Esters bok 4:14
For om du holder deg taus på denne tiden, vil frihet og redning komme for jødene fra et annet sted, men du og ditt fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om du ikke akkurat for en tid som denne har kommet til kongedømmet?
For om du holder deg taus på denne tiden, vil frihet og redning komme for jødene fra et annet sted, men du og ditt fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om du ikke akkurat for en tid som denne har kommet til kongedømmet?
For hvis du tier helt stille nå, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal gå til grunne; og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har nådd kongelig verdighet?
For hvis du tier nå, vil lettelse og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal gå til grunne. Og hvem vet om det ikke nettopp er for en tid som denne at du har nådd fram til dronningverdigheten?
For om du tier nå, vil lettelse og redning komme for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke var for en tid som denne at du fikk dronningverdigheten?
For hvis du tier stille nå, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet, kanskje er det nettopp for en tid som denne at du har kommet til dronningens trone?
For hvis du helt og holdent tier i denne tid, skal frelse og utfrielse komme for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal gå til grunne. Og hvem vet om ikke du er kommet til kongedømmet for en tid som denne?"
For hvis du holder deg helt stille på denne tiden, vil redning og frelse komme til jødene fra et annet sted; men du og ditt fars hus vil bli ødelagt; og hvem vet om ikke du har kommet til kongedømmet for en slik tid som denne?
For hvis du holder deg taus i denne krisetiden, vil lindring og redning for jødene komme fra et annet sted, men du og dine fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har nådd denne kongelige posisjon.
For hvis du helt og holdent tier stille i denne tid, vil redning og utfrielse komme for jødene fra et annet sted, men du og dine fars hus skal bli ødelagt. Og hvem vet om ikke du har oppnådd kongedømmet for en tid som denne?
For om du nå forblir helt taus, vil det komme en opphøyelse og frelse for jødene et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Hvem vet om ikke du har kommet til kongeriket nettopp for en slik tid som denne?
For hvis du helt og holdent tier stille i denne tid, vil redning og utfrielse komme for jødene fra et annet sted, men du og dine fars hus skal bli ødelagt. Og hvem vet om ikke du har oppnådd kongedømmet for en tid som denne?
For hvis du er tyst og ikke sier noe i denne tiden, vil redning og befrielse komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har nådd kongedømmet?»
If you keep silent at this time, relief and deliverance for the Jews will arise from another place, but you and your father’s family will perish. And who knows? Perhaps you have come to your royal position for such a time as this.
For om du forblir taus i denne tid, vil redning og befrielse for jødene komme fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har fått kongelig verdighet?»
For if thou altogether holdt thy peace at this time, then shall there enlargement and deliverance arise to the Jews from another place; but thou and thy father's house shall be dtroyed: and who knoweth whether thou art come to the kingdom for such a time as this?
For hvis du tier stille i denne tid, vil redning og befrielse komme fra en annen plass for jødene; men du og din fars hus vil gå under. Og hvem vet, kanskje har du kommet til kongedømmet for en tid som denne?
For if you remain silent at this time, relief and deliverance will arise for the Jews from another place, but you and your father's house will perish. And who knows whether you have come to the kingdom for such a time as this?"
For if thou altogether holdest thy peace at this time, then shall there enlargement and deliverance arise to the Jews from another place; but thou and thy father's house shall be destroyed: and who knoweth whether thou art come to the kingdom for such a time as this?
For hvis du holder helt stille i denne tiden, vil redning og befrielse komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har kommet til kongedømmet?
For om du tier stille i denne tid, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du er kommet til kongedømmet?»
For om du tier stille i denne tid, vil frihet og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om du ikke er kommet til kongedømmet for en tid som denne?
Hvis du tier stille i denne tiden, vil hjelp og redning komme for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har kommet til kongeriket?
For if thou altogether holdest thy peace at this time, then shall there enlargement and deliverance arise to the Jews from another place; but thou and thy father's house shall be destroyed: and who knoweth whether thou art come to the kingdom for such a time as this?
for yf thou holdest thy peace at this tyme, then shal the Iewes haue helpe and delyueraunce out of another place, & thou & thy fathers house shalbe destroyed. And who knoweth whether thou art come to the kyngdome, for this tymes sake?
For if thou holdest thy peace at this time, comfort and deliuerance shall appeare to the Iewes out of another place, but thou and thy fathers house shall perish: and who knoweth whether thou art come to the kingdome for such a time?
For if thou holdest thy peace at this time, then shall the Iewes haue helpe and deliueraunce out of an other place, and thou and thy fathers house shalbe destroyed: And who knoweth whether thou art come to the kingdome for this causes sake?
