cast him into a great pit in the forest, and piled a very large heap of stones upon him: and all Israel fled each to his tent.
And they took Absalom, and cast him into a great pit in the wood, and laid a very great heap of stones upon him: and all Israel fled every one to his tent.
De tok Absalom og kastet ham i en stor grop i skogen, og reiste over ham en veldig haug med steiner; og hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
De tok Absalom og kastet ham i den store gropen i skogen og stablet en stor haug med steiner over ham. Hele Israel flyktet hver til sitt telt.
De tok Absalom og kastet ham inn i en stor grav i skogen, og reiste en veldig steinhaug over ham. Og hele Israel flyktet til sine telt.
De tok Absaloms kropp og kastet den i en stor grop i skogen og fylte gropen med steiner. Hele Israel flyktet til sine telt.
And they toke Absalom, and cast him in the wod in to a greate pytt, and layed a greate heape of stones vpon him. And all Israel fled, euery one vnto his tente.
And they tooke Absalom, and cast him into a great pit in the wood, and layed a mightie great heape of stones vpon him: and all Israel fled euery one to his tent.
And they toke Absalom, and cast him into a great pyt in the wood, and layed a mightie great heape of stones vpon him: And all Israel fled euery one to their tentes.
And they took Absalom, and cast him into a great pit in the wood, and laid a very great heap of stones upon him: and all Israel fled every one to his tent.
They took Absalom, and cast him into the great pit in the forest, and raised over him a very great heap of stones: and all Israel fled everyone to his tent.
and they take Absalom and cast him in the forest unto the great pit, and set up over him a very great heap of stones, and all Israel have fled -- each to his tent.
And they took Absalom, and cast him into the great pit in the forest, and raised over him a very great heap of stones: and all Israel fled every one to his tent.
And they took Absalom, and cast him into the great pit in the forest, and raised over him a very great heap of stones: and all Israel fled every one to his tent.
And they took Absalom's body and put it into a great hole in the wood, and put a great mass of stones over it: and every man of Israel went in flight to his tent.
They took Absalom, and cast him into the great pit in the forest, and raised over him a very great heap of stones. Then all Israel fled everyone to his tent.
They took Absalom, threw him into a large pit in the forest, and stacked a huge pile of stones over him. In the meantime all the Israelite soldiers fled to their homes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Mens han levde, hadde Absalom reist en stein for seg selv i Kongedalen, for han sa: Jeg har ingen sønn til å føre mitt navn videre. Han kalte steinen etter sitt eget navn, og den heter Absaloms monument den dag i dag.
9Se, nå kan han ha gjemt seg i en av hulene eller et annet sted; om noen av oss faller i begynnelsen, kan folk lett si: Det har skjedd et slag blant dem som følger Absalom.
13Om han trekker seg tilbake til en by, skal hele Israel bruke tau for å dra byen ned i dalen, til ikke en liten stein er igjen.
14Absalom og alle Israels menn sa: Husais råd er bedre enn Achitofels. For Herren hadde bestemt å gjøre Achitofels kloke råd til intet, for å føre ulykke over Absalom.
14Joab sa: Jeg kan ikke kaste bort tid på dette med deg. Så tok han tre spyd og stakk dem i Absaloms hjerte mens han fortsatt levde i eiken.
15Deretter omringet ti unge menn, Joabs våpenbærere, Absalom og drepte ham.
16Joab blåste i hornet, og troppene sluttet å forfølge Israel, for Joab hadde stanset dem.
26Israel og Absalom slo leir i Gileads land.
24David kom til Mahanajim mens Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
22De satte opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for øynene på hele Israel.
18En gutt så dem og meldte det til Absalom; de skyndte seg og kom til et hus i Bahurim, med en brønn i hagen hvor de gjemte seg.
19Kvinnen tok et dekke og la over brønnhullet og strødde korn over, slik at ingen la merke til det.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: Hvor er Ahimaaz og Jonathan? Kvinnen svarte: De har gått over bekken; de lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
21Da de hadde gått, steg de opp fra brønnen og gikk for å fortelle David beskjeden: Gjør dere klare og gå over elven raskt, for Achitofel har gitt dette rådet mot dere.
8Kampen spredte seg over hele området, og skogen krevde flere liv enn sverdet den dagen.
