2 Samuelsbok 23:10
Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble sliten og klistret til sverdet. Herren ga en stor seier den dagen, og folket kom kun tilbake for å plyndre de falne.
Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble sliten og klistret til sverdet. Herren ga en stor seier den dagen, og folket kom kun tilbake for å plyndre de falne.
Han sto opp og slo filisterne til hånden hans ble trett, og hånden hang fast ved sverdet. Den dagen ga HERREN en stor seier, og folket vendte tilbake etter ham bare for å plyndre.
Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble trett og hånden hang fast ved sverdet. Herren gjorde den dagen en stor seier, og folket vendte tilbake etter ham bare for å plyndre.
Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble trett og klistret seg til sverdet. Herren gav den dagen en stor seier, og folket vendte tilbake etter ham bare for å plyndre.
Han reiste seg og slo filisterne ned inntil han ble utmattet, og klamret seg fast til sverdet. Herren ga en stor seier den dagen; folket vendte tilbake etter ham, bare for å plyndre.
Han reiste seg, og slo filisterne til hans hånd ble trett, og hånden klistret seg til sverdet; og Herren utførte en stor seier den dagen; og folket vendte tilbake etter ham bare for å plyndre.
Han reiste seg og bekjempet filisterne til hånden hans ble trett; og hånden hans klamret seg fast til sverdet. Herren ga en stor seier den dagen, og folket kom tilbake etter ham, bare for å ta byttet.
Han sto fast og slo Filisternes folk til hånden hans ble trett og klebet seg til sverdet, og Herren ga en stor seier den dagen. Folket kom tilbake etter ham kun for å sanke byttet.
Han reiste seg og slo filistrene til han ble trett i hånden, og hånden klistret seg til sverdet: og Herren utførte en stor seier den dagen; og folket kom tilbake etter ham bare for å plyndre.
Han reiste seg og slo filisterne til den grad at hånden hans ble utmattet og holdt seg fast ved sverdet; den HERRE utførte en stor seier den dagen, og folket fulgte etter ham kun for å hente bytte.
Han reiste seg og slo filistrene til han ble trett i hånden, og hånden klistret seg til sverdet: og Herren utførte en stor seier den dagen; og folket kom tilbake etter ham bare for å plyndre.
Han reiste seg og slo filistrene til hånden hans var så trett at den ble sittende fast i sverdet. Herren ga dem en stor seier den dagen, og folket kom tilbake etter ham bare for å plyndre.
but Eleazar stood his ground and struck down the Philistines until his hand grew tired and froze to the sword. The LORD gave a great victory that day. The troops returned to him only to strip the dead.
Han sto fast og slo filisterne til hånden hans ble trett og klamret seg til sverdet. Herren ga en stor seier den dagen, og folket vendte tilbake etter ham, bare for å plyndre.
He arose, and smote the Philistines until his hand was weary, and his hand clave unto the sword: and the LORD wrought a great victory that day; and the people returned after him only to spoil.
Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble trett, og hånden klistret seg til sverdet; og Herren ga en stor seier den dagen; og folket vendte tilbake etter ham kun for å plyndre.
He arose and struck down the Philistines until his hand was weary, and his hand stuck to the sword: and the LORD wrought a great victory that day; and the people returned after him only to plunder.
He arose, and smote the Philistines until his hand was weary, and his hand clave unto the sword: and the LORD wrought a great victory that day; and the people returned after him only to spoil.
Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble trett, og hans hånd klistret seg til sverdet; og Herren ga en stor seier den dagen; og folket vendte tilbake etter ham bare for å røve.
Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble trett og klistret til sverdet, og Herren ga en stor seier den dagen; folket vendte bare tilbake for å plyndre.
Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble sliten, og hånden klebet til sverdet; og Herren gjorde en stor seier den dagen; og folket vendte tilbake etter ham bare for å plyndre.
var han med David og kjempet mot filisterne til hans hånd ble trett og stiv av å holde sverdet: og den dagen gav Herren en stor seier, og folket kom etterpå for å ta plyndringen fra filisterne.
Then stode he vp and smote the Philistynes, tyll his hande was so weery that it crompled with the swerde. And the LORDE gaue a greate victory at the same tyme, so that the people turned after him to spoyle.
He arose and smote the Philistims vntill his hande was wearie, and his hande claue vnto the sworde: and the Lorde gaue great victorie the same day, and the people returned after him onely to spoyle.
