Apostlenes gjerninger 14:8
I Lystra var det en mann som ikke kunne bruke føttene, lam fra fødselen og aldri hadde gått.
I Lystra var det en mann som ikke kunne bruke føttene, lam fra fødselen og aldri hadde gått.
I Lystra satt det en mann som var lam i føttene, lam fra mors liv; han hadde aldri gått.
I Lystra satt det en mann som var lam i føttene; han hadde vært lam fra mors liv og hadde aldri kunnet gå.
I Lystra satt det en mann som ikke kunne bruke føttene sine—lam fra mors liv—og han hadde aldri gått.
Og det satt en viss mann i Lystra, som var lam i føttene, han var en krykke fra sin mors liv, som aldri hadde gått.
Og i Lystra satt en mann som var lam fra fødselen av, han hadde aldri vært i stand til å gå.
Og der satt en viss mann i Lystra, lam fra fødselen av, som aldri hadde gått.
Og en mann i Lystra satt, lam i føttene, halte fra sin mors liv og hadde aldri gått.
I Lystra satt en mann som ikke kunne bruke føttene; han var lam fra fødselen av og hadde aldri gått.
Og der satt det en mann i Lystra som var lam i føttene, en krøpling fra mors liv, som aldri hadde gått:
I Lystra satt en mann som var lam i føttene; han hadde vært skrøpelig fra mors liv og hadde aldri gått.
I Lystra satt en mann som var lam i føttene, han hadde vært ufør helt fra mors liv og hadde aldri gått.
I Lystra satt en mann som var lam i føttene, han hadde vært ufør helt fra mors liv og hadde aldri gått.
I Lystra satt en mann som var lam i føttene, ufør fra morens liv, og hadde aldri kunnet gå.
In Lystra, there was a man who could not use his feet; he was lame from birth and had never walked.
I Lystra var det en mann som satt uten evne til å bruke føttene sine, han hadde vært lam fra sin mors liv og hadde aldri gått.
And there sat a certain man at Lystra, impotent in his feet, being a cripple from his mother's womb, who never had walked:
I Lystra satt det en mann som var lam i bena, krypling fra fødselen av, som aldri hadde gått.
And there sat a certain man at Lystra, powerless in his feet, being a cripple from his mother's womb, who had never walked.
And there sat a certain man at Lystra, impotent in his feet, being a cripple from his mother's womb, who never had walked:
I Lystra satt en mann som var lammet i føttene, ufør fra fødselen, som aldri hadde gått.
I Lystra var det en mann som satt der; han var lam i føttene, født ufør, og hadde aldri gått.
I Lystra satt en mann med lamme føtter, ufør fra mors liv, som aldri hadde gått.
I Lystra var det en mann som fra fødselen av ikke hadde kunnet bruke føttene, og som aldri hadde kunnet gå.
And ther sate a certayne man at Listra weake in his fete beinge creple from his mothers wombe and never walkyd.
And amonge them of Lystra, there was a man, which sat beynge impotent of his fete, and was crepell fro his mothers wombe, and had neuer walked,
Nowe there sate a certaine man at Lystra, impotent in his feete, which was a creeple fro his mothers wombe, who had neuer walked.
And there sate a certayne man at Lystra, weake in his feete, beyng a creple from his mothers wombe, and neuer had walked.
¶ And there sat a certain man at Lystra, impotent in his feet, being a cripple from his mother's womb, who never had walked:
At Lystra a certain man sat, impotent in his feet, a cripple from his mother's womb, who never had walked.
And a certain man in Lystra, impotent in the feet, was sitting, being lame from the womb of his mother -- who never had walked,
And at Lystra there sat a certain man, impotent in his feet, a cripple from his mother's womb, who never had walked.
And at Lystra there sat a certain man, impotent in his feet, a cripple from his mother's womb, who never had walked.
And at Lystra there was a certain man, who from birth had been without the use of his feet, never having had the power of walking.
At Lystra a certain man sat, impotent in his feet, a cripple from his mother's womb, who never had walked.
Paul and Barnabas at Lystra In Lystra sat a man who could not use his feet, lame from birth, who had never walked.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Han lyttet til Paulus som, da han så nøye på ham og la merke til at han hadde tro til å bli helbredet, sa med høy røst:
10Stå oppreist på føttene dine! Og han spratt opp og begynte å gå.
11Da folket så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: Gudene har blitt som mennesker og kommet ned til oss.
2En mann som var lam fra fødselen ble båret frem; hver dag satte man ham ved tempeldøren som kalles Den vakre, for å be om almisser fra dem som gikk inn i tempelet.
3Da han så Peter og Johannes som skulle inn i tempelet, ba han om en almisse.
7Der fortsatte de å forkynne evangeliet.
6Peter sa: Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens, navn, stå opp og gå!
