Daniel 12:6
Den ene sa til mannen kledd i lin, som stod over elvens vann: Hvor lenge skal det vare før disse forunderlige ting får en ende?
Den ene sa til mannen kledd i lin, som stod over elvens vann: Hvor lenge skal det vare før disse forunderlige ting får en ende?
Og en av dem sa til mannen som var kledd i lin og sto over elvens vann: Hvor lenge er det til slutten på disse under?
Den ene sa til mannen kledd i linklær, som sto over elvens vann: Hvor lenge er det til slutten på underene?
Den ene sa til mannen kledd i lin, han som var over elvens vann: «Hvor lenge er det til slutten på disse underfulle tingene?»
En av dem sa til mannen kledd i lin som sto ovenfor elvevannet: "Hvor lenge vil det ta før disse utrolige hendelsene skjer?"
En av dem sa til mannen kledd i lin som var over vannet i elven: Hvor lenge vil det være til slutten av disse underne?
Og en av dem sa til mannen kledd i lin, som stod over vannene i elven: Hvor lenge vil det gå før disse underverkene skjer?
En av dem sa til mannen som var kledd i lin, han som sto over elvens vann: Hvor lenge vil det gå før enden på disse under skjer?
Og en av dem sa til mannen som var kledd i lin, som var over elvens vann, hvor lenge det skal være til slutten på disse underene?
Og den ene sa til mannen kledd i lin, som sto ved elvens vann: «Hvor lenge skal det vare før disse underverkene fullbyrdes?»
Og en av dem sa til mannen som var kledd i lin, som var over elvens vann, hvor lenge det skal være til slutten på disse underene?
Den ene sa til mannen kledd i linklær som stod over elvens vann: «Hvor lenge skal det gå før slutten på disse underfulle tingene er?»
One of them said to the man clothed in linen, who was above the waters of the river, "How long will it be until the end of these wondrous things?"
Den ene sa til mannen kledd i lin som sto over elvevannet: Hvor lenge vil det gå før disse underfulle tingene tar slutt?
And one said to the man clothed in linen, which was upon the waters of the river, How long shall it be to the end of these wonders?
En av dem sa til mannen kledd i lin som var over elvens vann: Hvor lenge vil det være til slutten på disse underne?
And one said to the man clothed in linen, who was upon the waters of the river, "How long shall it be to the end of these wonders?"
And one said to the man clothed in linen, which was upon the waters of the river, How long shall it be to the end of these wonders?
Den ene sa til mannen kledd i lin, som var over vannet i elven: Hvor lenge skal det drøye før slutten på disse merkverdighetene kommer?
Den ene sa til mannen kledd i lin, som var over elvens vann, 'Hvor lenge skal det vare til enden av disse underne?'
Og en av dem sa til mannen kledd i lin, som var over elvens vann, Hvor lenge skal det gå før slutten på disse under skjer?
Og jeg sa til mannen kledd i lin, som var over elvens vann: Hvor lenge vil det vare før enden på disse underverkene kommer?
And one said{H559} to the man{H376} clothed{H3847} in linen,{H906} who was above{H4605} the waters{H4325} of the river,{H2975} How long shall it be to the end{H7093} of these wonders?{H6382}
And one said{H559}{(H8799)} to the man{H376} clothed{H3847}{(H8803)} in linen{H906}, which was upon{H4605} the waters{H4325} of the river{H2975}, How long shall it be to the end{H7093} of these wonders{H6382}?
And one of the sayde vnto him, which was clothed in lynnynge, and stode aboue vpon the waters of the floude: How longe shall it be to the ende of these wonderous workes?
And one saide vnto the man clothed in linen, which was vpon ye waters of the riuer, When shalbe the ende of these wonders?
And one sayde vnto the man clothed in linnen, whiche was ouer the waters of the riuer, When shal the ende of these wonders be?
And [one] said to the man clothed in linen, which [was] upon the waters of the river, How long [shall it be to] the end of these wonders?
