Nehemja 6:9
For de prøvde alle å skremme oss og sa: Deres hender vil falle fra arbeidet, og det vil ikke bli gjort. Men nå, styrk mine hender!
For de prøvde alle å skremme oss og sa: Deres hender vil falle fra arbeidet, og det vil ikke bli gjort. Men nå, styrk mine hender!
For de prøvde alle å skremme oss og sa: Hendene deres blir for svake til arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk hendene mine!
For de ville alle skremme oss og sa: «Hendene deres vil bli svake i arbeidet, og det blir ikke gjort ferdig.» Men styrk nå hendene mine!
For alle sammen ville de skremme oss og sa: «Hendene deres vil bli svake og arbeidet blir ikke fullført.» Men styrk nå mine hender!
De prøvde alle å skremme oss og sa: 'Deres hender vil svikte i arbeidet, og det vil ikke bli utført.' Men nå, gi meg styrke!
For de prøvde alle å skremme oss og si: Deres hender vil bli svekket fra arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk mine hender.
For de skremte oss alle og sa: Deres hender vil bli svekket, så det ikke blir gjort. Nå, derfor, Gud, styrk mine hender.
For de forsøkte alle å skremme oss og tenkte: «De vil miste motet i arbeidet, og det vil ikke bli fullført.» Men nå, styrk mine hender!
For de gjorde alle oss redde ved å si: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Så nå, Gud, styrk mine hender.
For de fikk oss alle til å frykte ved å si: «Arbeidet vil bremse, deres hender vil bli svake, og da blir det ikke fullført.» Derfor, o Gud, styrk mine hender.
For de gjorde alle oss redde ved å si: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Så nå, Gud, styrk mine hender.
For de prøvde alle å gjøre oss redde og sa: 'Deres hender vil bli så svake at arbeidet ikke vil bli ferdig.' Men styrk nå mine hender.
For they were all trying to intimidate us, saying, "Their hands will get too weak for the work, and it will not be completed." But now, strengthen my hands!
For alle skremte oss, og sa: «Deres hender vil bli slappe fra arbeidet, og det vil ikke bli utført.» Men nå, styrk mine hender!
For they all made us afraid, saying, Their hands shall be weaked from the work, that it be not do. Now therefore, O God, strengthen my hands.
For alle sammen forsøkte å gjøre oss redde ved å si: Deres hender vil bli svake fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Nå derfor, Gud, styrk mine hender.
For they all made us afraid, saying, Their hands will be weakened from the work, so that it will not be done. Now therefore, O God, strengthen my hands.
For they all made us afraid, saying, Their hands shall be weakened from the work, that it be not done. Now therefore, O God, strengthen my hands.
For de prøvde alle å skremme oss og sa: Deres hender vil bli for svake for arbeidet, slik at det ikke blir gjort. Men nå, [Gud], styrk du mine hender.
For de ønsket alle å skremme oss, og sa: 'Deres hender er for svake til arbeidet, og det vil ikke bli gjort.' Men nå, styrk mine hender.
For de ville alle skremme oss og sa: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir gjort. Men nå, Gud, styrk mine hender.
For de håpet å skremme oss og si: Deres hender vil bli svake, og de vil oppgi arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk mine hender.
For they all would have made us afraid,{H3372} saying,{H559} Their hands{H3027} shall be weakened{H7503} from the work,{H4399} that it be not done.{H6213} But now, [O God], strengthen{H2388} thou my hands.{H3027}
For they all made us afraid{H3372}{(H8764)}, saying{H559}{(H8800)}, Their hands{H3027} shall be weakened{H7503}{(H8799)} from the work{H4399}, that it be not done{H6213}{(H8735)}. Now therefore, O God, strengthen{H2388}{(H8761)} my hands{H3027}.
For they were all mynded to make us afrayed, and thoughte: They shal withdrawe their handes from the worke, yt they shal not laboure. Howbeit I stregthed my hande the more.
For all they afrayed vs, saying, Their handes shalbe weakened from the worke, and it shall not be done: nowe therefore incourage thou me.
For they were all minded to make vs afrayde, saying, They shall withdrawe their handes from their worke, that it shall not be finished: Nowe therefore strengthen thou my hande.
For they all made us afraid, saying, Their hands shall be weakened from the work, that it be not done. Now therefore, [O God], strengthen my hands.
For they all would have made us afraid, saying, Their hands shall be weakened from the work, that it not be done. But now, [God], strengthen you my hands.
for all of them are making us afraid, saying, `Their hands are too feeble for the work, and it is not done;' and now, strengthen Thou my hands.
For they all would have made us afraid, saying, Their hands shall be weakened from the work, that it be not done. But now, `O God', strengthen thou my hands.
For they all would have made us afraid, saying, Their hands shall be weakened from the work, that it be not done. But now, [O God], strengthen thou my hands.
For they were hoping to put fear in us, saying, Their hands will become feeble and give up the work so that it may not get done. But now, O God, make my hands strong.
For they all would have made us afraid, saying, "Their hands will be weakened from the work, that it not be done. But now, [God], strengthen my hands."
All of them were wanting to scare us, supposing,“Their hands will grow slack from the work, and it won’t get done.” So now, strengthen my hands!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser den nød vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems murer så vi ikke lenger skal være til skam.
18 Jeg fortalte dem også om hvordan min Guds hånd hadde vært god mot meg, og kongens ord som han hadde sagt til meg; og de svarte: La oss begynne å bygge. Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
19 Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, og Gesjem, araberen, hørte det, hånte og foraktet de oss og sa: Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
20 Jeg svarte dem og sa: Himmelens Gud, han vil la det lykkes for oss, og vi, hans tjenere, vi vil starte å bygge. Men dere har ingen del eller rett eller minne i Jerusalem.
