Daniel 10:11
Han sa til meg: 'Daniel, høyt elskede mann, legg merke til de ordene jeg taler til deg, og stå opp, for nå er jeg sendt til deg.' Da han talte til meg, stod jeg opp skjelvende.
Han sa til meg: 'Daniel, høyt elskede mann, legg merke til de ordene jeg taler til deg, og stå opp, for nå er jeg sendt til deg.' Da han talte til meg, stod jeg opp skjelvende.
Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede, forstå ordene jeg taler til deg og stå oppreist, for nå er jeg sendt til deg. Da han talte disse ordene til meg, reiste jeg meg skjelvende.
Han sa til meg: Daniel, du som er høyt elsket! Merk deg ordene jeg taler til deg, og reis deg opp der du står, for nå er jeg sendt til deg. Da han talte dette til meg, reiste jeg meg skjelvende.
Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist på plassen din! For nå er jeg sendt til deg. Mens han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende.
Og han sa til meg: 'Daniel, du mann høyt elsket, gi akt på de ordene jeg nå skal tale til deg og stå opp på føttene dine, for nå er jeg sendt til deg.' Mens han sa dette til meg, stod jeg skjelvende.
Og han sa til meg: "Daniel, mann høyt elsket, forstå ordene som jeg taler til deg, og stå på dine føtter, for nå er jeg sendt til deg." Og da han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende.
Og han sa til meg: O Daniel, en høyt elsket mann, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist: for jeg er nå sendt til deg. Og da han hadde sagt dette til meg, sto jeg der og skalv.
Han sa til meg: "Daniel, høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg og stå opp, for jeg er nå sendt til deg." Da han talte dette ordet til meg, reiste jeg meg skjelvende opp.
Han sa til meg: «Daniel, du som er høyt elsket, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist: for jeg har nå blitt sendt til deg.» Og da han talte dette til meg, reiste jeg meg skjelvende.
Han sa til meg: «Daniel, du høyt elskede mann, forstå de ord jeg nå taler til deg, og stå oppreist, for jeg er sendt til deg.» Og da han hadde talt disse ordene, stod jeg og skalv.
Han sa til meg: «Daniel, du som er høyt elsket, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist: for jeg har nå blitt sendt til deg.» Og da han talte dette til meg, reiste jeg meg skjelvende.
Han sa til meg: 'Daniel, høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg, og stå opp der du står, for nå er jeg sendt til deg.' Da han talte disse ordene til meg, sto jeg skjelvende.
He said to me, 'Daniel, you who are highly esteemed, understand the words that I am speaking to you. Stand upright, for I have now been sent to you.' When he said this to me, I stood up, trembling.
Han sa til meg: 'Daniel, du høyt elskede mann, gi akt på de ord jeg taler til deg og stå oppreist, for nå er jeg sendt til deg.' Mens han talte dette ordet til meg, sto jeg opp skjelvende.
And he said unto me, O niel, a man greatly beloved, understand the words that I speak unto thee, and stand upright: for unto thee am I now sent. And when he had spoken this word unto me, I stood trembling.
Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg og reis deg opp! For nå er jeg sendt til deg. Da han talte til meg, sto jeg skjelvendes.
And he said to me, O Daniel, a man greatly beloved, understand the words that I speak to you, and stand upright; for to you am I now sent. And when he had spoken this word to me, I stood trembling.
And he said unto me, O Daniel, a man greatly beloved, understand the words that I speak unto thee, and stand upright: for unto thee am I now sent. And when he had spoken this word unto me, I stood trembling.
Han sa til meg, Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg, og stå opp; for jeg er nå sendt til deg. Da han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende.
Han sa til meg: Daniel, høyt elskede mann, forstå ordene jeg skal tale til deg, og reis deg opp, for nå er jeg sendt til deg. Da han talte til meg dette ordet, reiste jeg meg skjelvende.
Han sa til meg: «Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg, og reis deg opp, for jeg er nå sendt til deg.» Da han hadde talt disse ord til meg, sto jeg skjelvende.
Og han sa til meg: Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg sier til deg og reis deg opp; for jeg er nå sendt til deg. Og da han sa dette til meg, reiste jeg meg opp, skjelvende av frykt.
