Esra 10:4
Reis deg, for denne oppgaven er din. Vi vil støtte deg. Vær modig og gjør det.
Reis deg, for denne oppgaven er din. Vi vil støtte deg. Vær modig og gjør det.
Reis deg; for dette er din sak. Vi skal også være med deg. Vær modig og gjør det.
Reis deg, for dette hviler på deg. Vi er med deg; vær sterk og gå i gang!
Reis deg, for dette er ditt ansvar, og vi er med deg. Vær sterk og gå i gang!
Reis deg, for dette er ditt ansvar, og vi vil støtte deg i dette. Vær sterk og handle derfor."
Stå opp, for denne saken angår deg, og vi vil være med deg. Vær modig og handle.
Reis deg; for denne saken angår deg: vi vil også være med deg; vær modig og gjør det.
Reis deg! Dette ligger på dine skuldre, men vi er med deg. Vær sterk og handle.
Reis deg, for denne saken angår deg. Vi vil også stå med deg. Vær modig og gå til verket!
Stå opp, for denne saken tilhører deg; vi vil også være med deg. Vær modig og gjør det.
Reis deg, for denne saken angår deg. Vi vil også stå med deg. Vær modig og gå til verket!
«Stå opp, for dette er din oppgave, og vi er med deg. Vær sterk og handle!»
Arise, for this matter is your responsibility. We are with you, so take courage and act.
Stå opp, for dette er din plikt, og vi vil støtte deg. Vær sterk og sett i gang.
Arise; for this matter belongeth unto thee: we also will be with thee: be of good courage, and do it.
Stå opp, for denne saken hører deg til, og vi vil være med deg. Vær modig og gjør det.
Arise, for this matter is your responsibility. We also are with you. Be strong and do it.
Arise; for this matter belongeth unto thee: we also will be with thee: be of good courage, and do it.
Reis deg, for dette er din sak, og vi er med deg. Vær modig og gjør det.
Reis deg, for dette er ditt ansvar, og vi er med deg. Vær sterk og handle."
Reis deg, for saken angår deg, og vi er med deg. Vær modig og gjør det.
Reis deg nå! Dette er din sak, og vi er med deg; vær sterk og gjør det.
Arise; for the matter belongeth unto thee, and we are with thee: be of good courage, and do it.
Arise; for this matter belongeth unto thee: we also will be with thee: be of good courage, and do it.
Get the vp therfore, for the matter belongeth vnto the. We wyll be with the, be of good comforte, and do it.
Arise: for the matter belogeth vnto thee: we also wil be with thee: be of comfort and do it.
Get thee vp, for this matter belongeth vnto thee, we also will be with thee: be of good comfort therfore, and do it.
Arise; for [this] matter [belongeth] unto thee: we also [will be] with thee: be of good courage, and do [it].
Arise; for the matter belongs to you, and we are with you: be of good courage, and do it.
rise, for on thee `is' the matter, and we `are' with thee; be strong, and do.'
Arise; for the matter belongeth unto thee, and we are with thee: be of good courage, and do it.
Arise; for the matter belongeth unto thee, and we are with thee: be of good courage, and do it.
Up, now! for this is your business, and we are with you; take heart and do it.
Arise; for the matter belongs to you, and we are with you. Be courageous, and do it."
Get up, for this matter concerns you. We are with you, so be strong and act decisively!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da reiste Esra seg og tok en ed av lederne, prestene, levittene og hele Israel om at de skulle gjøre som dette ordet sa, og de sverget.
1Mens Esra bad, bekjente og gråt, lå han foran Guds hus. En stor forsamling av israelitter, menn, kvinner og barn, samlet seg rundt ham, for folket gråt sårt.
2Da sa Sekanja, sønn av Jehiel, av Elams ætlinger, til Esra: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta fremmede koner fra folkene her i landet, men det er fortsatt håp for Israel.
3La oss nå gjøre en avtale med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna de har fått, i samsvar med Herrens vilje og de som er skrekkslagne for Guds bud, og la oss gjøre det ifølge loven.
14Så inspiserte jeg alt og sa til de ledende, øvrigfolk og resten av folket: Vær ikke redde for dem. Husk den store og mektige Herren, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, koner og hjem.
15Da våre fiender fikk vite at vi var varslet, hadde Gud gjort deres planer til intet, så vi vendte alle tilbake til arbeidet på muren, hver til sitt eget arbeid.
9Alle menn fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem på den tredje dagen, den niende måneden, den tjuende dagen. Folket satt ute på torget foran Guds hus og skalv på grunn av denne saken og det kraftige regnet.
10Esra, presten, reiste seg og sa til dem: Dere har syndet ved å ta fremmede koner og økt skyld til Israels synd.
11Nå, bekjenn for Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje. Skill dere fra folkene i landet og de fremmede kvinnene.
12Hele forsamlingen svarte med høy stemme: Som du har sagt, slik skal vi gjøre.
13Men folket er mange, og det er regnvær. Det er umulig å stå her ute, og det er ikke en enkel oppgave for bare én eller to dager, for vi er mange som har syndet i denne saken.
14La våre ledere tale på vegne av hele forsamlingen, og hver bys leder og dommer skal komme på avtalte tider før Guds vrede mot oss er vendt bort for denne saken.
2kom de til Serubabel og de andre lederne, og sa: La oss bygge sammen med dere, for vi søker deres Gud, slik som dere, og vi har ofret til ham siden Asar-Haddons tid, kongen av Assyria, han som førte oss hit.
3Men Serubabel, Jesua og de andre lederne blant Israels folk svarte dem: Det er ikke rett at dere blir med oss og bygger et hus for vår Gud; vi alene vil bygge for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros, kongen av Persia, har befalt oss.
