Apostlenes gjerninger 27:21

Modernisert Norsk Bibel 1866

Etter at ingen hadde spist noe på lenge, sto Paulus frem blant dem og sa: «Menn! Dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt fra Kreta, og spart oss denne ulykken og skaden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da de lenge hadde vært uten mat, sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke lagt ut fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Etter lang tids matmangel sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha lyttet til meg og ikke gått fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

  • Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

    Men etter lang tid med avholdenhet, stod Paul frem midt imot dem, og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg, og ikke ha løst fra Kreta, og derved pådratt dere denne skaden og tapet.»

  • NT, oversatt fra gresk

    Da de hadde vært uten mat lenge, sto Paulus midt i dem og sa: 'Menn, det var nødvendig at dere hørte på meg, og ikke seilte fra Kreta, som har ført til denne skaden og tapet.'

  • Norsk King James

    Men etter lang tid uten mat, sto Paul fram midt iblant dem, og sa: 'Mine herrer, dere burde ha hørt på meg og ikke ha forlatt Kreta, og unngått denne skaden og tapet.'

  • KJV/Textus Receptus til norsk

    Men etter lang avholdenhet stod Paulus frem midt iblant dem og sa: I menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke gått fra Kreta og derved vunnet denne skaden og tap

  • Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

    Etter lenge å ha vært uten mat, stod Paulus frem midt iblant dem og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke seilt fra Kreta, så hadde dere spart dere denne skade og dette tap.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Etter lang tid uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så dere kunne unngått denne skade og dette tap.

  • o3-mini KJV Norsk

    Etter lang fastetid trådte Paulus fram midt blant dem og sa: 'Mine herrer, dere skulle ha lyttet til meg og ikke latt oss forlate Kreta, slik at vi nå pådrar oss denne skade og tap.'

  • gpt4.5-preview

    Etter lang tid uten mat, trådte Paulus fram midt blant dem og sa: «Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt bort fra Kreta. Da ville dere ha sluppet denne skade og tap.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Etter lang tid uten mat, trådte Paulus fram midt blant dem og sa: «Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt bort fra Kreta. Da ville dere ha sluppet denne skade og tap.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da det hadde vært langvarig mangel på mat, stod Paulus frem blant dem og sa: "Dere burde ha lyttet til meg og ikke ha seilt fra Kreta, så dere kunne ha unngått denne ulykken og tapet."

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    After they had gone a long time without food, Paul stood up among them and said, "Men, you should have listened to me and not set sail from Crete, thereby avoiding this disaster and loss.

  • NT, oversatt fra gresk Aug2024

    Etter lang tids avholdenhet sa Paulus endelig, stående blant dem: «Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta; da kunne dere ha spart dere for denne skaden og tapet.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    But after long abstinence Paul stood forth in the midst of them, and said, Sirs, ye should have hearkened unto me, and not have loosed from Crete, and to have gained this harm and loss.

  • KJV 1769 norsk

    Etter lang tids frahold fra mat, reiste Paulus seg blant dem og sa: «Menn, dere burde hørt på meg og ikke seilt ut fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet.

  • KJV1611 – Modern English

    But after long abstinence, Paul stood forth in their midst, and said, Sirs, you should have listened to me, and not have sailed from Crete, and incurred this harm and loss.

  • King James Version 1611 (Original)

    But after long abstinence Paul stood forth in the midst of them, and said, Sirs, ye should have hearkened unto me, and not have loosed from Crete, and to have gained this harm and loss.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da de hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: "Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt fra Kreta og slik sluppet denne skaden og dette tapet.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Etter å ha vært i lengre tid uten mat, sto Paulus frem i blant dem og sa: 'Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke seilt fra Kreta, så dere kunne spart dere for denne skaden og tapet.'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da det hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilet fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da de hadde vært uten mat i lang tid, sto Paulus fram blant dem og sa: Venner, dere skulle ha lyttet til meg og ikke reist fra Kreta, slik at dere hadde unngått denne skaden og tapet.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And when {G5225} they had been long without food, then Paul stood forth in the midst of them, and said, Sirs, ye should {G3980} have hearkened unto me, and not have set sail from Crete, and have gotten this injury and loss.

  • King James Version with Strong's Numbers

    But after long abstinence Paul stood forth in the midst of them, and said, Sirs, ye should have hearkened unto me, and not have loosed from Crete, and to have gained this harm and loss.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    Then after longe abstinence Paul stode forth in the myddes of them and sayde: Syrs ye shulde have harkened to me and not have lowsed from Candy nether to have brought vnto vs this harme and losse.

