2 Samuel 24:3
Joab svarte kongen: Måtte Herren din Gud gjøre dette folket hundre ganger så stort som det er nå, og måtte min herre kongens øyne få se det. Men hvorfor ønsker min herre kongen å gjøre dette?
Joab svarte kongen: Måtte Herren din Gud gjøre dette folket hundre ganger så stort som det er nå, og måtte min herre kongens øyne få se det. Men hvorfor ønsker min herre kongen å gjøre dette?
Da sa Joab til kongen: Måtte Herren din Gud gjøre folket, hvor mange de enn er, hundre ganger så stort, og måtte min herre kongen få se det! Men hvorfor har min herre kongen behag i dette?
Joab sa til kongen: Må Herren din Gud gjøre folket hundre ganger så stort som det er, og måtte min herre kongen få se det med egne øyne! Men hvorfor har min herre kongen lyst til dette?
Joab sa til kongen: Må Herren, din Gud, gjøre folket hundre ganger så stort som det er, og må min herre kongens øyne få se det. Men hvorfor har min herre kongen lyst til dette?
Joab svarte kongen: 'Må Herren din Gud mangedoble folkets tall hundre ganger, og måtte min herre kongen selv få se det! Men hvorfor ønsker min herre kongen å pålegge dette?'
Og Joab sa til kongen: «Måtte Herren din Gud legge til folket hundre ganger flere enn de er nå, og måtte min herre kongen få se det selv. Men hvorfor har min herre kongen lyst til å gjøre dette?»
Og Joab sa til kongen: Måtte Herren din Gud legge til folket hundre ganger så mange som de er, og måtte kongen få se det selv! Men hvorfor ønsker kongen å gjøre dette?
Joab sa til kongen: 'Måtte Herren din Gud gjøre folket hundre ganger så mange som de er, og måtte min herre kongen få se det med egne øyne! Men hvorfor ønsker min herre kongen å gjøre dette?'
Joab svarte kongen: Måtte Herren din Gud legge til folket, uansett hvor mange de er, hundrefold, og at min herre kongens øyne må se det. Men hvorfor liker min herre kongen dette?
Men Joab svarte kongen: «Måtte ikke Herren din Gud øke folket, uansett hvor mange de er, med hundre ganger slik at din herres øyne får se det? Men hvorfor behager dette deg, min herres konge?»
Joab svarte kongen: Måtte Herren din Gud legge til folket, uansett hvor mange de er, hundrefold, og at min herre kongens øyne må se det. Men hvorfor liker min herre kongen dette?
Men Joab svarte kongen: 'Måtte Herren din Gud legge hundre ganger så mye til folket som de er nå, så mine herre kongens øyne kan se det. Men hvorfor vil min herre kongen gjøre dette?'
But Joab said to the king, "May the Lord your God multiply the people a hundredfold while the eyes of my lord the king still see it. But why does my lord the king want to do this thing?"
Joab svarte kongen: 'Måtte Herren din Gud gjøre folket hundre ganger så stort som de nå er, og måtte min herre kongen selv få se det! Men hvorfor vil min herre kongen gjøre dette?'
And Joab said unto the king, Now the LORD thy God add unto the people, how many soever they be, an hundredfold, and that the eyes of my lord the king may see it: but why doth my lord the king delight in this thing?
Joab sa til kongen: «Måtte Herren din Gud legge til folket, uansett hvor mange de er, hundrefold, så min herre kongen kan se det. Men hvorfor har min herre kongen behag i dette?»
And Joab said to the king, Now the LORD your God add to the people, however many they may be, a hundredfold, and may the eyes of my lord the king see it: but why does my lord the king delight in this thing?
And Joab said unto the king, Now the LORD thy God add unto the people, how many soever they be, an hundredfold, and that the eyes of my lord the king may see it: but why doth my lord the king delight in this thing?
Joab sa til kongen: Må Herren, din Gud, øke folket hundrefold så mange som de er, og må min herre kongens øyne se det; men hvorfor gleder min herre kongen seg over dette?
Joab sa til kongen: "Måtte Herren din Gud gjøre folket hundre ganger større enn de er, og at min herre kongen får se det; men hvorfor ønsker min herre kongen dette?"
Joab sa til kongen: Måtte Herren din Gud legge til folket, uansett hvor mange de er, hundrefold; og måtte min herre kongen få se det: men hvorfor gleder min herre kongen seg over dette?
Joab sa til kongen: Uansett hvor mange folket er, måtte Herren gjøre dem hundre ganger så mange, og måtte min herre kongens øyne se det. Men hvorfor vil min herre kongen gjøre dette?
