Daniel 7:28
Dette er slutten på denne fortellingen. Når det gjelder meg, Daniel, forferdet mine tanker meg mye, og min farge bleknet, men jeg beholdt saken i hjertet mitt.
Dette er slutten på denne fortellingen. Når det gjelder meg, Daniel, forferdet mine tanker meg mye, og min farge bleknet, men jeg beholdt saken i hjertet mitt.
Her slutter saken. For meg, Daniel, gjorde tankene mine meg svært urolig, og ansiktet mitt forandret seg; men jeg bevarte saken i hjertet.
Her ender saken. Jeg, Daniel, ble sterkt skremt av tankene mine, og ansiktsfargen min forandret seg; men saken gjemte jeg i mitt hjerte.
Her slutter saken. Jeg, Daniel, ble sterkt skremt av tankene mine, ansiktet mitt forandret seg, men jeg bevarte saken i hjertet.
‘Dette er slutten på saken. Jeg, Daniel, var meget urolig på grunn av mine tanker, og ansiktet mitt ble blekt, men jeg bevarte dette i mitt hjerte.’
Her ender saken. Jeg, Daniel, ble meget urolig av mine tanker, og min ansiktsfarge forandret seg, men jeg beholdt saken i mitt hjerte.
Hittil er slutten på saken. Når det gjelder meg, Daniel, plagte tankene mine, og ansiktet mitt ble forandret; men jeg beholdt dette i hjertet mitt.
Hittil er slutten på saken. Jeg, Daniel, ble svært urolig på grunn av mine tanker, og ansiktet mitt bleknet, men jeg beholdt saken i mitt hjerte.
Her er slutten på saken. For meg, Daniel, var tankene mine så meget til bekymring, og ansiktet mitt ble forandret i meg, men jeg holdt saken i mitt hjerte.
Her er saken til ende. Når det gjelder meg, Daniel, ble mine tanker sterkt forstyrret og mitt ansikt forandret, men jeg bevart det hele dypt i mitt hjerte.
Her er slutten på saken. For meg, Daniel, var tankene mine så meget til bekymring, og ansiktet mitt ble forandret i meg, men jeg holdt saken i mitt hjerte.
Dette er slutten på saken. Jeg, Daniel, ble sterkt skremt av mine tanker, og min ansiktsfarge endret seg, men jeg bevarte saken i mitt hjerte.
This is the end of the matter. As for me, Daniel, my thoughts greatly troubled me, and my countenance changed, but I kept the matter in my heart.
Dette er slutten på saken. Jeg, Daniel, var dypt urolig i mine tanker, og ansiktsfargen min bleknet, men jeg holdt saken i mitt hjerte.
Hitherto is the end of the matter. As for me niel, my cogitations much troubled me, and my countenance changed in me: but I kept the matter in my heart.
Her ender saken. Når det gjelder meg, Daniel, skremte mine tanker meg meget, og ansiktet mitt forandret seg, men jeg holdt saken i hjertet.
Until now is the end of the matter. As for me, Daniel, my thoughts greatly troubled me, and my countenance changed in me, but I kept the matter in my heart.
Hitherto is the end of the matter. As for me Daniel, my cogitations much troubled me, and my countenance changed in me: but I kept the matter in my heart.
Her ender saken. Meg, Daniel, mine tanker forstyrret meg mye, og ansiktet mitt ble forandret i meg: men jeg holdt saken i mitt hjerte.
Her ender saken. Jeg, Daniel, ble meget urolig av mine tanker, og mitt ansikt forandret seg, men jeg gjemte saken i mitt hjerte.
Her er slutten på saken. For meg, Daniel, plaget tankene meg mye, og jeg bleknet i ansiktet: men jeg beholdt saken i hjertet mitt.
Her er slutten på beretningen. Når det gjelder meg, Daniel, ble jeg svært forstyrret av mine tanker, og fargen forlot mitt ansikt: men jeg beholdt dette i mitt hjerte.
Here{H5705} is the end{H5491} of the matter.{H4406} As for me,{H576} Daniel,{H1841} my thoughts much{H7690} troubled{H927} me,{H5922} and my countenance{H2122} was changed{H8133} in me:{H5922} but I kept{H5202} the matter{H4406} in my heart.{H3821}
Hitherto{H5705}{H3542} is the end{H5491} of the matter{H4406}. As for me{H576} Daniel{H1841}, my cogitations{H7476} much{H7690} troubled{H927}{(H8792)} me, and my countenance{H2122} changed{H8133}{(H8721)} in me{H5922}: but I kept{H5202}{(H8754)} the matter{H4406} in my heart{H3821}.