  • Coverdale Bible (1535)

    And after longe abstinence, Paul stode forth in the myddes of the, and sayde: Syrs, ye shulde haue herkened vnto me, and not to haue lowsed from Candy, and not to haue broughte vs this harme and losse.

  • Geneva Bible (1560)

    But after long abstinece, Paul stood forth in the mids of them, and said, Syrs, ye should haue hearkened to me, and not haue loosed from Candie: so should ye haue gained this hurt and losse.

  • Bishops' Bible (1568)

    But after long abstinence, Paul stoode foorth in the middes of them, and sayde: Syrs, ye shoulde haue harkened to me, & not to haue loosed fro Candie, neither to haue brought vnto vs this harme and losse.

  • Authorized King James Version (1611)

    ¶ But after long abstinence Paul stood forth in the midst of them, and said, Sirs, ye should have hearkened unto me, and not have loosed from Crete, and to have gained this harm and loss.

  • Webster's Bible (1833)

    When they had been long without food, Paul stood up in the middle of them, and said, "Sirs, you should have listened to me, and not have set sail from Crete, and have gotten this injury and loss.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And there having been long fasting, then Paul having stood in the midst of them, said, `It behoved `you', indeed, O men -- having hearkened to me -- not to set sail from Crete, and to save this hurt and damage;

  • American Standard Version (1901)

    And when they had been long without food, then Paul stood forth in the midst of them, and said, Sirs, ye should have hearkened unto me, and not have set sail from Crete, and have gotten this injury and loss.

  • American Standard Version (1901)

    And when they had been long without food, then Paul stood forth in the midst of them, and said, Sirs, ye should have hearkened unto me, and not have set sail from Crete, and have gotten this injury and loss.

  • Bible in Basic English (1941)

    And when they had been without food for a long time, Paul got up among them and said, Friends, it would have been better if you had given attention to me and not gone sailing out from Crete, to undergo this damage and loss.

  • World English Bible (2000)

    When they had been long without food, Paul stood up in the middle of them, and said, "Sirs, you should have listened to me, and not have set sail from Crete, and have gotten this injury and loss.

  • NET Bible® (New English Translation)

    Since many of them had no desire to eat, Paul stood up among them and said,“Men, you should have listened to me and not put out to sea from Crete, thus avoiding this damage and loss.

Henviste vers

  • 1 Mos 42:22 : 22 Og Ruben svarte dem: "Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle synde mot gutten? Men dere ville ikke lytte. Nå blir det krevd oss til betaling for hans blod."
  • Sal 107:5-6 : 5 de var sultne og tørste, deres sjel ble svak i dem. 6 Da ropte de til Herren i sin nød; han reddet dem fra trengslene.
  • Apg 27:7 : 7 Vi seilte langsomt i flere dager og med vanskeligheter nådde vi Knidos, for vinden motarbeidet oss. Deretter seilte vi under Kreta ved Salmone.
  • Apg 27:9-9 : 9 Da mye tid hadde gått og seilasen hadde blitt farlig, siden fasten allerede var over, advarte Paulus dem og sa: 10 «Venner, jeg ser at denne reisen vil medføre skade og tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv.»
  • Apg 27:33-35 : 33 Før det ble dag, oppfordret Paulus alle til å spise og sa: «Idag er det fjortende dagen dere har ventet uten å spise og ikke tatt noe til dere. 34 Derfor ber jeg dere ta til dere mat. Dette er viktig for deres frelse, for ikke et hår på hodet deres skal gå tapt.» 35 Da han hadde sagt dette, tok han et brød og takket Gud foran dem alle, brøt det og begynte å spise.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:22
    82%

    22Men nå ber jeg dere om å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, bare skipet vil gå tapt.

  • Apg 27:6-20
    15 vers
    81%

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han satte oss ombord.

    7Vi seilte langsomt i flere dager og med vanskeligheter nådde vi Knidos, for vinden motarbeidet oss. Deretter seilte vi under Kreta ved Salmone.

    8Med vanskeligheter passerte vi langs kysten og kom til et sted kalt Gode Havner, nær byen Lasea.

    9Da mye tid hadde gått og seilasen hadde blitt farlig, siden fasten allerede var over, advarte Paulus dem og sa:

    10«Venner, jeg ser at denne reisen vil medføre skade og tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv.»

    11Men offiseren stolte mer på skipsføreren og eieren enn på det Paulus sa.

    12Siden havnen ikke var egnet til vinterhavne, bestemte de fleste seg for å seile videre for, hvis mulig, å nå Føniks på Kreta og overvintre der. Den havnen vender mot sørvest og nordvest.

    13Da en mild sønnavind blåste opp, tenkte de at de kunne nå målet sitt. De lettet ankeret og seilte langs Kreta.

    14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind fra nordøst, kjent som Euroklydon, mot dem.