And Joab{H3097} said{H559} unto the king,{H4428} Now Jehovah{H3068} thy God{H430} add{H3254} unto the people,{H5971} how many soever{H1992} they may be, a hundredfold;{H3967} and may the eyes{H5869} of my lord{H113} the king{H4428} see{H7200} it: but why doth my lord{H113} the king{H4428} delight{H2654} in this thing?{H1697}
And Joab{H3097} said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, Now the LORD{H3068} thy God{H430} add{H3254}{(H8686)} unto the people{H5971}, how many soever{H1992} they be, an hundredfold{H3967}{H6471}, and that the eyes{H5869} of my lord{H113} the king{H4428} may see{H7200}{(H8802)} it: but why doth my lord{H113} the king{H4428} delight{H2654}{(H8804)} in this thing{H1697}?
Ioab sayde vnto the kynge: The LORDE thy God adde vnto this people an hundreth tymes as moch as it is now, that my lorde the kynge maye se his eyes lust theron. But why hath my lorde the kynge a desyre to this thinge?
And Ioab saide vnto the King, The Lorde thy God increase the people an hundreth folde mo then they be, and that the eyes of my lorde the King may see it: but why doeth my lord the King desire this thing?
And Ioab saide vnto the king: The Lorde thy God encrease the people an hundreth folde mo then they be, & that the eyes of my lorde the king may see it: And what is the cause that my lorde the king hath a lust to this thyng?
And Joab said unto the king, Now the LORD thy God add unto the people, how many soever they be, an hundredfold, and that the eyes of my lord the king may see [it]: but why doth my lord the king delight in this thing?
Joab said to the king, Now Yahweh your God add to the people, however many they may be, one hundred times; and may the eyes of my lord the king see it: but why does my lord the king delight in this thing?
And Joab saith unto the king, `Yea, Jehovah thy God doth add unto the people, as they are, a hundred times, and the eyes of my lord the king are seeing; and my lord the king, why is he desirous of this thing?'
And Joab said unto the king, Now Jehovah thy God add unto the people, how many soever they may be, a hundredfold; and may the eyes of my lord the king see it: but why doth my lord the king delight in this thing?
And Joab said unto the king, Now Jehovah thy God add unto the people, how many soever they may be, a hundredfold; and may the eyes of my lord the king see it: but why doth my lord the king delight in this thing?
And Joab said to the king, Whatever the number of the people, may the Lord make it a hundred times as much, and may the eyes of my lord the king see it: but why does my lord the king take pleasure in doing this thing?
Joab said to the king, "Now may Yahweh your God add to the people, however many they may be, one hundred times; and may the eyes of my lord the king see it. But why does my lord the king delight in this thing?"
Joab replied to the king,“May the LORD your God make the army a hundred times larger right before the eyes of my lord the king! But why does my master the king want to do this?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 David sa til Joab og lederne i hæren: Gå rundt og tell Israel fra Be'er Sheva til Dan og kom tilbake til meg med antallet, så jeg kan vite hvor mange de er.
3 Men Joab sa: Må Herren legge til folket, som disse, hundre ganger så mange! Er de ikke, herre konge, alle Herrens tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skulle dette være en skyld for Israel?
4 Likevel vant kongens befaling over Joab; så Joab reiste ut og dro gjennom hele Israel, og kom tilbake til Jerusalem.
5 Joab rapporterte folketallet til David: Hele Israel hadde elleve hundre tusen menn som kunne trekke sverd, og Juda hadde fire hundre og syttifem tusen menn som kunne trekke sverd.
6 Men han talte ikke Levi og Benjamin, for kongens befaling var avskyelig for Joab.
1 Herrens vrede brant fortsatt mot Israel. Han oppildnet David blant dem og sa: Gå og tell Israel og Juda.
2 Kongen sa da til Joab, hærføreren som var hos ham: Vær så snill å dra rundt til alle Israels stammer fra Dan til Beersheba og tell folket, slik at jeg kan vite hvor mange det er.
4 Men kongens ord hadde mer tyngde enn Joab og hærens ledere, så Joab og hærens ledere dro fra kongens ansikt for å telle Israels folk.
9 Joab overleverte tallet på folket som var telt, til kongen: Det var åtte hundre tusen stridsdyktige menn i Israel som kunne dra i sverd, og fem hundre tusen menn i Juda.
10 Da kjente David et stikk i hjertet etter at han hadde telt folket, og han sa til Herren: Jeg har syndet stort med det jeg har gjort. Nå, Herre, jeg ber deg, ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet svært uklokt.
23 David tok ikke tallet på dem under tyve år, for Herren hadde lovet å gjøre Israel så tallrikt som stjernene på himmelen.
24 Joab, sønn av Seruja, begynte å telle, men fullførte ikke, fordi Herrens vrede kom over Israel for dette; tallet kom ikke inn i kong Davids krønike.
1 David talte til folket som var med ham, og satte ledere over tusen av dem og over hundre av dem.
2 David sendte ut troppene, en tredjedel under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, Joabs bror og Seraijas sønn, og en tredjedel under Itaj fra Gat. Kongen sa til troppene: Jeg vil også dra ut med dere.