4Men nå, Serubabel, vær modig, sier Herren, og vær modig, Josva, sønn av Jozadak, du øversteprest, og vær modig, hele folket i landet, sier Herren, og arbeid, for jeg er med dere, sier Herren over hærskarene,
13Jeg gir befaling om at enhver blant Israels folk, prestene og levittene i mitt rike, som frivillig vil dra til Jerusalem, kan dra med deg.
18Jeg fortalte dem også om hvordan min Guds hånd hadde vært god mot meg, og kongens ord som han hadde sagt til meg; og de svarte: La oss begynne å bygge. Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
19Jeg sa til de ledende, øvrighetsfolkene og de andre: Arbeidet er stort og vidstrakt, og vi er spredt langs muren langt fra hverandre.
20Når dere hører trompetens lyd, saml dere hos oss der. Vår Gud vil kjempe for oss.
10Esra hadde forberedt sitt hjerte til å søke Herrens lov, gjøre etter den, og lære i Israel lover og regler.
11Dette er innholdet i brevet som kong Artaxerxes ga til Esra, presten, den lærde, skrevet i Herrens bud og forskrifter for Israel:
20Og det du trenger utover dette til din Guds hus, skal du gi fra kongens skattkammer.
21Fra meg, kong Artaxerxes, er det gitt befaling til alle skattmestere på den andre siden av elven, at alt Esra, presten, den lærde i himmelens Guds lov, ber om fra dere, skal bli gjort umiddelbart.
12Vær sterk og la oss være sterke for vårt folk og for vår Guds byer, og måtte Herren gjøre det som synes godt i hans øyne!
25Og du, Esra, med din Guds visdom som er hos deg, skal sette dommere og lovkyndige til å dømme over alt folket på den andre siden av elven, for de som kjenner din Guds lov; og den som ikke kjenner den, skal dere undervise.
26Enhver som ikke etterkommer din Guds lov og kongens lov, skal straks bli dømt: enten til døden, landflyktighet, beslag av eiendom, eller til fengsel.
20Jeg svarte dem og sa: Himmelens Gud, han vil la det lykkes for oss, og vi, hans tjenere, vi vil starte å bygge. Men dere har ingen del eller rett eller minne i Jerusalem.
16De som hadde vendt tilbake fra fangenskapet, gjorde slik. Esra, presten, utpekte menn som var familieledere for deres ætter ved navn, og de begynte å granske saken på den første dagen i den tiende måneden.
22Se til at dere ikke forsømmer dette, for hvorfor skulle skade spre seg til skade for kongene?
5Da gjorde lederne for Judas og Benjamins familier, prestene og levittene seg klare, alle som Gud hadde vekket til å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
13Vær sterke, la oss være modige for folket vårt og for byene til vår Gud. Må Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
5Esra åpnet boken foran hele folket, for han sto høyere enn alle andre; og da han åpnet den, reiste folk seg.
11Se, Amarja, ypperstepresten, er satt over dere i alle Herrens saker, og Sebadja, sønn av Ismael, lederen for Judas hus, i alle kongens saker, og levittene skal være til disposisjon for dere som embetsmenn. Vær sterke og gjør dette, så skal Herren være med den som gjør godt.
28og som har bøyd kongens og hans rådgiveres nåde til meg, og alle kongens mektige fyrster! Jeg styrket meg selv gjennom Herrens, min Guds, hånd over meg og samlet Israels ledere for å dra opp med meg.
9For de prøvde alle å skremme oss og sa: Deres hender vil falle fra arbeidet, og det vil ikke bli gjort. Men nå, styrk mine hender!
16På gull, sølv, kobber og jern er det intet tall; reis deg opp og gjør det, og Herren skal være med deg.
22Jeg skammet meg for å be kongen om soldater og ryttere til beskyttelse mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over dem som søker ham, til deres beste, og hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.'
17Du, bind opp dine klær, gjør deg klar og si til dem alt jeg befaler deg. Vær ikke redd dem, så jeg ikke gjør deg redd for dem.
27Skal vi da høre om dere gjør denne store ondskapen og er troløse mot vår Gud ved å gifte dere med fremmede kvinner?
8Det skal kongen vite at vi har vært i provinsen Juda, til den store Guds hus, og man bygger det med store steiner og legger treverk i veggene. Arbeidet utføres raskt og lykkes godt i deres hender.
9Vi spurte de eldste og sa: Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
14For om du holder deg taus på denne tiden, vil frihet og redning komme for jødene fra et annet sted, men du og ditt fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om du ikke akkurat for en tid som denne har kommet til kongedømmet?
4Vi svarte dem og oppga navnene på mennene som arbeidet på denne bygningen.
7La dem arbeide på dette Guds hus, la jødenes leder og de eldste bygge dette Guds hus på sin plass.
6Denne Esra dro opp fra Babylon, og han var en dyktig skriver i Moseloven, som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Kongen ga ham alt han ønsket, etter Herrens hånd over ham.
7Det ble kunngjort i Juda og Jerusalem at alle de som hadde vendt tilbake fra fangenskapet, måtte møte opp i Jerusalem.
18Du og dine brødre kan gjøre som dere finner best med resten av sølvet og gullet etter deres Guds vilje.
10Nå ønsker jeg å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans rasende vrede skal vende seg bort fra oss.
9For vi er slaver, men vår Gud har ikke forlatt oss i vår slavetid. Han har latt oss finne nåde hos kongene i Persia, slik at de har gitt oss livsnåde til å oppbygge vårt Guds hus og gjenopprette dets ruiner, og gitt oss en mur i Juda og Jerusalem.