2 Samuelsbok 9:1
David spurte: Finnes det noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise barmhjertighet for Jonatans skyld?
David spurte: Finnes det noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise barmhjertighet for Jonatans skyld?
David sa: Er det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
David sa: Finnes det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
David sa: Finnes det ennå noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
David sa: 'Er det fortsatt noen igjen fra Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds barmhjertighet for Jonatans skyld?'
David spurte: Er det noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
Og David sa: Finnes det ikke lenger noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonathans skyld?
David sa: "Er det enda noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for, av hensyn til Jonatan?"
David sa: Er det ennå noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise velvilje for Jonatans skyld?
David sa: «Er det noen igjen av Sauls hus, slik at jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?»
David sa: Er det ennå noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise velvilje for Jonatans skyld?
David sa: «Er det fremdeles noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise miskunnhet for Jonatans skyld?»
David asked, "Is there anyone still left from the house of Saul to whom I can show kindness for Jonathan's sake?"
David spurte: "Er det fortsatt noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet mot på grunn av Jonathan?"
And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may shew him kindness for Jonathan's sake?
David spurte: Er det noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
And David said, Is there still anyone left of the house of Saul, that I may show him kindness for Jonathan's sake?
And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may shew him kindness for Jonathan's sake?
David sa: Er det noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
Og David sa: 'Er det noen igjen av Sauls hus, så jeg kan gjøre godt mot ham for Jonatans skyld?'
David sa: Er det noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
Og David sa: Er det noen igjen av Sauls slekt, som jeg kan vise godhet mot for Jonatans skyld?
And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may show him kindness for Jonathan's sake?
And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may shew him kindness for Jonathan's sake?
And Dauid sayde: Remayneth there yet eny man of Sauls house, that I maye do mercy vpon him for Ionathas sake?
And Dauid sayde, Is there yet any man left of the house of Saul, that I may shew him mercie for Ionathans sake?
And Dauid sayde: Is there yet any man left of ye house of Saul? For I wil shewe him mercie for Ionathans sake.
¶ And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may shew him kindness for Jonathan's sake?
David said, Is there yet any who is left of the house of Saul, that I may show him kindness for Jonathan's sake?
And David saith, `Is there yet any left to the house of Saul, and I do with him kindness because of Jonathan?'
And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may show him kindness for Jonathan's sake?
And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may show him kindness for Jonathan's sake?
And David said, Is there still anyone of Saul's family living, so that I may be a friend to him, because of Jonathan?
David said, "Is there yet any who is left of the house of Saul, that I may show him kindness for Jonathan's sake?"
David Finds Mephibosheth Then David asked,“Is anyone still left from the family of Saul, so that I may extend kindness to him for the sake of Jonathan?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Det var en tjener fra Sauls hus som het Ziba, og de kalte ham til David. Kongen spurte: Er du Ziba? Han svarte: Ja, din tjener.
3Kongen sa: Er det ingen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds barmhjertighet? Ziba svarte kongen: Det er fortsatt en sønn av Jonatan, men han er lam i føttene.
4Kongen spurte: Hvor er han? Ziba sa til kongen: Han er i huset til Makir, Ammiels sønn, i Lo-Debar.
6Mephiboset, Jonatans sønn, sønn av Saul, kom til David, falt på ansiktet og bøyde seg. David sa: Mephiboset! Han svarte: Her er jeg, din tjener.
7David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake alle Sauls eiendommer, og du skal alltid spise ved mitt bord.
8Han bøyde seg og sa: Hva er jeg, din tjener, at du legger merke til en død hund som meg?
9Kongen kalte på Ziba, Sauls tjener, og sa: Jeg har gitt alt som tilhørte Saul og hans hus til din herres sønn.
7Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
13må Herren gjøre så med Jonathan og enda verre. Men hvis min far har bestemt noe ondt mot deg, da vil jeg også fortelle deg dette og la deg dra av gårde i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.
14Men om jeg fortsatt er i live, må du vise meg Herrens godhet, så jeg ikke dør.
15Du må heller ikke kutte ut din godhet mot min slekt for alltid, selv når Herren utrydder Davids fiender fra jordens flate.
16Så inngikk Jonathan en pakt med Davids hus, idet Herren krevde det ut av Davids fienders hånd.
17David klaget over Saul og Jonathan, hans sønn, med denne klagesangen:
5Så sendte David bud til mennene i Jabes i Gilead og sa: Velsignet er dere av Herren fordi dere viste barmhjertighet mot deres herre Saul ved å begrave ham.
