Daniel 6:14
Da svarte de til kongen og sa: Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg eller om forbudet du har skrevet, men ber tre ganger om dagen.
Da svarte de til kongen og sa: Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg eller om forbudet du har skrevet, men ber tre ganger om dagen.
Da kongen hørte dette, ble han svært urolig og harm på seg selv. Han satte seg fore å redde Daniel, og han strevde helt til solnedgang for å få ham befridd.
Da sa de til kongen: Den Daniel som er av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om forbudet du har skrevet under; tre ganger om dagen ber han sin bønn.
Da svarte de og sa for kongen: «Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om forbudet du underskrev. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.»
Da sa de til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, viser ingen respekt for deg, konge, eller for det forbudet du har skrevet. Han ber til sin Gud tre ganger om dagen.'
Da kongen hørte disse ord, ble han meget bekymret for sin del, og satte sitt hjerte på Daniel for å redde ham; og han anstrengte seg inntil solen gikk ned for å redde ham.
Da kongen hørte disse ordene, var han meget opprørt, og satte sitt hjerte på å redde Daniel; og han arbeidet helt til solnedgang for å redde ham.
Da sa de til kongen: "Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg eller dekretet du har underskrevet, men han ber sin bønn tre ganger om dagen."
Da kongen hørte dette, ble han svært lei seg og satte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet helt til solnedgang for å finne en måte å frelse ham på.
Da kongen hørte disse ordene, ble han svært bedrøvet og bestemte seg for å redde Daniel; han strevde inntil solnedgang for å befri ham.
Da kongen hørte dette, ble han svært lei seg og satte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet helt til solnedgang for å finne en måte å frelse ham på.
Da kongen hørte dette, ble han svært bekymret og forsøkte hele dagen å finne en måte å redde Daniel på.
Then they said to the king, 'Daniel, who is one of the exiles from Judah, pays no attention to you, O king, or to the decree you signed. He still prays three times a day.'
Da svarte de og sa til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, tar ingen hensyn, konge, til deg eller det dekretet du har undertegnet, men han ber sin bønn tre ganger om dagen.'
Then the king, when he heard these words, was sore displeased with himself, and set his heart on niel to deliver him: and he laboured till the going down of the sun to deliver him.
Da kongen hørte disse ord, ble han svært bekymret over Daniel og satte seg fore å redde ham: og han strevde til solnedgang for å frelse ham.
Then the king, when he heard these words, was greatly displeased with himself, and set his heart on Daniel to deliver him: and he labored till the going down of the sun to deliver him.
Then the king, when he heard these words, was sore displeased with himself, and set his heart on Daniel to deliver him: and he laboured till the going down of the sun to deliver him.
Da kongen hørte disse ordene, ble han svært misfornøyd, og han satte hjertet sitt på å redde Daniel; og han arbeidet til solnedgang for å redde ham.
Da kongen hørte dette, ble han svært urolig, og han satte sitt hjerte på å redde Daniel, og inntil solnedgangen arbeidet han for å befri ham.
Da kongen hørte disse ordene, ble han svært misfornøyd, og han stilte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet fram til solnedgang for å frigi ham.
Så svarte de og sa til kongen: Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg ikke om deg, konge, eller om befalingen du signerte, men tre ganger om dagen ber han til sin Gud.
Then{H116} the king,{H4430} when he heard{H8086} these words,{H4406} was sore{H7690} displeased,{H888} and set{H7761} his heart{H1079} on{H5922} Daniel{H1841} to deliver{H7804} him; and he labored{H1934} till{H5705} the going down{H4606} of the sun{H8122} to rescue{H5338} him.
Then{H116} the king{H4430}, when he heard{H8086}{(H8754)} these words{H4406}, was sore{H7690} displeased{H888}{(H8754)} with himself, and set{H7761}{(H8754)} his heart{H1079} on{H5922} Daniel{H1841} to deliver{H7804}{(H8756)} him: and he laboured{H1934}{(H8754)}{H7712}{(H8723)} till{H5705} the going down{H4606} of the sun{H8122} to deliver{H5338}{(H8682)} him.
When the kynge herde these wordes, he was sore greued, and wolde haue excused Daniel, to delyuer him, and put off the matter, vnto the Sonne wete downe, to the intent that he might saue him.