And he said unto me, O Daniel, thou man greatly beloved, understand the words that I speak unto thee, and stand upright; for unto thee am I now sent. And when he had spoken this word unto me, I stood trembling.
sayenge vnto me: O Daniel, thou well beloued man: take good hede of the wordes, that I shal saye vnto ye, & stode right vp, for vnto ye am I now sent. And when he had sayde these wordes, I stode vp tremblinge.
And he sayde vnto me, O Daniel, a man greatly beloued, vnderstand the wordes that I speake vnto thee, and stand in thy place: for vnto thee am I nowe sent; when hee had sayde this worde vnto me, I stood trembling.
And he saide vnto me: O Daniel, thou welbeloued man, take good heede to the wordes that I say vnto thee, and stand in thy place: for vnto thee am I nowe sent. And when he had said these words vnto me, I stoode vp trembling.
And he said unto me, O Daniel, a man greatly beloved, understand the words that I speak unto thee, and stand upright: for unto thee am I now sent. And when he had spoken this word unto me, I stood trembling.
He said to me, Daniel, you man greatly beloved, understand the words that I speak to you, and stand upright; for to you am I now sent. When he had spoken this word to me, I stood trembling.
`And he saith unto me: Daniel, man greatly desired, attend to the words that I am speaking unto thee, and stand on thy station, for now I have been sent unto thee. `And when he speaketh with me this word, I have stood trembling.
And he said unto me, O Daniel, thou man greatly beloved, understand the words that I speak unto thee, and stand upright; for unto thee am I now sent. And when he had spoken this word unto me, I stood trembling.
And he said unto me, O Daniel, thou man greatly beloved, understand the words that I speak unto thee, and stand upright; for unto thee am I now sent. And when he had spoken this word unto me, I stood trembling.
And he said to me, O Daniel, you man dearly loved, take in the sense of the words I say to you and get up on to your feet: for to you I am now sent; and when he had said this to me I got on to my feet, shaking with fear.
He said to me, Daniel, you man greatly beloved, understand the words that I speak to you, and stand upright; for am I now sent to you. When he had spoken this word to me, I stood trembling.
He said to me,“Daniel, you are of great value. Understand the words that I am about to speak to you. So stand up, for I have now been sent to you.” When he said this to me, I stood up shaking.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Han sa: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du vendte ditt hjerte for å forstå og ydmyket deg for Gud, er dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
13Men fyrsten for Persias rike sto imot meg i tjueen dager, men da kom Mikael, en av de første fyrster, for å hjelpe meg, og jeg ble der hos perserkongene.
14Nå har jeg kommet for å la deg forstå hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for det er ennå et syn for de dager.'
15Mens han snakket med meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16Og plutselig berørte en som lignet på et menneskebarn mine lepper, og jeg åpnet munnen og sa til ham som sto foran meg: 'Herre, på grunn av synet er jeg fylt med smerte, og jeg har ingen kraft igjen.'
17Hvordan kan denne tjener tale med min Herre? For ingen styrke er blitt værende i meg, og ånden er borte fra meg.
18Han, som hadde menneskelignende skikkelse, berørte meg igjen og styrket meg og sa: 'Frykt ikke, du høyt elskede mann! Fred være med deg! Vær sterk, ja, vær sterk.' Da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: 'Herre, tal, for du har styrket meg.'
19Han sa: 'Vet du hvorfor jeg kom til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia, og når jeg drar ut, skal fyrsten av Grekenland komme.
20Men jeg vil fortelle deg hva som er skrevet i sannhetens bok. Det er ingen som støtter meg mot disse, unntatt Mikael, deres fyrste.'
21ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett tidligere i et syn, raskt flyvende, og berørte meg ved tiden for kveldsofferet.
22Han underviste meg og talte til meg og sa: Daniel, nå har jeg kommet ut for å gi deg innsikt og forståelse.
23I begynnelsen av dine ydmyke bønner gikk et ord ut, og jeg har kommet for å fortelle deg det, for du er høyt elsket. Forstå derfor ordet og legg merke til synet!
7Og jeg, Daniel, så synet alene, mens mennene som var med meg ikke så det synet. Frykt grep dem, og de flyktet for å gjemme seg.
8Så jeg ble alene igjen og så dette store synet. Ingen styrke var igjen i meg, og min kraft forsvant så det ble til intet, og jeg var ute av stand til å handle.
9Da jeg hørte hans stemme, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10Plutselig rørte en hånd ved meg, og jeg fomlet frem på knærne og hendene.