6Må Herren vise dere nåde og troskap, og jeg vil også vise godhet mot dere fordi dere gjorde dette.
4Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg. Tvert imot, hans gjerninger har vært veldig gode for deg.
5Han har risikert livet sitt for å slå filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Det så du og gledet deg over. Hvorfor vil du synde ved å drepe uskyldig blod og prøve å drepe David uten grunn?
2Da sa David: Jeg skal vise godhet mot Hanun, sønn av Nahas, siden faren hans viste godhet mot meg. Så David sendte folk for å trøste Ham over tapet av hans far. Davids tjenere kom til ammonittenes land for å trøste Hanun.
2Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahas' sønn, fordi faren hans viste godhet mot meg. Så David sendte sine tjenere for å trøste ham over farens død, og Davids tjenere kom til ammonittenes land.
1Saul snakket med sønnen Jonathan og alle tjenerne sine om å drepe David, men Jonathan, som var Sauls sønn, hadde stor glede i David.
2Jonathan fortalt til David og sa: Min far Saul prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, kjære, og gjem deg på et hemmelig sted.
3Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Han ble i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
4Kongen sa til Ziba: Se, alt som tilhører Mefibosjet, skal være ditt. Og Ziba sa: Jeg bøyer meg, la meg finne nåde for dine øyne, min herre konge.
3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har unnsluppet fra Israels leir.
4David spurte ham: Hva har skjedd? Fortell meg det. Han sa: Folket har flyktet fra slagmarken, mange av folket har falt og er døde, og Saul og Jonathan, hans sønn, er også døde.
5David spurte den unge mannen som ga ham nyheten: Hvordan vet du at Saul og Jonathan, hans sønn, er døde?
9Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på menneskene som sier: ‘Se, David søker din ulykke’?
8Vis godhet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener for Herrens ansikt. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg selv. Hvorfor føre meg til din far?
11Ziba sa til kongen: Din tjener skal gjøre alt min herre kongen befaler sin tjener. Og David sa: Mephiboset skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
7Jonathan fortalte dette til David, og han førte David til Saul, og David var som før i hans nærvær.
22David sa: Hva angår dette dere, Serujas sønner, at dere skal bli min motstander i dag? Skal noen dø i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er blitt konge over Israel?
10å snatch the kongedømmet fra Sauls hus for å opprette Davids trone over Israel og over Juda fra Dan til Beersheba.
3David fortsatte å sverge og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, derfor sier han: Jonathan skal ikke vite dette, for det vil bedrøve ham. Men så sant Herren lever og så sant du lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.
4Jonathan sa til David: Hva du enn sier, vil jeg gjøre for deg.
1Da David hadde sluttet å snakke med Saul, følte Jonathan en dyp forbindelse med David, og han elsket ham som seg selv.
39«Så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om synderen er Jonathan, min sønn, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
7Men vis godhet mot Barsillai fra Gileads sønner. La dem spise ved ditt bord, for de stilte seg lojalt ved min side da jeg flyktet for din bror Absalom.
8Siden dere alle har forbundet dere mot meg, er det ingen som har varslet meg om at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere har ondt av meg eller bekjentgjort for meg at min egen sønn har fristet min tjener til å sette meg i bakhold, som han gjør i dag."
16Må Herren være dommer og avgjøre saken mellom meg og deg. Måtte han se og føre min sak og frie meg fra din hånd.»
28Jonathan svarte: David ba innstendig om å få dra til Betlehem.
21Nå vet jeg at du utvilsomt vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli stadfestet i din hånd.
22Saul sendte bud til Isai og sa: La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne.
1Etter Sauls død, da David var vendt tilbake etter å ha slått amalekittene, ble han i Siklag i to dager.
21Saul svarte: 'Velsignet være dere av Herren for at dere viser medfølelse med meg.'
32Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
28For hele min fars hus var ikke annet enn dødsens menn for min herre kongen, men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva har jeg da å klage på hos kongen?
14Akimelek svarte kongen: "Hvem blant alle dine tjenere er like trofast som David? Han er kongens svoger, undervist av deg, og æret i ditt hus.
9Men David sa til Abisjai: Ikke ta ham av dage! Hvem kan legge hånd på Herrens salvede og forbli uskyldig?
10Og David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Keila og ødelegge byen på grunn av meg.