    15Skipet ble drevet med vinden, og vi kunne ikke holde kursen mot vinden, så vi overgav oss og ble drevet av sted.

    16Vi seilte under en liten øy kalt Klauda og hadde knapt styrke til å berge livbåten.

    17Da de hadde fått den opp, brukte de tau for å binde skipet sammen. Fordi de fryktet å bli kastet på sandbanker, lot de seilene henge løst og drev av sted.

    18Etter å ha utstått mye stormvær, begynte de neste dag å kaste last over bord.

    19Den tredje dagen kastet vi selv skipets utstyr over bord.

    20Da hverken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og stormen stadig raste, mistet vi alt håp om å bli reddet.

  • Apg 27:24-34
    11 vers
    76%

    24«Frykt ikke, Paulus, du må stilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.»

    25Så vær ved godt mot, menn, for jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.

    26Vi skal gå på grunn på en øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.

    28De målte dybden og fant den tjue favner. Litt lenger fremme målte de igjen og fant femten favner.

    29De fryktet å treffe skjær og kastet derfor fire ankre ut fra hekken mens de ba om at det måtte bli dag.

    30Sjøfolkene forsøkte å rømme fra skipet og firte livbåten ned under påskudd av å skulle legge ut ankre fra baugen.

    31Men Paulus sa til offiseren og soldatene: «Dersom disse ikke blir ombord i skipet, kan dere ikke bli reddet.»

    32Soldatene kuttet da tauene til livbåten og lot den falle av.

    33Før det ble dag, oppfordret Paulus alle til å spise og sa: «Idag er det fjortende dagen dere har ventet uten å spise og ikke tatt noe til dere.

    34Derfor ber jeg dere ta til dere mat. Dette er viktig for deres frelse, for ikke et hår på hodet deres skal gå tapt.»

  • Apg 27:36-44
    9 vers
    75%

    36Alle ble da oppmuntret og tok mat til seg.

    37Vi var i alt to hundre og syttiseks mennesker ombord i skipet.

    38Etter at de var mett, gjorde de skipet lettere ved å kaste kornet i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en vik med en strand og bestemte seg for å prøve å få skipet i land der.

    40De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen. Samtidig løsnet de rortauene, satte seilene til vinden og styrte mot stranden.

    41De gikk på et rev med dyp sjø på begge sider, hvor forstavnen satte seg fast og sto urørlig, mens akterstavnen ble brutt i stykker av bølgene.

    42Soldatene planla å drepe fangene for å forhindre at noen svømte bort.

    43Men offiseren ønsket å redde Paulus, så han hindret dem i dette og beordret dem som kunne svømme, å hoppe over bord først og komme seg til land,

    44og de andre, noen på planker, andre på vrakrester. Slik skjedde det at alle nådde land i sikkerhet.

  • Apg 21:1-3
    3 vers
    72%

    1Da vi endelig hadde revet oss løs fra dem og seilt ut, dro vi rett til Kos, og neste dag til Rhodos, derfra videre til Patara.

    2Der fant vi et skip som skulle seile til Fønikia, så vi gikk om bord og satte seil.

    3Da vi fikk øye på Kypros og lot den ligge på venstre side, seilte vi til Syria og la til ved Tyros, for skipet skulle losse der.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    70%

    11De spurte ham videre: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss? For havet ble stadig mer stormfullt.

    12Han svarte: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.

    13Mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble bare mer og mer opprørt mot dem.

  • Apg 28:6
    70%

    6De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om, men da de hadde ventet lenge og så at ingenting ondt skjedde med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud.

  • Apg 14:15
    69%

    15ropte og sa: Mennesker! Hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker, med samme livsbetingelser som dere, og vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende om fra disse tomme gudene til den levende Gud, som har skapt himmelen og jorden, havet og alt som er i dem,

  • Apg 23:11
    69%

    11Den natten sto Herren foran ham og sa: Vær frimodig, Paulus! Som du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.

  • Apg 27:4
    69%

    4Vi satte igjen ut til sjøs, men seilte under Kypros, fordi vindene var imot.

  • Apg 20:6
    69%

    6Etter de usyrede brøds dager seilte vi fra Filippi og kom til dem i Troas på fem dager, hvor vi oppholdt oss i syv dager.

  • Apg 16:28
    68%

    28Men Paulus ropte høyt: 'Gjør deg selv ingen skade, for vi er her alle.'

  • Apg 28:17
    68%

    17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: Menn, brødre! Selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.

  • Apg 20:38
    68%

    38Det som smertet dem mest, var ordene han sa, at de aldri mer skulle se hans ansikt. Så fulgte de ham til skipet.