2 Samuelsbok 3:25
Du kjenner Abner, Ners sønn, at han kom for å bedra deg og for å kjenne til dine bevegelser og alt du gjør.
Du kjenner Abner, Ners sønn, at han kom for å bedra deg og for å kjenne til dine bevegelser og alt du gjør.
Du kjenner Abner, Ners sønn, at han kom for å bedra deg, for å finne ut av ditt komme og gå og for å kjenne til alt det du gjør.
Du kjenner Abner, Ners sønn: Han kom for å lure deg, for å få vite dine utganger og dine innganger, for å få vite alt du gjør.
Du kjenner Abner, Ners sønn: Han kom for å lure deg, for å få vite hvor du går ut og hvor du kommer inn, og for å få vite alt du gjør.
Joab fortsatte: 'Du kjenner Abner, sønn av Ner, godt. Han kom for å bedra deg og finne ut hvor du går og hvor du kommer, og for å lære alt du gjør.'
Du kjenner Abner, Ners sønn, og vet at han kom for å bedra deg, for å vite hva du gjør og planlegger.
Du vet at Abner, sønn av Ner, kom for å lure deg, og for å kjenne din gang ut og inn, og for å vite alt det du gjør.
Du kjenner Abner, Ners sønn. Han kom for å lure deg og for å finne ut dine planer og alt du gjør.
Du vet at Abner, Ner sin sønn, kom for å bedra deg, for å kjenne dine bevegelser inn og ut, og for å vite alt du gjør.
«Du vet at Abner, Ners sønn, kom for å bedra deg, for å holde rede på dine utganger og innganger og for å få oversikt over alt du gjør.»
Du vet at Abner, Ner sin sønn, kom for å bedra deg, for å kjenne dine bevegelser inn og ut, og for å vite alt du gjør.
Du kjenner Abner, Ners sønn! Han kom for å bedra deg og finne ut om dine bevegelser, for å vite alt du gjør.
'You know Abner son of Ner! He came to deceive you and to learn about your comings and goings and everything you are doing.'
«Du kjenner Abner, Ners sønn; han kom for å lure deg, for å kjenne dine utganger og innganger, og for å vite alt du gjør.»
Thou knowest Abner the son of Ner, that he came to deceive thee, and to know thy going out and thy coming in, and to know all that thou doest.
Du vet at Abner, sønn av Ner, kom for å lure deg, for å vite ditt inn- og uttog, og for å vite alt du gjør.
You know Abner the son of Ner, that he came to deceive you, and to know your going out and your coming in, and to know all that you do.
Thou knowest Abner the son of Ner, that he came to deceive thee, and to know thy going out and thy coming in, and to know all that thou doest.
Du kjenner Abner, sønn av Ner, at han kom for å bedra deg, for å finne ut om ditt inn- og uttog, og alt hva du gjør.»
Du kjenner Abner, sønn av Ner, at han kom for å bedra deg, for å finne ut om dine bevegelser og alt du gjør.»
«Du vet godt at Abner, Ners sønn, kom for å bedra deg, for å finne ut din turing og oppførsel, og for å vite alt du gjør.»
Er det ikke klart for deg at Abner, sønn av Ner, kom for å lure deg og finne ut dine bevegelser og alt du gjør?
Knowest thou not Abner the sonne of Ner? For he came to the to disceaue the, that he mighte knowe thy outgoynge, and ingoynge, and to spie out all that thou doest.
Thou knowest Abner the sonne of Ner: for he came to deceiue thee, and to knowe thy outgoing and ingoing, and to knowe all that thou doest.
Thou knowest Abner the sonne of Ner, for he came to deceaue thee, and to knowe thy outgoyng and ingoyng, and to knowe all that thou doest.
Thou knowest Abner the son of Ner, that he came to deceive thee, and to know thy going out and thy coming in, and to know all that thou doest.
You know Abner the son of Ner, that he came to deceive you, and to know your going out and your coming in, and to know all that you do.
Thou hast known Abner son of Ner, that to deceive thee he came, and to know thy going out and thy coming in, and to know all that thou art doing.'
Thou knowest Abner the son of Ner, that he came to deceive thee, and to know thy going out and thy coming in, and to know all that thou doest.
Thou knowest Abner the son of Ner, that he came to deceive thee, and to know thy going out and thy coming in, and to know all that thou doest.
Is it not clear to you that Abner, the son of Ner, came with deceit to get knowledge of your going out and your coming in and of all you are doing?
You know Abner the son of Ner, that he came to deceive you, and to know your going out and your coming in, and to know all that you do."
You know Abner the son of Ner! Surely he came here to spy on you and to determine when you leave and when you return and to discover everything that you are doing!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Da Joab gikk ut fra David, sendte han bud etter Abner, og de hentet ham tilbake fra cisternen Sira uten at David visste det.
27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten som om for å snakke i hemmelighet og stakk ham der i magen slik at han døde, for sin bror Asaels blod.
28Når David senere hørte om det, sa han: Jeg og mitt kongedømme er uskyldige for Herren i all evighet for Abners, Ners sønns, blod.
19Abner talte også for Benjamins påhør, og han dro til Hebron for å snakke med David om alt Israel og hele Benjamins hus mente var bra.
20Abner kom til David i Hebron med tjue menn. David holdt et festmåltid for Abner og mennene med ham.
21Abner sa til David: La meg dra og samle hele Israel for min herre kongen, så de kan inngå en avtale med deg og du kan bli konge over alt ditt hjerte ønsker. David lot Abner gå, og han dro i fred.
22Davids tjenere og Joab kom fra en ekspedisjon og hadde med seg mye bytte, men Abner var ikke hos David i Hebron, for David hadde latt ham gå, og han hadde dratt i fred.