3 Men folket svarte: Du skal ikke dra med oss ut. Hvis vi må flykte, bryr ingen seg om oss, og hvis halvparten av oss dør, bryr ingen seg om oss. Du er like viktig som ti tusen av oss; det er bedre at du bistår oss fra byen.
4 Kongen svarte: Jeg vil gjøre det som dere mener er best. Så kongen stilte seg ved porten mens alle soldatene dro ut i grupper på hundre og tusen.
20 Samtidig venter hele Israel på deg, min herre konge, for å få vite hvem som skal sitte på tronen etter deg.
19 Kongen spurte: «Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge! Det er ingen som kan gå til høyre eller venstre for det du har sagt, for din tjener Joab beordret meg det, og han la disse ordene i munnen til din tjenestekvinne.
20 Joab gjorde dette for å endre sakens karakter. Men min herre har visdom som en Guds engel til å forstå alt som skjer på jorden.»
21 Kongen sa til Joab: «Se, jeg har gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.»
22 Joab kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg og velsignet kongen. Joab sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde for dine øyne, min herre konge, ettersom kongen har oppfylt sin tjeners bønn.»
25 David sa til utsendingen: Si til Joab at han ikke skal ta denne saken tungt. Sverd fortærer både her og der. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den! Gi ham mot.
8 'Din tjener er blant ditt utvalgte folk, et stort folk som ikke kan telles eller regnes på grunn av deres mengde.'
24 Joab kom til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor lot du ham gå slik at han fritt kunne dra?
36 Folket forsto det, og det var godt i deres øyne, som alt kongen gjorde var godt i folkets øyne.
29 La det komme over Joabs hode og hele hans fars hus. Må det alltid være noen i hans slekt som lider av utflod, spedalskhet, eller som støtter seg på krykke, faller for sverdet eller har mangel på brød.
10 Herren deres Gud har gjort dere mange, og se, dere er i dag like tallrike som stjernene på himmelen.
11 Måtte Herren, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger flere enn dere er, og velsigne dere, som han har lovet!
1 Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte lente seg mot Absalom.
23 Dette er tallet på lederne utrustet til strid, som kom til David i Hebron for å overføre Sauls kongedømme til ham, i samsvar med Herrens ord.
17 David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Jeg har syndet og handlet ille. Men disse fårene, hva har de gjort? Herre min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men ikke plagen ditt folk!
31 Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham i hjel og gravlegg ham, så du fjerner den uskyldige blodsbyrden Joab har utøst fra meg og fra min fars hus.
32 Herren skal få hans blod tilbake på hans eget hode, fordi han drepte to menn rettferdigere og bedre enn han selv uten min fars viten, nemlig Abner, Ners sønn, Israels hærfører, og Amasa, Jeters sønn, Judas hærfører.
8 Da David hørte dette, sendte han Joab av sted med hele hæren av krigere.
34 Etter Akitofel kom Jojada, sønn av Benaja, og Abjatar; Joab var derimot kongens hærfører.
13 Og si til Amasa: Er ikke du mitt eget kjøtt og blod? Gud gjøre meg slik og mer til hvis du ikke skal bli sjef for hæren min i Joabs sted.
4 Slik vil Herren stadfeste sitt ord som han talte til meg, da han sa: Hvis dine barn følger sine veier og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og sjel, skal du aldri mangle en etterfølger på Israels trone.
5 Du vet også hva Joab, Serajas sønn, gjorde mot meg, og mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte og lot krigsblod flyte i fredstid. Han satte krigsblod på beltet rundt livet og på sandalene på føttene.
17 Salomo telte alle de fremmede mennene som var i Israels land, slik som hans far David hadde gjort, og de var hundre femti tusen tre tusen seks hundre i tallet.
7 Da Uria kom, spurte David om hvordan det gikk med Joab, med folket og med krigen.
20 Joab svarte: «Langt derifra, langt derifra! Jeg ønsker ikke å ødelegge eller ødelegge byen.
9 La nå, Herre Gud, ditt løfte til min far David bli oppfylt, for du har gjort meg til konge over et folk som er like tallrikt som støvet på jorden.
32 Kong David sa: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn. De kom inn til kongen.
18 Nå gjør det; for Herren har sagt til David: Jeg vil frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender ved Davids hånd.
7 Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren med de sterke heltene.
9 Må Gud straffe Abner både nå og senere, om jeg ikke gjør for David som Herren har lovet:
8 Saul mønstret dem i Besek. Israels menn var tre hundre tusen, og Judas menn var tretti tusen.
4 Saul samlet folket, og i Telaim talte han dem opp, to hundre tusen mann til fots og ti tusen av Juda.
36 Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen: Amen! Måtte Herren, min herres kongens Gud, si det samme!
12 Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg legger tre valg fram for deg; velg ett av dem, så vil jeg gjøre det mot deg.