He arose and layed on the Philistines, vntill his hand was weery, and claue vnto the sword: And the Lorde gaue great victory the same day, and the people returned after him, only to spoyle.
He arose, and smote the Philistines until his hand was weary, and his hand clave unto the sword: and the LORD wrought a great victory that day; and the people returned after him only to spoil.
He arose, and struck the Philistines until his hand was weary, and his hand froze to the sword; and Yahweh worked a great victory that day; and the people returned after him only to take spoil.
he hath arisen, and smiteth among the Philistines till that his hand hath been weary, and his hand cleaveth unto the sword, and Jehovah worketh a great salvation on that day, and the people turn back after him only to strip off.
He arose, and smote the Philistines until his hand was weary, and his hand clave unto the sword; and Jehovah wrought a great victory that day; and the people returned after him only to take spoil.
He arose, and smote the Philistines until his hand was weary, and his hand clave unto the sword; and Jehovah wrought a great victory that day; and the people returned after him only to take spoil.
He was with David and went on fighting the Philistines till his hand became tired and stiff from gripping his sword: and that day the Lord gave a great salvation, and the people came back after him only to take the goods of the Philistines.
He arose, and struck the Philistines until his hand was weary, and his hand froze to the sword; and Yahweh worked a great victory that day; and the people returned after him only to take spoil.
he stood his ground and fought the Philistines until his hand grew so tired that it seemed stuck to his sword. The LORD gave a great victory on that day. When the army returned to him, the only thing left to do was to plunder the corpses.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Etter ham var Shamma, sønn av Age, hararitten. Da filisterne samlet seg til en gruppe, var det et stykke jord med linser, og folket flyktet for filisterne.
12Men han stilte seg midt på feltet, forsvarte det og slo filisterne. Så ga Herren en stor seier.
45David svarte filisteren: "Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, den Gud for Israels hær som du har hånet.
46I dag skal Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg i hjel og ta hodet ditt av deg. Jeg skal gi filisternes lik til fuglene under himmelen og dyrene på jorden, så hele jorden skal vite at Israel har en Gud.
47Og hele dette forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd, for krigen er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd."
48Da filisteren satte seg i bevegelse og nærmet seg David, løp David raskt mot slaglinjen for å møte ham.
49David stakk hånden i vesken, tok opp en stein, slyngte den, traff filisteren i pannen, og steinen sank inn i pannen hans, slik at han falt med ansiktet mot jorden.
50Så vant David over filisteren med slyngen og steinen; han slo filisteren og drepte ham, men David hadde ikke sverd i hånden.
51David løp bort, sto ved siden av filisteren, tok sverdet og dro det ut fra skjeden, drepte ham og kuttet av hodet med det. Da filisterne så at deres mester var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn reiste seg og jublet, mens de forfulgte filisterne like til dalen lenger ned til Ekrons porter; og filisterne som var slått, lå strødd på veien til Shaaraim, til og med til Gat og Ekron.
53Deretter vendte israelittene tilbake etter å ha jaget filisterne, og plyndret leiren deres.
9Neste etter ham var Eleasar, sønn av Dodo, en av de tre mektige med David, da de hånte filisterne som var samlet til krig, mens Israels menn trakk seg tilbake.
4Så spurte David Herren enda en gang, og Herren svarte ham: 'Gå ned til Keila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.'
5Så dro David og mennene hans til Keila, og han kjempet mot filisterne, drev flokken deres bort og påførte dem et stort nederlag. Slik reddet David innbyggerne i Keila.
8Krigen fortsatte, og David dro ut og kjempet mot filisterne og slo dem med et stort slag, og de flyktet for ham.
17Men Abisjai, Serujas sønn, kom David til hjelp, og slo filisteren i hjel. Deretter sverget Davids menn og sa: "Du skal ikke lenger dra med oss i krigen, for at du ikke skal slukke Israels lys."
13Han var med David i Pas-Dammim, hvor filistrene hadde samlet seg til kamp. Der var et stykke åker fullt av bygg, og folket flyktet for filistrene.
14Men de stilte seg midt på åkerstykket, berget det og slo filistrene; og Herren frelste dem med en stor frelse.
15Filisterne hadde igjen krig med Israel. David dro ned sammen med sine tjenere og kjempet mot filisterne, og David ble trett.