One said to the man clothed in linen, who was above the waters of the river, How long shall it be to the end of these wonders?
and he saith to the one clothed in linen, who `is' upon the waters of the flood, `Till when `is' the end of these wonders?'
And one said to the man clothed in linen, who was above the waters of the river, How long shall it be to the end of these wonders?
And one said to the man clothed in linen, who was above the waters of the river, How long shall it be to the end of these wonders?
And I said to the man clothed in linen, who was over the waters of the river, How long will it be to the end of these wonders?
One said to the man clothed in linen, who was above the waters of the river, How long shall it be to the end of these wonders?
One said to the man clothed in linen who was above the waters of the river,“When will the end of these wondrous events occur?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Jeg hørte mannen kledd i lin, som stod over elvens vann, løfte sin høyre hånd og sin venstre hånd mot himmelen og sverge ved ham som lever evig, at etter en tid, tider og en halv tid, når han har fullført å spre det hellige folks makt, skal alle disse tingene fullføres.
8 Jeg hørte det, men forsto det ikke, så jeg spurte: Min herre, hva blir slutten på dette?
9 Han sa: Gå, Daniel, for ordene er skjult og forseglet til endetiden.
10 Mange skal rense, hvitvaske og lutre seg. De urettferdige skal handle urettferdig, og ingen urettferdig skal forstå, men de kloke skal forstå.
11 Fra den tiden det daglige offeret blir tatt bort og den ødeleggende styggedommen blir satt opp, skal det være ett tusen to hundre og nitti dager.
12 Velsignet er den som holder ut og når fram til ett tusen tre hundre og trettifem dager.
13 Men du, Daniel, gå til enden. Du skal hvile og stå opp til din arv ved dagens ende.
4 Men du, Daniel, hold ordene skjult og forsegl boken inntil endetiden. Mange skal granske den, og kunnskapen skal øke.
5 Jeg, Daniel, så da to andre; en sto på denne siden av elvebredden, og den andre på den andre siden av elvebredden.
19 Han sa: "Se, jeg vil fortelle deg hva som vil skje i den siste tiden av vreden, for enden kommer ved den fastsatte tiden."
15 Når det gjelder meg, Daniel, ble min ånd avmektig midt i meg, og synene i hodet mitt forferdet meg.
16 Jeg nærmet meg en av dem som sto der, og spurte om sannheten om alt dette; og han svarte meg og forklarte meg betydningen av disse tingene.
13 Deretter hørte jeg en hellig som talte, og en annen hellig spurte den som talte: "Hvor lenge skal dette synet om det daglige offeret og den ødeleggende overtredelsen vare, når både helligdommen og hæren gis til å bli tråkket ned?"
14 Han svarte meg: "Det skal vare i to tusen tre hundre kvelder og morgener; da skal helligdommen bli renset."
15 Mens jeg, Daniel, så på synet, forsøkte jeg å forstå det, og se, det sto foran meg en skikkelse som liknet en mann.
16 Og jeg hørte en menneskestemme rope fra Ulaidalen: "Gabriel, hjelp denne mannen å forstå synet."
17 Han kom nær stedet hvor jeg sto, og jeg ble så redd at jeg falt med ansiktet mot jorden. Men han sa til meg: "Vær oppmerksom, menneskesønn, for synet gjelder endens tid."
6 Han sa til meg: "Har du sett dette, menneskesønn?" Og han førte meg tilbake langs elvebredden.
26 Synet om kvelden og morgenen som er nevnt, er sannhet. Men lukk igjen synet, for det skal skje i mange dager fra nå.
27 Du menneskesønn, se, Israels hus sier: Det syn han ser skal først skje etter mange år, og han profeterer om tider som er langt borte.
5 Og engelen jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
6 og sverget ved ham som lever i all evighet, som skapte himmelen og alt som er i den, og jorden og alt som er i den, og havet og alt som er i det, at tiden er ute;
11 Da sa jeg: Hvor lenge, Herre? Og han sa: Inntil byene er øde, uten innbyggere, husene uten mennesker, og landet ligger fullstendig ødelagt.