15Mens jeg, Daniel, så på synet, forsøkte jeg å forstå det, og se, det sto foran meg en skikkelse som liknet en mann.
16Og jeg hørte en menneskestemme rope fra Ulaidalen: "Gabriel, hjelp denne mannen å forstå synet."
17Han kom nær stedet hvor jeg sto, og jeg ble så redd at jeg falt med ansiktet mot jorden. Men han sa til meg: "Vær oppmerksom, menneskesønn, for synet gjelder endens tid."
18Mens han snakket til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og fikk meg til å stå opp.
15Når det gjelder meg, Daniel, ble min ånd avmektig midt i meg, og synene i hodet mitt forferdet meg.
16Jeg nærmet meg en av dem som sto der, og spurte om sannheten om alt dette; og han svarte meg og forklarte meg betydningen av disse tingene.
1Han sa til meg: Du menneskesønn, reis deg opp, så vil jeg tale med deg.
2Da kom en ånd inn i meg mens han talte til meg, og den reiste meg opp, og jeg hørte ham tale til meg.
27Jeg, Daniel, var utslitt og syk i flere dager etterpå. Men jeg sto opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.
8Jeg hørte det, men forsto det ikke, så jeg spurte: Min herre, hva blir slutten på dette?
9Han sa: Gå, Daniel, for ordene er skjult og forseglet til endetiden.
1I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble en åpenbaring gitt til Daniel, også kalt Beltsasar. Denne åpenbaringen er sann og angår en stor strid, og han forsto åpenbaringen og hadde innsikt i synet.
9Gud lot Daniel finne nåde og barmhjertighet hos den øverste hoffmannen.
10Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke. Hvorfor skulle han se dere være magrere enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.
11Daniel sa til Melzar, som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misael og Asarja:
8Til slutt kom Daniel inn til meg, som også kalles Beltsasar etter navnet på min gud, og i ham er de hellige guders ånd. Jeg fortalte drømmen for ham slik:
11Det er en mann i ditt rike som har de hellige gudenes ånd i seg. I din fars dager ble det funnet opplysning, klokskap og visdom i ham, lik guders visdom. Din far, kong Nebukadnesar, gjorde ham til leder for spåmenn, stjernetydere, kaldeere og spåmennene, ja, din far, o konge!
12Fordi en usedvanlig ånd, forståelse og visdom til å tyde drømmer, forklare gåtefulle ord og løse vanskelige oppgaver var funnet i ham, i Daniel, som kongen kalte Beltsasar. La nå Daniel kalles, så skal han forklare betydningen.
13Da ble Daniel ført fram for kongen, og kongen sa til Daniel: Er du den Daniel som er blant de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte fra Juda?
14Jeg har hørt om deg, at guders ånd er i deg, og at opplysning, forståelse og overlegen visdom er funnet i deg.
26Kong Darius skrev deretter til alle folk, nasjoner og tungemål på hele jorden: Måtte deres fred bli stor!
23Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg, for jeg ble funnet uskyldig for ham, og heller ikke har jeg gjort noe galt mot deg, konge.
19Engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Gud, og er sendt for å tale til deg og for å bringe deg dette gledelige budskapet.
6Jeg hørte noen tale til meg fra huset, og en mann sto ved siden av meg.
16De mennene kom igjen til kongen og sa: Vit, konge, at det er medernes og persernes lov at ingen forordning eller forbud kongen har stadfestet kan endres.
25Arjoch førte da skyndsomt Daniel til kongen og sa: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gi kongen tolkningen.
26Kongen svarte Daniel, som også ble kalt Beltsasar: Kan du virkelig gi meg drømmen jeg har hatt, og tolkningen av den?
24dette er betydningen, konge, og dette er den Høystes beslutning som skal ramme min herre kongen:
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten, og Daniel velsignet himmelens Gud.
1I det tredje året av kong Belsasars styre hadde jeg, Daniel, et syn, som var en oppfølging av det jeg tidligere hadde sett.
1I det første året til Darius, mederen, stod jeg fram for å styrke og gi folkets kraft.
20Tidlig om morgenen, ved daggry, skyndte kongen seg til løvehulen.
21Da han kom nær hulen, ropte han med en sørgmodig stemme til Daniel: Daniel, du den levende Guds tjener, har din Gud, som du stadig dyrker, kunnet redde deg fra løvene?