When the King heard these wordes, hee was sore displeased with himselfe, and set his heart on Daniel, to deliuer him: and he laboured till the sunne went downe, to deliuer him.
When the king heard these wordes, he was sore displeased with him selfe, and set his heart on Daniel to deliuer him, and he laboured till the sonne went downe, to deliuer him.
Then the king, when he heard [these] words, was sore displeased with himself, and set [his] heart on Daniel to deliver him: and he laboured till the going down of the sun to deliver him.
Then the king, when he heard these words, was sore displeased, and set his heart on Daniel to deliver him; and he labored until the going down of the sun to rescue him.
Then the king, when he hath heard the matter, is greatly displeased at himself, and on Daniel he hath set the heart to deliver him, and till the going up of the sun he was arranging to deliver him.
Then the king, when he heard these words, was sore displeased, and set his heart on Daniel to deliver him; and he labored till the going down of the sun to rescue him.
Then the king, when he heard these words, was sore displeased, and set his heart on Daniel to deliver him; and he labored till the going down of the sun to rescue him.
Then they made answer and said before the king, Daniel, one of the prisoners of Judah, has no respect for you, O King, or for the order signed by you, but three times a day he makes his prayer to God.
Then the king, when he heard these words, was very displeased, and set his heart on Daniel to deliver him; and he labored until the going down of the sun to rescue him.
When the king heard this, he was very upset and began thinking about how he might rescue Daniel. Until late afternoon he was struggling to find a way to rescue him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Darius besluttet å sette over riket 120 satraper, som skulle styre over hele riket,
3 og over dem tre forstandere, hvorav Daniel var en, som satrapene skulle avlegge regnskap for, så kongen ikke led skade.
4 Daniel overgikk de andre forstanderne og satrapene, fordi det var en enestående ånd i ham, og kongen planla å sette ham over hele riket.
5 Men forstanderne og satrapene prøvde å finne en grunn til å anklage Daniel for rikets anliggender, men de kunne ikke finne noen grunn eller feil, for han var trofast og det ble ikke funnet noen urett eller feil hos ham.
6 Da sa de: Vi finner ingen grunn til å anklage Daniel, med mindre det angår hans Guds lov.
7 Forstanderne og satrapene kom samlet til kongen og sa: Kong Darius, leve evig!
8 Alle forstanderne i riket, lederne og satrapene, rådgiverne og fyrstene har rådslått om å stadfeste en kongelig forordning og bekrefte et forbud, om at hvem som enn ber en bønn til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
9 Så, konge, stadfest forbudet og la det bli skrevet ned, slik at det ikke kan endres, etter medernes og persernes lov, som ikke skal brytes.
10 Kong Darius lot skrive ned forordningen og forbudet.
11 Da Daniel fikk vite at forordningen var skrevet ned, gikk han opp til sitt hus, hvor han hadde åpne vinduer mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han, ba og takket sin Gud, slik han pleide å gjøre.
12 De mennene kom samlet og fant Daniel som ba og søkte nåde hos sin Gud.
13 Da gikk de til kongen og sa om kongens forbud: Har du ikke skrevet et forbud, at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Ja, det står fast etter medernes og persernes lov, som ikke kan brytes.
15 Da kongen hørte dette, ble han svært bedrøvet og ønsket å redde Daniel, og inntil solen gikk ned, forsøkte han å finne en måte å fri ham.
16 De mennene kom igjen til kongen og sa: Vit, konge, at det er medernes og persernes lov at ingen forordning eller forbud kongen har stadfestet kan endres.
17 Da befalte kongen at Daniel skulle bli hentet og kastet i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Må din Gud, som du stadig dyrker, redde deg.
18 En stein ble lagt over åpningen av hulen, og kongen beseglet den med sin ring og de store herrers segl, for at Daniels situasjon ikke skulle endres.
19 Kongen gikk deretter tilbake til sitt palass og fastet hele natten, uten underholdning, og han fikk ikke sove.
20 Tidlig om morgenen, ved daggry, skyndte kongen seg til løvehulen.
21 Da han kom nær hulen, ropte han med en sørgmodig stemme til Daniel: Daniel, du den levende Guds tjener, har din Gud, som du stadig dyrker, kunnet redde deg fra løvene?