Thus farre extede ye wordes. Neuerthelesse, I Daniel was so vexed in my thoughtes, that my countenaunce chaunged, but the wordes I kepte still in my herte.
Euen this is the ende of the matter, I Daniel had many cogitations which troubled mee, and my countenance changed in me: but I kept the matter in mine heart.
Hitherto the ende of the wordes: I Daniel had many cogitations which troubled me, & my coutenauce chaunged in me: but the wordes I kept still in my heart.
Hitherto [is] the end of the matter. As for me Daniel, my cogitations much troubled me, and my countenance changed in me: but I kept the matter in my heart.
Here is the end of the matter. As for me, Daniel, my thoughts much troubled me, and my face was changed in me: but I kept the matter in my heart.
`Hitherto `is' the end of the matter. I, Daniel, greatly do my thoughts trouble me, and my countenance is changed on me, and the matter in my heart I have kept.
Here is the end of the matter. As for me, Daniel, my thoughts much troubled me, and my countenance was changed in me: but I kept the matter in my heart.
Here is the end of the matter. As for me, Daniel, my thoughts much troubled me, and my countenance was changed in me: but I kept the matter in my heart.
Here is the end of the account. As for me, Daniel, I was greatly troubled by my thoughts, and the colour went from my face: but I kept the thing in my heart.
Here is the end of the matter. As for me, Daniel, my thoughts much troubled me, and my face was changed in me: but I kept the matter in my heart.
“This is the conclusion of the matter. As for me, Daniel, my thoughts troubled me greatly, and the color drained from my face. But I kept the matter to myself.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Og han fikk makt, ære og rike så alle folk, nasjoner og språk skulle tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme som ikke forgår, og hans rike som aldri skal ødelegges.
15 Når det gjelder meg, Daniel, ble min ånd avmektig midt i meg, og synene i hodet mitt forferdet meg.
16 Jeg nærmet meg en av dem som sto der, og spurte om sannheten om alt dette; og han svarte meg og forklarte meg betydningen av disse tingene.
7 Jeg hørte mannen kledd i lin, som stod over elvens vann, løfte sin høyre hånd og sin venstre hånd mot himmelen og sverge ved ham som lever evig, at etter en tid, tider og en halv tid, når han har fullført å spre det hellige folks makt, skal alle disse tingene fullføres.
8 Jeg hørte det, men forsto det ikke, så jeg spurte: Min herre, hva blir slutten på dette?
9 Han sa: Gå, Daniel, for ordene er skjult og forseglet til endetiden.
26 Synet om kvelden og morgenen som er nevnt, er sannhet. Men lukk igjen synet, for det skal skje i mange dager fra nå.
27 Jeg, Daniel, var utslitt og syk i flere dager etterpå. Men jeg sto opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.
28 Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Drømmen og synene du hadde på sengen din var som følger:
29 Mens du lå på sengen, steg tanker opp i deg om hva som vil skje i fremtiden. Han som åpenbarer hemmeligheter har kunngjort det for deg.
30 For meg er denne hemmeligheten åpenbart, ikke på grunn av visdommen i meg framfor andre levende, men slik at tolkningen kan bli kjent for kongen, og at du kan forstå ditt hjertes tanker.
31 Du, konge, så et stort bilde. Det store bildet, med sitt strålende skinn, sto foran deg og var fryktinngytende.
26 Så skal retten settes, og hans makt skal bli tatt bort for å ødelegge og fjerne ham helt.
27 Riket, makten og storheten under himmelen skal bli gitt til folket som er de hellige fra det høye; hans rike er et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde ham.
7 Og jeg, Daniel, så synet alene, mens mennene som var med meg ikke så det synet. Frykt grep dem, og de flyktet for å gjemme seg.
8 Så jeg ble alene igjen og så dette store synet. Ingen styrke var igjen i meg, og min kraft forsvant så det ble til intet, og jeg var ute av stand til å handle.
6 Da forandret kongens ansiktsfarge seg, og han ble grepet av frykt, hoftene hans ristet, og knærne slo mot hverandre.
9 Da ble kong Belsasar veldig forferdet, ansiktsfargen skiftet, og de mektige mennene hans ble i villrede.
10 Da gikk dronningen opp til festsalen på grunn av kongens og de mektige menns ord; hun sa: Må kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og skift ikke ansiktsfarge.