9Absalom møtte Davids menn. Han red på en muldyr, og under de tette grenene på en stor eik satte håret seg fast. Han hang mellom himmel og jord mens muldyret, han satt på, løp videre.
10En mann så det og meldte det til Joab: Jeg så Absalom henge fra en eik.
8Kongen reiste seg og satte seg i porten. Da ble det kunngjort til folket: Se, kongen sitter i porten. Da kom hele folket fram foran kongen, men Israel hadde flyktet hver til sine telt.
9Hele folket i Israels stammer diskuterte og sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd og frelste oss fra filistrenes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absalom.
10Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i krigen. Hvorfor henger dere der og gjør ingenting for å få kongen tilbake?
36Da han hadde sagt dette, så kom kongens sønner, gråtende høyt, og kongen og alle tjenerne hans gråt med en svært stor gråt.
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, Ammihuds sønn, kongen av Gesur, og han (David) sørget over sønnen sin alle dagene.
38Da Absalom hadde flyktet og var reist til Gesur, ble han der i tre år.
29Så gjorde Absaloms tjenere som han hadde sagt om Amnon; da reiste alle kongens sønner seg, sprang på sine muldyr og flyktet.
30Mens de var på vei, kom ryktene til David at Absalom hadde slått alle kongens sønner, uten at det var én igjen.
1Joab ble informert: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
2Seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for de hørte at kongen var bedrøvet over sin sønn.
3Folket snek seg inn i byen den dagen, som folk som er skamfulle etter flukt fra slaget.
4Kongen dekket til ansiktet og ropte høyt: Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Itaj: Vis mildhet mot den unge mannen, Absalom, for min skyld! Alle hørte at kongen ga sine ledere denne instruksen angående Absalom.
6Så rykket troppene ut mot Israel, og slaget sto i Efraims skog.
34Men Absalom flyktet. Skiltvaktens unge mann så opp og så en stor flokk komme nedover veien, samme vei som han selv kom.
6Absalom gjorde dette med hele Israel som kom til kongen for dom, og slik stjal han folkets hjerter.
2Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veien inn til porten. Når noen hadde en sak som skulle til kongen for dom, ropte Absalom til ham og spurte: 'Hvilken by er du fra?' Og mannen svarte: 'Din tjener er fra en av Israels stammer.'
15Absalom og alt folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Akitofel var med ham.
10Absalom sendte spioner til alle Israels stammer og sa: 'Når dere hører trompeten lyde, skal dere si: Absalom har blitt konge i Hebron.'
11To hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, dro med Absalom i god tro, uten å vite noe om saken.
12Absalom kalte også på Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver, mens han ofret i byen. Sammensvergelsen ble sterk, og folket samlet seg i stort antall rundt Absalom.
13En budbringer kom til David og sa: 'Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom!'
14David sa til sine tjenere i Jerusalem: 'Reis dere, la oss flykte, ellers vil vi ikke slippe unna Absalom. Skynd dere, så han ikke kommer raskt og overfaller oss, og slår byen med sverd.'
33Da ble kongen dypt beveget. Han gikk opp til rommet over porten og gråt mens han gikk. Han sa: Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!
23Joab dro av gårde til Gesur og førte Absalom til Jerusalem.
30David gikk opp oppstigningen til Oljeberget; han gråt da han steg opp, med hodet tildekket, og han gikk barbent. Alle som var med ham, dekket også hodet og gikk oppover mens de gråt.
4Dette rådet så bra ut i Absaloms og alle Israels eldste øyne.
30Da sa Absalom til sine tjenere: «Se, Joab har et åkeren stykke ved siden av mitt, med bygg. Gå og sett ild på det.» Så satte Absaloms tjenere ild på åkeren.
31Da reiste Joab seg, kom til Absalom i huset hans, og sa: «Hvorfor satte dine tjenere ild på åkeren min?»
1Achitofel sa til Absalom: Vær så snill og la meg velge ut tolv tusen menn, så jeg kan gjøre meg klar og forfølge David i natt.
12Amasa lå dekket av blod midt på veien, og da mannen så at folk stanset opp, dro han Amasa bort fra veien og kastet et klede over ham, fordi alle som kom dit ble stående.
1David dro derfra og rømte til grotten ved Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned dit til ham.
27Absalom ba så innstendig at han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.