7Så tok han mannen i høyre hånd og hjalp ham opp.
8Straks ble føttene og anklene hans sterke. Han hoppet opp, sto oppreist og begynte å gå. Han gikk inn i tempelet med dem, gikk rundt og hoppet, og priste Gud.
9All folket så ham gå omkring og prise Gud.
10De kjente ham igjen som den som hadde sittet ved Den vakre tempeldøren og bedt om almisser. De ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde hendt med ham.
11Da den helbredede mannen holdt seg nær Peter og Johannes, strømmet hele folket til dem i Salomos søylegang, og de var svært forundret.
12Da Peter så dette, talte han til folket: Israelitiske menn, hvorfor er dere forundret over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi av egen kraft eller fromhet har fått denne mannen til å gå?
32Mens Peter reiste rundt, kom han også til de hellige som bodde i Lydda.
33Der fant han en mann ved navn Æneas, som hadde vært sengeliggende i åtte år, lammet.
34Peter sa til ham: Æneas, Jesus Kristus helbreder deg; stå opp og red sengen din selv. Han reiste seg straks.
9Siden vi i dag blir avhørt angående en velgjerning mot et skrøpelig menneske, ved hvem han er blitt helbredet,
16Det er ved troen på hans navn at denne mannen, som dere ser og kjenner, har blitt styrket. Det er troen ved ham som har gitt ham fullstendig helbredelse rett for øynene deres.
13Og lag rette stier for føttene deres, så det som er halt ikke skal gå ut av ledd, men heller bli helbredet.
18Noen menn kom bærende på en lam mann på en båre, og de forsøkte å få ham inn og legge ham foran Jesus.
19Men fordi de ikke fant noen vei inn på grunn av folkemengden, steg de opp på taket og firte ham ned med båren mellom taksteinene, rett foran Jesus.
22For mannen som dette tegn på helbredelse hadde skjedd med, var over førti år gammel.
5En mann som hadde vært syk i 38 år, var der.
6Da Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, sa han til ham: Vil du bli frisk?
7Den syke svarte: Herre, jeg har ingen til å hjelpe meg ned i dammen når vannet røres; og mens jeg forsøker å komme dit, stiger en annen foran meg.
8Jesus sa til ham: Reis deg, ta sengen din og gå!
9Straks ble mannen frisk, tok opp sengen sin og gikk. Det var sabbat den dagen.
1Da han gikk videre, så Jesus en mann som var født blind.
3Noen kom til ham med en lam mann som ble båret av fire.
4Da de ikke kunne komme nær ham på grunn av folkemengden, tok de taket av huset hvor han var, laget en åpning, og senket ned sengen som den lamme lå på.
30Store folkemengder kom til ham, og de hadde med seg lamme, blinde, stumme, krøplinger og mange andre. De la dem ned for Jesu føtter, og han helbredet dem,
31så folket undret seg over at de stumme talte, de krøplinger ble helbredet, de lamme gikk, og de blinde så. Og de priste Israels Gud.
2Han hadde et godt rykte blant brødrene i Lystra og Ikonium.
12Og han reiste seg straks, tok opp sengen og gikk ut for alles øyne, så alle ble forbløffet og priste Gud og sa: Vi har aldri sett noe slikt.
20Men da disiplene omgav ham, reiste han seg og gikk inn i byen; og neste dag dro han sammen med Barnabas til Derbe.
3Der lå det en mengde syke, blinde, lamme og halte, som ventet på at vannet skulle røres.
7Mange som var besatt av onde ånder, ble befridd mens de skrek høyt; mange lamme og uføre ble helbredet.
14Men da de så mannen som var helbredet, stå ved siden av dem, hadde de ingenting å si imot det.
35Da han kom nær Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.
20Men det var også en fattig mann ved navn Lasarus, full av sår, som lå ved hans port.
13Dere vet at det var på grunn av en kroppslig svakhet at jeg første gang forkynte evangeliet for dere.
19eller en mann med skadet fot eller hånd,
6Herre, min tjener ligger hjemme lam og lider forferdelig.
11«Se nå, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid.» Straks falt tåke og mørke over ham, og han famlet rundt og lette etter noen som kunne lede ham.
25Han reiste seg straks for øynene deres, tok båren som han lå på, og gikk hjem mens han priste Gud.
8Naboene og de som hadde sett ham som en tigger, sa: «Er ikke dette han som pleide å sitte og tigge?»
12Da spurte de ham: Hvem er det som sa til deg: Ta opp sengen din og gå?
32De førte til ham en døv mann som hadde vanskeligheter med å tale, og ba ham legge hånden på ham.
11Og se, det var en kvinne der som hadde vært plaget av en svakhetsånd i atten år, hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp.
8Saulus reiste seg fra bakken, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se. De tok ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus.