2 Samuelsbok 20:12
Amasa lå dekket av blod midt på veien, og da mannen så at folk stanset opp, dro han Amasa bort fra veien og kastet et klede over ham, fordi alle som kom dit ble stående.
Amasa lå dekket av blod midt på veien, og da mannen så at folk stanset opp, dro han Amasa bort fra veien og kastet et klede over ham, fordi alle som kom dit ble stående.
Amasa lå og vred seg i blod midt på veien. Da mannen så at alle som kom forbi, stanset, dro han Amasa bort fra veien og ut på marken og la et klede over ham.
Amasa lå og vred seg i blod midt i veien. Da mannen så at alt folket stanset, flyttet han Amasa bort fra veien og ut på marken og kastet et klede over ham. For hver den som kom forbi og så ham, stanset.
Amasa vred seg i blod midt på veien. Da mannen så at alt folket stanset, dro han Amasa bort fra veien ut på marken og kastet et klede over ham; for hver den som kom fram til ham, stanset.
Amasa lå og blødde i veien, og mannen så at alle stanset ved ham. Han dro Amasa av veien til et jorde og kastet en kappe over ham, for folkene som kom forbi, stanset opp og viste sympati for den døende mannen.
Amasa rullet seg i sitt blod midt på veien. Da mannen så at alt folket sto stille, flyttet han Amasa fra veien ut i marken og kastet en kledning over ham, da han så at hver den som kom forbi, stoppet opp.
Og Amasa lå der og blødde midt i veien. Da mannen så at folket stod stille, tok han Amasa ut av veien og inn på marken, og kastet et teppe over ham da han så at alle som kom forbi, stod stille.
Amasa lå i blodet midt på veien. Da mannen så at alle stanset, tok han Amasa og flyttet ham fra veien til marken og dekket ham med et klær, fordi han så at alle som kom der, stanset.
Amasa lå i blod midt på veien. Da mannen så at folket stanset, dro han Amasa bort fra veien til åkeren og kastet en kappe over ham, da han så at alle som kom forbi stanset.
Amasa lå og blødde midt på veien. Da en mann så at alle stod stille, fjernet han Amasa fra veien og over til marken, og kastet et klede over ham, for han merket at alle som passerte, stoppet opp.
Amasa lå i blod midt på veien. Da mannen så at folket stanset, dro han Amasa bort fra veien til åkeren og kastet en kappe over ham, da han så at alle som kom forbi stanset.
Amasa lå midt i veien, blødende. Da mannen så at alle stanset, flyttet han Amasa fra veien til et åpent jorde og kastet en kledning over ham, for han så at alle som kom forbi, stanset.
Amasa lay wallowing in his blood in the middle of the road. When the man saw that all the troops stopped, he dragged Amasa from the road into a field and threw a garment over him because everyone who came by stopped.
Amasa lå i blodet midt på veien. Da mannen så at alt folket stanset der, trakk han Amasa bort fra veien til marken og kastet et klede over ham, for han så at alle som kom forbi, stanset.
And Amasa wallowed in blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he removed Amasa out of the highway into the field, and cast a cloth upon him, when he saw that every one that came by him stood still.
Amasa lå og vrei seg i blod midt på veien. Da mannen så at alt folket stanset, flyttet han Amasa fra veien ut på marken og dekket et klede over ham, for han så at enhver som kom forbi stanset.
Amasa lay wallowing in his blood in the middle of the road, and when the man saw that all the people stopped, he moved Amasa from the road into the field and threw a cloth over him, because everyone who came by stopped.
And Amasa wallowed in blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he removed Amasa out of the highway into the field, and cast a cloth upon him, when he saw that every one that came by him stood still.
Amasa lå veltende i sitt blod midt på veien. Da mannen så at folk stanset, dro han Amasa ut av veien inn i en åker og kastet et klede over ham, siden han så at alle som kom forbi stoppet opp.
Amasa lå og veltet seg i sitt blod midt på veien. Da mannen så at alle folk stanset, trakk han Amasa bort fra veien til en mark og kastet et klede over ham, da han så at alle som kom forbi, stanset.
Amasa lå i sitt blod midt i veien. Da mannen så at alle stanset opp der, dro han Amasa bort fra veien og inn i åkeren og kastet et klede over ham, siden alle som kom forbi stoppet.
Amasa lå i sitt blod i midten av veien. Da mannen så at folk stanset, dro han Amasa til siden av veien, dekket ham til med en kappe, da han så at alle som gikk forbi stanset.
And Amasa lay wallowing in his blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he carried Amasa out of the highway into the field, and cast a garment over him, when he saw that every one that came by him stood still.
As for Amasa, he laye rolled in the bloude in ye myddes of the strete. But wha one sawe that all the people stode there still, he remoued Amasa from the strete vnto the felde, and cast a clothe vpon him, for so moch as he sawe, that who so euer came by him, stode styll.
And Amasa wallowed in blood in the mids of the way: and when the man sawe that all the people stood still, he remooued Amasa out of the way into the fielde, and cast a cloth vpon him, because he saw that euery one that came by him, stoode still.
And Amasa wallowed in blood in the middes of the way: And when the man sawe that all the people stoode still, he remoued Amasa out of the way into the fielde, and cast a cloth vpon him, because he saw that euery one that came by him stoode still.
And Amasa wallowed in blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he removed Amasa out of the highway into the field, and cast a cloth upon him, when he saw that every one that came by him stood still.
Amasa lay wallowing in his blood in the midst of the highway. When the man saw that all the people stood still, he carried Amasa out of the highway into the field, and cast a garment over him, when he saw that everyone who came by him stood still.
And Amasa is rolling himself in blood, in the midst of the highway, and the man seeth that all the people have stood still, and he bringeth round Amasa out of the highway to the field, and casteth over him a garment, when he hath seen that every one who hath come by him -- hath stood still.
And Amasa lay wallowing in his blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he carried Amasa out of the highway into the field, and cast a garment over him, when he saw that every one that came by him stood still.
And Amasa lay wallowing in his blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he carried Amasa out of the highway into the field, and cast a garment over him, when he saw that every one that came by him stood still.
And Amasa was stretched out in a pool of blood in the middle of the highway. And when the man saw that all the people were stopping, he took Amasa out of the highway and put him in a field, with a cloth over him, when he saw that everyone who went by came to a stop.
Amasa lay wallowing in his blood in the midst of the highway. When the man saw that all the people stood still, he carried Amasa out of the highway into the field, and cast a garment over him, when he saw that everyone who came by him stood still.
Amasa was squirming in his own blood in the middle of the path, and this man had noticed that all the soldiers stopped. Having noticed that everyone who came across Amasa stopped, the man pulled him away from the path and into the field and threw a garment over him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Da de kom til den store steinen ved Gibeon, kom Amasa mot dem. Joab hadde spent sine klær som vanlig, med et sverd i sliren som hang rundt hoftene. Da han steg fram, falt det ut.
9Joab sa til Amasa: «Er alt bra med deg, min bror?» Og han tok tak i Amasa ved skjegget med den høyre hånden for å kysse ham.
10Men Amasa merket ikke sverdet i Joabs hånd. Joab stakk ham med det i magen, så innvollene rant ut på jorden. Han trengte ikke stikke ham igjen, for han døde straks. Joab og hans bror Abisai fortsatte å forfølge Seba, Bikris sønn.
11En av Joabs menn sto der og sa: «Hvem som er for Joab, og hvem som er for David, følg Joab!»
13Da han var fjernet fra veien, gikk alle mennene etter Joab for å forfølge Seba, Bikris sønn.
14Han dro gjennom alle Israels stammer, helt til Abel-Bet-Maaka, og alle berimittene samlet seg og fulgte ham.
15De kom og beleiret ham i Abel-Bet-Maaka, og kastet opp en voll mot byen, som nådde opp til muren. Hele hæren som var med Joab forsøkte å ødelegge og rive ned muren.
4Kongen sa til Amasa: «Samle meg Judas menn innen tre dager, og vær klar til å møte meg.»
5Amasa gikk for å samle Judas menn, men han drøyde utover den fristen kongen hadde satt.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham i hjel og gravlegg ham, så du fjerner den uskyldige blodsbyrden Joab har utøst fra meg og fra min fars hus.
32Herren skal få hans blod tilbake på hans eget hode, fordi han drepte to menn rettferdigere og bedre enn han selv uten min fars viten, nemlig Abner, Ners sønn, Israels hærfører, og Amasa, Jeters sønn, Judas hærfører.
5Du vet også hva Joab, Serajas sønn, gjorde mot meg, og mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte og lot krigsblod flyte i fredstid. Han satte krigsblod på beltet rundt livet og på sandalene på føttene.
13Og si til Amasa: Er ikke du mitt eget kjøtt og blod? Gud gjøre meg slik og mer til hvis du ikke skal bli sjef for hæren min i Joabs sted.
14Joab sa: Jeg kan ikke kaste bort tid på dette med deg. Så tok han tre spyd og stakk dem i Absaloms hjerte mens han fortsatt levde i eiken.
15Deretter omringet ti unge menn, Joabs våpenbærere, Absalom og drepte ham.