16David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes leir fra Gibeon helt til Gezer.
10David spurte Gud: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du overgi dem i min hånd?» Herren svarte: «Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.»
35dro jeg ut etter den, slo den, og rev det ut av munnen dens. Når den så reiste seg mot meg, grep jeg den i manken og slo den i hjel.
36Din tjener har slått både løve og bjørn, og denne uomskårne filisteren skal være som en av dem, fordi han har hånet den levende Guds hær."
37David sa: "Herren som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd.” Da sa Saul til David: "Gå, og Herren vær med deg!"
10Akimelek spurte Herren for ham, ga ham mat og ga ham Goliats sverd, filisteren."
25David gjorde som Herren hadde pålagt ham, og han slo filisterne fra Geba til du kommer til Geser.
30Hvor mye bedre hadde det ikke vært om folket hadde fått spise av byttet de tok fra fienden. Nå har ikke slaget mot filisterne vært så stort som det kunne ha vært.»
31Den dagen slo de filisterne fra Mikmas til Ajalon, men folket ble svært slitne.
1Og de fortalte David: 'Se, filisterne kjemper mot Keila og plyndrer låvene.'
2Da spurte David Herren: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Og Herren svarte David: 'Dra, for du skal slå filisterne og redde Keila.'
40Han tok staven sin i hånden, valgte seg ut fem glatte steiner fra bekken og la dem i gjeterposen eller vesken sin, med slyngen i hånden. Så gikk han mot filisteren.
41Filisteren nærmet seg David med skjoldbæreren foran seg.
14Da han kom til Lehi, skrek filisterne mot ham. Men Herrens ånd kom kraftig over ham, og tauene rundt armene hans ble som lintråd som har blitt brent av ild, og båndene hans smeltet fra hendene.
25Da sa Israels menn: "Har dere sett denne mannen som kommer opp? Han kommer for å håne Israel! Den som slår ham, vil kongen gjøre rik med store rikdommer, gi ham sin datter og gjøre hans families hus skattefritt i Israel."
26Da sa David til mennene som sto ved siden av ham: "Hva vil bli gjort for den som slår denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister som våger å håne den levende Guds hær?"
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og brakte ham til Saul med filisterens hode i hånden.
9Presten svarte: Filisteren Goliats sverd, som du slo i Elah-dalen, det er svøpt i et klede bak livkjortelen. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det er ikke noe som er likt det, gi meg det.
19Det var også en krig i Gob med filisterne, og Elhanan, Jaare-Orgims sønn, drepte Betlehemiteren Goliats bror; spydskaftet hans var som en vevbom.
9David slo landet og lot ikke noen mann eller kvinne bli i live. Han tok småfe, storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake til Akis.
5Det var enda en krig med filisterne, og Elhanan, sønn av Jair, slo Lakhmi, broren til Goliat fra Gat, hvis spydstang var som en vevbjelke.
48Han utførte storverk, slo Amalek og reddet Israel fra de som røvet dem.
19Saul og de og alle israelittene var i eikedalen og kjempet mot filisterne.
20Tidlig om morgenen stod David opp, forlot småfeet hos en gjeter, tok med maten og dro av sted, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren akkurat da hæren rykket frem for å stille opp til kampropene.
19David spurte Herren: 'Skal jeg gå mot filisterne? Vil du gi dem i mine hender?' Herren svarte David: 'Gå, for jeg vil overgi filisterne i dine hender.'
16Han førte dem ned, og der lå de spredt utover marken og spiste, drakk og feiret på grunn av det store byttet de hadde tatt fra filisterne og Juda.
13Da sa David til sine menn: Hver mann skal ta sitt sverd! Og de bandt på seg sverdene, også David. Omkring fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen ved leiren.
23Mens han snakket med dem, kom Goliat, filisteren fra Gat, frem fra filisternes rekker og snakket som før, og David hørte det.
13Jonathan klatret opp med hender og føtter, og våpenbæreren hans fulgte etter. De falt for Jonathans angrep, og våpenbæreren drepte etter ham.
1Deretter skjedde det at David slo filisterne og ydmyket dem, og han tok Gat og de tilhørende byer fra filisternes hånd.
1Filisterne kjempet mot Israel, og de israelske menn flyktet fra Filisternes nærvær, og de falt drepte på Gilboas fjell.