For if thou altogether holdest thy peace at this time, [then] shall there enlargement and deliverance arise to the Jews from another place; but thou and thy father's house shall be destroyed: and who knoweth whether thou art come to the kingdom for [such] a time as this?
For if you altogether hold your peace at this time, then will relief and deliverance arise to the Jews from another place, but you and your father's house will perish: and who knows whether you haven't come to the kingdom for such a time as this?
but if thou keep entirely silent at this time, respite and deliverance remaineth to the Jews from another place, and thou and the house of thy fathers are destroyed; and who knoweth whether for a time like this thou hast come to the kingdom?'
For if thou altogether holdest thy peace at this time, then will relief and deliverance arise to the Jews from another place, but thou and thy father's house will perish: and who knoweth whether thou art not come to the kingdom for such a time as this?
For if thou altogether holdest thy peace at this time, then will relief and deliverance arise to the Jews from another place, but thou and thy father's house will perish: and who knoweth whether thou art not come to the kingdom for such a time as this?
If at this time you say nothing, then help and salvation will come to the Jews from some other place, but you and your father's family will come to destruction: and who is to say that you have not come to the kingdom even for such a time as this?
For if you remain silent now, then relief and deliverance will come to the Jews from another place, but you and your father's house will perish. Who knows if you haven't come to the kingdom for such a time as this?"
If you keep quiet at this time, liberation and protection for the Jews will appear from another source, while you and your father’s household perish. It may very well be that you have achieved royal status for such a time as this!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og forklarte om sølvet som Haman hadde sagt han skulle veie inn til kongens skattkammer for å tilintetgjøre jødene.
8Han ga ham også en kopi av den skriftlige loven som var blitt gitt i Susa om å ødelegge dem, for å vise den til Ester og informere henne, og be henne om å gå inn til kongen for å be om nåde og søke gunst for sitt folk.
9Hatak kom tilbake og rapporterte Mordekais ord til Ester.
10Da sa Ester til Hatak at han skulle gi dette svaret til Mordekai.
11Alle kongens tjenere og folket i kongens regioner vet at dersom en mann eller kvinne går inn til kongen i den innerste forgården uten å bli kalt, er det én lov for ham: å bli drept, med mindre kongen rekker ut gullsepteret mot dem så de kan leve. Jeg har ikke blitt kalt til å komme til kongen på tretti dager.
12Mordekai fikk Esters ord og
13sendte følgende svar tilbake til Ester: Tenk ikke i ditt hjerte at du skal slippe unna i kongens hus mer enn alle de andre jødene.
15Da sa Ester at de skulle gi Mordekai denne beskjeden:
16Gå, samle alle jødene som finnes i Susa, og fast for meg. Spis ikke og drikk ikke på tre dager, natt og dag. Også jeg og mine tjenestejenter vil faste på samme måte. Så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er mot loven, og om jeg går til grunne, så gjør jeg det.
17Så gikk Mordekai av sted og gjorde alt som Ester hadde befalt ham.
3Ester fortsatte å snakke for kongen. Hun falt ned for føttene hans, gråt og ba om nåde for å få stoppet Hamans ondskap og planene han hadde lagt mot jødene.
4Kongen rakte ut gullstaven mot Ester, og hun reiste seg og sto foran kongen.
5Hun sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde hos ham, og saken er rett i kongens øyne, og jeg er til glede for ham, så la det bli skrevet for å tilbakekalle brevene som Haman, sønn av Hammedata, agagitten, skrev om å utrydde jødene i alle kongens provinser.
6For hvordan kan jeg bære å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Hvordan kan jeg bære å se undergangen til min slekt?
7Kong Ahasverus sa til dronning Ester og til Mordekai, jøden: Se, jeg har gitt Ester huset til Haman, og de har hengt ham på galgen fordi han la sin hånd på jødene.
3Dronning Ester svarte: Hvis jeg har funnet nåde hos deg, konge, og hvis du synes det er godt, så ber jeg om mitt liv og mitt folks liv som svar på min bønn og mitt ønske.
4For vi har blitt solgt, både jeg og folket mitt, til å bli ødelagt, drept og utryddet. Hadde vi bare blitt solgt som slaver og slavinner, ville jeg ha holdt munn, selv om fienden ikke kunne godtgjøre kongen for skaden.
5Da spurte kong Ahasverus dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han, som har våget å gjøre dette?