29Kongen spurte: Går det bra med den unge mannen Absalom? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener og meg din tjener, så jeg en stor oppstandelse, men jeg vet ikke hva det var.
30Kongen sa: Gå til side, og stå her. Så gikk han til side og sto der.
10En mann så det og meldte det til Joab: Jeg så Absalom henge fra en eik.
11Joab sa til mannen som rapporterte det: Hvorfor slo du ham ikke i hjel der og da? Da ville jeg gitt deg ti sekel sølv og et belte.
24David kom til Mahanajim mens Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
25Absalom satte Amasa over hæren i Joabs sted. Amasa var sønn av en mann ved navn Jitra, en israelitt, som hadde vært sammen med Abigal, Nahas' datter, Zerujas søster, Joabs mor.
30Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept Asael, deres bror, ved Gibeon i krigen.
31David sa til Joab og alle folket med ham: Riv klærne deres, ta på sekk og sørg over Abner. Kong David gikk etter likbåren.
28Absalom instruerte tjenerne sine: Når Amnons hjerte er gledet av vinen, og jeg sier til dere: Slå Amnon og drep ham, vær da ikke redde; jeg har beordret det. Vær modige og vis dere som sterke menn.
29Så gjorde Absaloms tjenere som han hadde sagt om Amnon; da reiste alle kongens sønner seg, sprang på sine muldyr og flyktet.
30Mens de var på vei, kom ryktene til David at Absalom hadde slått alle kongens sønner, uten at det var én igjen.
21Abner sa til ham: Sving av til høyre eller venstre, grip en av de unge mennene og ta våpenet hans. Men Asael ville ikke slippe Abner.
22Abner sa igjen til Asael: Slutt å forfølge meg. Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se broren din Joab i øynene?
23Men Asael nektet å vekke fra ham, så Abner stakk ham med bakenden av spydet i magen, og spydet gikk tvers gjennom ham. Han falt og døde der. Alle som kom til stedet hvor Asael hadde falt og døde, stanset opp.
24Joab og Abisjai forfulgte Abner, og solen gikk ned da de nådde Ammas høyde, øst for Giah på veien til Gibeons ødemark.
27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten som om for å snakke i hemmelighet og stakk ham der i magen slik at han døde, for sin bror Asaels blod.
8Herren har betalt deg for alt blodet fra Sauls hus, i hvis sted du ble konge, og Herren har gitt riket i din sønn Absaloms hånd. Se, du er i din ulykke, fordi du er en blodtørstig mann.
17De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og bygde en stor steinhaug over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt.
9Se, nå kan han ha gjemt seg i en av hulene eller et annet sted; om noen av oss faller i begynnelsen, kan folk lett si: Det har skjedd et slag blant dem som følger Absalom.
15Dette skjedde da David var i Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de drepte, og han slo ned alle mennene i Edom.
1Joab ble informert: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
7Israels hær ble beseiret av Davids menn, og det ble et stort nederlag den dagen, da tjue tusen menn falt.
8Kampen spredte seg over hele området, og skogen krevde flere liv enn sverdet den dagen.
24Da Juda kom til utsiktsplassen over ørkenen, så de utover hæren, og se, de lå døde på jorden. Ingen hadde sluppet unna.
12Så ga David ordre til de unge mennene, som drepte dem, skar av deres hender og føtter, og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Men de tok Isbosets hode og gravla det i Abners grav i Hebron.
29Abner og hans menn marsjerte gjennom natten over sletten, krysset Jordan og fortsatte gjennom hele Bithron før de kom til Mahanaim.
30Joab vendte tilbake fra å forfølge Abner, samlet hele hæren, og det manglet nitten av Davids menn foruten Asael.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Itaj: Vis mildhet mot den unge mannen, Absalom, for min skyld! Alle hørte at kongen ga sine ledere denne instruksen angående Absalom.
21Det var Jozakar, sønn av Simeat, og Josabad, sønn av Somer, hans tjenere, som drepte ham, og han ble gravlagt med sine forfedre i Davids byen, og Amasja, hans sønn, ble konge etter ham.
5Joab gikk inn til kongen i hans hus og sa: I dag har du vannæret ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt eget liv, dine sønners liv, dine døtres liv, dine hustruers liv og dine medhustruers liv.
3Folket snek seg inn i byen den dagen, som folk som er skamfulle etter flukt fra slaget.
34Men Absalom flyktet. Skiltvaktens unge mann så opp og så en stor flokk komme nedover veien, samme vei som han selv kom.
11Da rev David sine klær i stykker, og det samme gjorde alle mennene som var med ham.