12 Da ble kongen rasende og meget vred og beordret at alle de vise i Babylon skulle henrettes.
13 Så ble dekretet sendt ut om at de vise skulle drepes; og de lette etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
14 Daniel svarte klokt og med oppfinnsomhet til Arjoch, kommandanten for kongens vakt, som hadde dratt ut for å drepe de vise i Babylon.
15 Han svarte og spurte Arjoch, kongens embetsmann: Hvorfor har kongens dekret vært så hastig? Arjoch informerte da Daniel om saken.
16 Daniel gikk inn til kongen og ba om tid, så han kunne gi kongen tolkningen.
6 Da forandret kongens ansiktsfarge seg, og han ble grepet av frykt, hoftene hans ristet, og knærne slo mot hverandre.
23 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg, for jeg ble funnet uskyldig for ham, og heller ikke har jeg gjort noe galt mot deg, konge.
24 Kongen ble veldig glad og beordret at Daniel skulle bli trukket opp fra hulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde tro på sin Gud.
26 Kong Darius skrev deretter til alle folk, nasjoner og tungemål på hele jorden: Måtte deres fred bli stor!
27 Jeg befaler at i hele mitt rikes herredømme skal man skjelve og frykte for Daniels Gud; for han er den levende Gud, og han består for alltid. Hans rike vil aldri ødelegges, og hans herredømme varer til slutten av tiden.
28 Han er den som frelser og utfører tegn og undergjerninger i himmelen og på jorden, han har reddet Daniel fra løvenes makt.
15 Når det gjelder meg, Daniel, ble min ånd avmektig midt i meg, og synene i hodet mitt forferdet meg.
8 Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og vin; derfor ba han den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.
9 Gud lot Daniel finne nåde og barmhjertighet hos den øverste hoffmannen.
10 Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke. Hvorfor skulle han se dere være magrere enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.
11 Daniel sa til Melzar, som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misael og Asarja:
13 Da ble Daniel ført fram for kongen, og kongen sa til Daniel: Er du den Daniel som er blant de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte fra Juda?
19 Da ble Daniel, også kalt Beltsasar, forferdet en stund, og hans tanker skremte ham. Men kongen sa: 'Beltsasar, la ikke drømmen og dens betydning skremme deg.' Beltsasar svarte: 'Herre, måtte drømmen gjelde dine fiender og dens betydning dine motstandere!'
17 Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold dine gaver selv og gi andre dine belønninger; likevel skal jeg lese skriften for kongen og gi ham forklaringen.
18 slik at de kunne be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så de ikke skulle bli henrettet sammen med de andre vise i Babylon.
19 Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten, og Daniel velsignet himmelens Gud.
24 Derfor gikk Daniel til Arjoch, som kongen hadde bestemt til å henrette de vise i Babylon. Han dro dit og sa til ham: Ikke henrett de vise i Babylon. Før meg for kongen, så vil jeg gi tolking.
25 Arjoch førte da skyndsomt Daniel til kongen og sa: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gi kongen tolkningen.
26 Kongen svarte Daniel, som også ble kalt Beltsasar: Kan du virkelig gi meg drømmen jeg har hatt, og tolkningen av den?
12 Han sa: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du vendte ditt hjerte for å forstå og ydmyket deg for Gud, er dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
28 Dette er slutten på denne fortellingen. Når det gjelder meg, Daniel, forferdet mine tanker meg mye, og min farge bleknet, men jeg beholdt saken i hjertet mitt.
28 Da sa Nebukadnesar: Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og reddet sine tjenere, som stolte på ham og trosset kongens befaling. De ga sine liv fordi de ikke ville tilbe noen gud bortsett fra sin egen Gud.
18 Når den tiden var over, som kongen hadde fastsatt for å føre dem frem, førte den øverste hoffmannen dem frem for Nebukadnesar.
19 Kongen samtalte med dem, og blant alle var det ingen som viste seg å være like Daniel, Hananja, Misael og Asarja; derfor stod de for kongens ansikt.
13 Da ble Nebukadnesar rasende og beordret at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle bringes til ham. Så ble disse mennene ført fram for kongen.