15 Mens jeg, Daniel, så på synet, forsøkte jeg å forstå det, og se, det sto foran meg en skikkelse som liknet en mann.
21 Jeg så at samme horn førte krig mot de hellige og fikk overtaket over dem,
22 inntil Den Gamle av dager kom, og dommen ble gitt til de hellige av det høye, og tiden kom for de hellige å eie riket.
23 Han sa: Det fjerde dyret skal være det fjerde riket på jorden, som skal være annerledes enn alle de andre rikene. Det skal fortære hele jorden, tråkke den ned, og knuse den.
28 Alt dette skjedde med kong Nebukadnesar.
4 Men du, Daniel, hold ordene skjult og forsegl boken inntil endetiden. Mange skal granske den, og kunnskapen skal øke.
19 Da ble Daniel, også kalt Beltsasar, forferdet en stund, og hans tanker skremte ham. Men kongen sa: 'Beltsasar, la ikke drømmen og dens betydning skremme deg.' Beltsasar svarte: 'Herre, måtte drømmen gjelde dine fiender og dens betydning dine motstandere!'
19 Han sa: "Se, jeg vil fortelle deg hva som vil skje i den siste tiden av vreden, for enden kommer ved den fastsatte tiden."
14 Da svarte de til kongen og sa: Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg eller om forbudet du har skrevet, men ber tre ganger om dagen.
18 slik at de kunne be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så de ikke skulle bli henrettet sammen med de andre vise i Babylon.
19 Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten, og Daniel velsignet himmelens Gud.
1 I kong Beltsasars første år, så Daniel en drøm, og synene i hodet hans kom mens han lå i sengen. Så skrev han ned drømmen og fortalte hovedpunktene.
2 Daniel svarte og sa: Jeg så i synet om natten, og se, fire vinder under himmelen brøt fram over det store hav.
23 Men at kongen så en vokter, en hellig, komme ned fra himmelen, og si: 'Fell treet og ødelegg det, men la stubben og røttene bli igjen i jorden, mellom markens gress, bundet med jern og bronse, la den bli våt av himmelens dugg, og la dens del være med dyrene på marken, til syv tider går over ham,'
24 dette er betydningen, konge, og dette er den Høystes beslutning som skal ramme min herre kongen:
26 Kong Darius skrev deretter til alle folk, nasjoner og tungemål på hele jorden: Måtte deres fred bli stor!
23 I slutten av deres kongedømme, når lovbryterne har fylt sine synder, vil det oppstå en dristig konge, dyktig i bedrag.
17 Han kom nær stedet hvor jeg sto, og jeg ble så redd at jeg falt med ansiktet mot jorden. Men han sa til meg: "Vær oppmerksom, menneskesønn, for synet gjelder endens tid."
13 Men du, Daniel, gå til enden. Du skal hvile og stå opp til din arv ved dagens ende.
1 I det tredje året av kong Belsasars styre hadde jeg, Daniel, et syn, som var en oppfølging av det jeg tidligere hadde sett.
26 Dette er betydningen av det: Mene, Gud har talt ditt rikes dager og gjort dem til ende.
34 Da de dagene var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mine mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og priste og æret ham som lever for evig; hans herredømme er et evig rike, og hans rike varer fra slekt til slekt.
2 I de samme dagene sørget jeg, Daniel, i tre fulle uker.
19 Deretter ønsket jeg å vite sannheten om det fjerde dyret, som var annerledes enn alle de andre, svært fryktinngytende, med jerntenner og kobbersklo, som åt, knuste og trampet på resten med føttene,
31 Mens ordene ennå var i kongens munn, kom en røst fra himmelen: 'Til deg, kong Nebukadnesar, skal det sies: Riket er tatt fra deg.'
12 Når det gjelder de andre dyrene, ble makten tatt fra dem, men livets lengde ble gitt dem inntil en bestemt tid og anledning.
16 Og plutselig berørte en som lignet på et menneskebarn mine lepper, og jeg åpnet munnen og sa til ham som sto foran meg: 'Herre, på grunn av synet er jeg fylt med smerte, og jeg har ingen kraft igjen.'
14 Nå har jeg kommet for å la deg forstå hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for det er ennå et syn for de dager.'
8 Til slutt kom Daniel inn til meg, som også kalles Beltsasar etter navnet på min gud, og i ham er de hellige guders ånd. Jeg fortalte drømmen for ham slik:
5 Jeg hadde en drøm som skremte meg, og tankene på mitt leie og synene i hodet mitt skremte meg.
23 I begynnelsen av dine ydmyke bønner gikk et ord ut, og jeg har kommet for å fortelle deg det, for du er høyt elsket. Forstå derfor ordet og legg merke til synet!