23Da Joab og hele hæren kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, kom til kongen, og han lot ham gå, og han dro i fred.
24Joab kom til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor lot du ham gå slik at han fritt kunne dra?
14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: Vil du ikke svare, Abner? Abner svarte: Hvem er det som roper til kongen?
15David sa til Abner: Er du ikke en mann? Hvem er som deg i Israel? Så hvorfor har du ikke voktet din herre kongen? Det har vært noen som kom for å drepe kongen, din herre.
16Dette er ikke en god ting du har gjort. Så sant Herren lever, er dere skyldige til døds, fordi dere ikke voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå, hvor er kongens spyd og vannkrukken som var ved hans hode?
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
5Du vet også hva Joab, Serajas sønn, gjorde mot meg, og mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte og lot krigsblod flyte i fredstid. Han satte krigsblod på beltet rundt livet og på sandalene på føttene.
20Joab gjorde dette for å endre sakens karakter. Men min herre har visdom som en Guds engel til å forstå alt som skjer på jorden.»
37Alle folkene og hele Israel forsto den dagen at det ikke var av kongen at Abner, Ners sønn, ble drept.
38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at i dag har en leder og en stor mann falt i Israel?
9Da David fikk vite at Saul planla ondt mot ham, sa han til presten Abjatar: 'Bring hit efoden.'
10Og David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Keila og ødelegge byen på grunn av meg.
17Abner talte med Israels eldste og sa: Dere har lenge ønsket David som konge over dere.
4David sendte speidere for å få sikker bekreftelse på at Saul faktisk hadde ankommet.
5David dro til stedet hvor Saul hadde slått leir, og han så plassen hvor Saul og hans hærfører Abner, Ners sønn, lå. Saul lå i vognborgen, og folket hadde slått leir omkring ham.
22'Gå og sørg for mer, finn ut og se hvor hans skjultested er og hvem som har sett ham der, for det er sagt at han er svært slu.'
23'Søk etter alle skjulestedene hvor han gjemmer seg, og kom tilbake til meg med sikre opplysninger. Da vil jeg gå med dere, og hvis han er i landet, vil jeg lete etter ham blant alle Judastammer.'
12Abner sendte bud til David og sa: Hvem tilhører landet? Gjør en avtale med meg, så skal jeg hjelpe deg å få hele Israel på din side.
22David sa til Abjatar: "Jeg visste den dagen da Doeg, edomitten, var der, at han sikkert ville melde det til Saul. Jeg har forårsaket alle dine slektningers død."
30Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept Asael, deres bror, ved Gibeon i krigen.
31David sa til Joab og alle folket med ham: Riv klærne deres, ta på sekk og sørg over Abner. Kong David gikk etter likbåren.
18Men nå har Adonja blitt konge, og du, min herre konge, vet det ikke.
1Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte lente seg mot Absalom.
32Herren skal få hans blod tilbake på hans eget hode, fordi han drepte to menn rettferdigere og bedre enn han selv uten min fars viten, nemlig Abner, Ners sønn, Israels hærfører, og Amasa, Jeters sønn, Judas hærfører.
9Må Gud straffe Abner både nå og senere, om jeg ikke gjør for David som Herren har lovet:
55Når Saul så David dra ut mot filisteren, spurte han Abner, hærføreren: "Hvem er denne unge mannens far, Abner?" Abner svarte: "Så sant ditt liv er konge, jeg vet ikke, herre."
6Under krigen mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner sin posisjon i Sauls hus.
13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og et sverd, og spurte Gud for ham, slik at han satte seg opp mot meg for å ligge i bakhold, som han gjør i dag?"
44Kongen sa videre til Simei: Du vet godt all den ondskapen ditt hjerte bærer på, som du gjorde mot min far David. Nå har Herren latt dine onde gjerninger komme tilbake på ditt eget hode.
5Joab gikk inn til kongen i hans hus og sa: I dag har du vannæret ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt eget liv, dine sønners liv, dine døtres liv, dine hustruers liv og dine medhustruers liv.
6Du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. I dag har du gjort det klart at du ikke bryr deg om førerne og tjenerne, for jeg ser at hvis Absalom levde og vi alle var døde i dag, ville det vært bedre for deg.
33Kongen sang en klagesang for Abner og sa: Skulle Abner dø som en dårer dør?
34Dine hender var ikke bundet, og dine føtter var ikke lagt i lenker, du falt som man faller for urettferdige mennesker. Hele folket gråt over ham igjen.
35Er ikke Zadok og Abjatar, prestene, der med deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du fortelle til Zadok og Abjatar.
28Men jeg kjenner dine oppholdssteder, din utgang og din inngang, og din raseri mot meg.
28Da Davids eldre bror Eliab hørte ham snakke med mennene, blusset vreden hans opp mot David, og han sa: "Hvorfor har du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ødemarken? Jeg kjenner til din frekkhet og ditt onde hjerte, du kom hit for å se på kampen."
20Hva mer kan David si til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
9Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
8Siden dere alle har forbundet dere mot meg, er det ingen som har varslet meg om at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere har ondt av meg eller bekjentgjort for meg at min egen sønn har fristet min tjener til å sette meg i bakhold, som han gjør i dag."
11To hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, dro med Absalom i god tro, uten å vite noe om saken.
27Men jeg kjenner din værelse, din utgang og din inngang, og din raseri mot meg.
21Abner sa til ham: Sving av til høyre eller venstre, grip en av de unge mennene og ta våpenet hans. Men Asael ville ikke slippe Abner.
20Samtidig venter hele Israel på deg, min herre konge, for å få vite hvem som skal sitte på tronen etter deg.