12 Når det gjelder de andre dyrene, ble makten tatt fra dem, men livets lengde ble gitt dem inntil en bestemt tid og anledning.
25 Han skal tale mot Den Høyeste, undertrykke de hellige fra det høye, og tenke på å forandre tider og lov. De skal bli overgitt i hans hånd i en tid, tider og en halv tid.
26 Så skal retten settes, og hans makt skal bli tatt bort for å ødelegge og fjerne ham helt.
3 Og jeg vil gi mine to vitner makt til å profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekk.
4 Den tjuefjerde dagen i den første måneden var jeg ved den store elva, Tigris.
5 Jeg løftet blikket og så en mann kledd i lin, og båndet rundt livet hans var gull fra Ufas.
1 I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble en åpenbaring gitt til Daniel, også kalt Beltsasar. Denne åpenbaringen er sann og angår en stor strid, og han forsto åpenbaringen og hadde innsikt i synet.
2 Daniel svarte og sa: Jeg så i synet om natten, og se, fire vinder under himmelen brøt fram over det store hav.
14 Nå har jeg kommet for å la deg forstå hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for det er ennå et syn for de dager.'
1 På den tiden skal Mikael, den store fyrsten som står for ditt folk, tre fram. Det vil bli en tid med trengsel, som det aldri har vært fra noe folk ble til. På den tiden skal ditt folk bli frelst, alle som er skrevet i boken.
2 Mange av dem som sover i jordens støv, skal våkne opp, noen til evig liv og andre til skam og evig forakt.
23 Men at kongen så en vokter, en hellig, komme ned fra himmelen, og si: 'Fell treet og ødelegg det, men la stubben og røttene bli igjen i jorden, mellom markens gress, bundet med jern og bronse, la den bli våt av himmelens dugg, og la dens del være med dyrene på marken, til syv tider går over ham,'
6 Jeg spurte: Hva er det? Han svarte: Dette er en efa som kommer ut. Og han sa: Dette er deres urett i hele landet.
9 Og jeg spurte: Hva er dette, min herre? Og engelen som talte med meg, sa: Jeg skal la deg se hva dette er.
26 Kong Darius skrev deretter til alle folk, nasjoner og tungemål på hele jorden: Måtte deres fred bli stor!
13 Og en av de eldste snakket og sa til meg: Disse som er kledd i de lange, hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?
4 Jeg spurte engelen som talte med meg: Hva er dette, min herre?
14 den sa til den sjette engelen med basunen: Løs de fire englene som er bundet ved den store elven Eufrat.
3 Da mannen dro østover, hadde han en målesnor i hånden, og han målte tusen alen. Han førte meg gjennom vannet, hvor det rakk meg til anklene.
10 Og de ropte med høy røst og sa: Herre, du hellige og sannferdige, hvor lenge vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
24 Sytti uker er bestemt over ditt folk og din hellige by til å avslutte overtredelsen og forsegle syndene, til å forsone ugjerningene, til å føre inn en evig rettferdighet, til å forsegle synet og profetien, og til å salve det aller helligste.
5 Og jeg hørte vannets engel si: Rettferdig er du, Herre, du som er og var, du hellige, for du har fattet denne dommen.
7 Og jeg, Daniel, så synet alene, mens mennene som var med meg ikke så det synet. Frykt grep dem, og de flyktet for å gjemme seg.
8 Han sa til meg: "Dette vannet renner mot østlige områder, flyter ned i Araba og når havet. Når det renner ut i havet, blir vannet friskt."
2 Jeg spurte engelen som snakket med meg: 'Hva er disse?' Han sa til meg: 'Dette er de hornene som spredte Juda, Israel og Jerusalem.'
16 Og plutselig berørte en som lignet på et menneskebarn mine lepper, og jeg åpnet munnen og sa til ham som sto foran meg: 'Herre, på grunn av synet er jeg fylt med smerte, og jeg har ingen kraft igjen.'
6 Kvinnen flyktet ut i ørkenen til et sted som var gjort klart av Gud, for at hun skulle bli tatt vare på der i ett tusen to hundre og seksti dager.