6Ester svarte: Den skyldige mannen, motstanderen og fienden, er denne onde Haman. Da ble Haman skremt foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sinne fra gjestebudet og vinen, og gikk ut i palasthagen. Haman stod der for å be for sitt liv hos dronning Ester, for han skjønte at kongen hadde bestemt en ulykke over ham.
8Da kongen kom tilbake fra palasthagen til gjestebudshallen, lå Haman over benken der Ester satt. Kongen utbrøt: Vil han også tvinge dronningen mens jeg er i huset? Så snart ordene forlot kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
3Kongen spurte: Hva ønsker du, dronning Esther? Hva er ditt ønske? Selv om det er halve riket, skal det gis deg.
4Esther svarte: Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til det gjestebud jeg har forberedt for ham.
1Samme dag ga kong Ahasverus dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hvordan han var i slekt med henne.
10Esther hadde ikke avslørt sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde befalt henne å ikke røpe det.
11Mordekai gikk daglig fram og tilbake foran forgården til kvinneboligen for å få vite hvordan det stod til med Esther og hva som ville skje med henne.
19Da jomfruene ble samlet igjen, satt Mordekai i kongens port.
20Esther hadde fortsatt ikke røpet sin slekt eller sitt folk, slik Mordekai hadde befalt henne; for Esther gjorde som Mordekai sa, slik hun hadde gjort da hun ble oppdratt av ham.
21I de dager da Mordekai satt i kongens port, ble to av kongens hoffmenn, Bigtan og Teres, som voktet døren, sinte og planla å legge hånd på kong Ahasverus.
22Denne saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Esther, og Esther sa det videre til kongen i Mordekais navn.
3For Mardokai, jøden, var nest etter kong Ahasverus, og mektig blant jødene og vel ansett blant sine brødre, han som søkte det gode for sitt folk og talte vel for alle sine etterkommere.
4Esters unge tjenestejenter og hoffmenn kom og fortalte henne om dette, og dronningen ble svært engstelig. Hun sendte klær for å kle Mordekai og få sekken fjernet fra ham, men han tok ikke imot dem.
5Da kalte Ester på Hatak, en av kongens hoffmenn som stod for henne, og gav ham beskjed om å gå til Mordekai for å få vite hva som var på gang.
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til festmåltidet som Ester hadde forberedt.
16For kongen vil høre det, for å redde sin tjenestekvinne fra den mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
1På den tredje dagen tok Esther på seg sine kongelige klær og stilte seg i forgården foran kongens hus, med ansiktet vendt mot tronsalen der kongen satt på sin kongelige trone.
25Da Ester henvendte seg til kongen, befalte han ved brev at den onde planen Haman hadde lagt for Jødene skulle komme tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. På grunn av alt som var skrevet i dette brevet, og det de selv hadde opplevd,
28Disse dagene skulle minnes og feires av kommende generasjoner i hver familie, hver provins og hver by, slik at Purimsdagene aldri skulle glemmes blant Jødene og deres etterkommere.
29Dronning Esther, datter av Abihail, og Mordekai, Jøden, skrev med full autoritet for å stadfeste dette brevet om Purim for andre gang.
3Da spurte kongens tjenere ved porten Mordekai: Hvorfor bryter du kongens befaling?
4Dag etter dag snakket de til ham om dette, men han hørte ikke på dem. Da gikk de til Haman for å se om Mordekais grunn ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
13Men alt dette betyr ingenting så lenge jeg ser Mordekai, den jøden, sitte ved kongens port.
12Kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og utryddet 500 menn og ti av Hamans sønner i borgen i Susa. Hva har de gjort i resten av kongens provinser? Hva er din bønn? Det skal gis deg, og hva er ditt ønske? Det skal bli gjort.
13Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også Jødene i Susa få lov til å gjøre som denne dagens lov sier i morgen, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
4Reis deg, for denne oppgaven er din. Vi vil støtte deg. Vær modig og gjør det.
4Mordekai hadde stor makt i kongens hus, og ryktet om ham spredte seg gjennom alle områdene; Mordekai ble stadig mektigere.
31for å stadfeste disse Purimsdagene på fastlagte tider, slik Mordekai, Jøden, og dronning Esther hadde fastsatt for dem, slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere for å feire faste og rop om hjelp.
4Da spurte kongen: Hvem er i forgården? Haman hadde kommet inn i den ytre forgården til kongens hus for å si til kongen at Mordekai burde bli hengt på det treet han hadde forberedt for ham.
10Kongen sa til Haman: Skynd deg, ta drakten og hesten, som du har sagt, og gjør dette for Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port. Ikke overse noe av det du har foreslått.