16 Da alle våre fiender hørte om det, og alle folkeslagene rundt oss så det, mistet de motet, for de innså at dette arbeidet var utført med vår Guds hjelp.
10 Da jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret, sa han: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og stenge tempeldørene. For de vil komme for å drepe deg, ja, de vil komme om natten for å drepe deg.
4 Da gjorde folket i landet jødenes hender svake, og de forstyrret dem i deres arbeid med å bygge.
9 Så sier Herrens, hærskarenes Gud: La deres hender være sterke, dere som hører disse ordene fra profetenes munn i disse dager, som talte til dere den dagen Herrens, hærskarenes Guds, hus' grunnvoll ble lagt, for at tempelet skulle bygges.
6 Og alle omkring dem styrket dem med sølvkar, gull, gods, buskap og verdifulle gaver, i tillegg til alt det de ga frivillig.
7 Men dere, vær sterke og la ikke motet synke; for det er lønn for deres arbeid.
13 Han var leiet for å gjøre meg redd slik at jeg skulle handle slik og synde, så de kunne ha en grunn til å gi meg et dårlig rykte for å skade meg.
14 Min Gud, husk Tobia og Samballat for deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg!
8 Men jeg sendte beskjed tilbake til ham: Ingenting av det du sier har skjedd, men du har funnet det opp i ditt eget hjerte.
8 De slo seg sammen for å komme og bekjempe Jerusalem og skape forvirring.
9 Men vi ba til vår Gud og satte vakter mot dem dag og natt for å beskytte oss.
10 Juda sa: De som bærer byrdene er svak og det er så mye søppel at vi ikke klarer å bygge på muren.
11 Våre fiender sa: De vil ikke vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem, dreper dem, og stanser arbeidet.
12 Da de jødene som bodde nær dem kom og sa dette til oss ti ganger fra alle steder de kunne komme fra,
3 Styrk de svake hender og gjør de ustø knær sterke.
14 Så inspiserte jeg alt og sa til de ledende, øvrigfolk og resten av folket: Vær ikke redde for dem. Husk den store og mektige Herren, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, koner og hjem.
15 Da våre fiender fikk vite at vi var varslet, hadde Gud gjort deres planer til intet, så vi vendte alle tilbake til arbeidet på muren, hver til sitt eget arbeid.
16 Fra den dagen jobbet halvparten av mennene mine, mens den andre halvparten sto med spyd, skjold, buer og rustninger, og lederne sto bak hele Judas folk.
17 De som bygde på muren og de som bar byrdene, gjorde arbeidet med den ene hånden og holdt et våpen med den andre.
18 De som bygde, hadde alle sverdet festet rundt livet, og bygde slik, mens mannen som blåste i trompeten var ved min side.
19 Jeg sa til de ledende, øvrighetsfolkene og de andre: Arbeidet er stort og vidstrakt, og vi er spredt langs muren langt fra hverandre.
13 De som arbeidet, jobbet slik at arbeidet skred frem under deres ledelse; de fikk Guds hus satt i stand slik det skulle være og styrket det.
22 Jeg skammet meg for å be kongen om soldater og ryttere til beskyttelse mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over dem som søker ham, til deres beste, og hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.'
4 Men nå, Serubabel, vær modig, sier Herren, og vær modig, Josva, sønn av Jozadak, du øversteprest, og vær modig, hele folket i landet, sier Herren, og arbeid, for jeg er med dere, sier Herren over hærskarene,
6 Men vi fortsatte å bygge muren til den var halvt ferdig, for folket hadde vilje til å arbeide.
8 Det skal kongen vite at vi har vært i provinsen Juda, til den store Guds hus, og man bygger det med store steiner og legger treverk i veggene. Arbeidet utføres raskt og lykkes godt i deres hender.
9 Vi spurte de eldste og sa: Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
7 La dem arbeide på dette Guds hus, la jødenes leder og de eldste bygge dette Guds hus på sin plass.
9 For vi er slaver, men vår Gud har ikke forlatt oss i vår slavetid. Han har latt oss finne nåde hos kongene i Persia, slik at de har gitt oss livsnåde til å oppbygge vårt Guds hus og gjenopprette dets ruiner, og gitt oss en mur i Juda og Jerusalem.
23 Da innholdet i kong Artaxerxes' brev ble lest for Rehum, Simsai, skriveren, og deres følgesvenner, dro de straks til Jerusalem til jødene og stanset dem med makt og våpen.
12 Derfor, styrk de slappe hender og de svake knær.
3 Se, du har undervist mange, og styrket de slitne hender.
6 Derfor kan vi trygt si: 'Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte; hva kan et menneske gjøre meg?'
4 Vi svarte dem og oppga navnene på mennene som arbeidet på denne bygningen.
9 Serubabels hender har lagt grunnstenen til dette huset, og hans hender skal fullføre det. Da skal du forstå at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til dere.
24 Vi har hørt ryktene, våre hender er maktesløse. Frykt har grepet oss, smerte som en kvinne som føder.
28 Der var det lille Benjamin som hersket over dem, Judas fyrster med sine skarer, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster.
6 De hjalp hverandre, en sa til den andre: Vær modig.
28 og som har bøyd kongens og hans rådgiveres nåde til meg, og alle kongens mektige fyrster! Jeg styrket meg selv gjennom Herrens, min Guds, hånd over meg og samlet Israels ledere for å dra opp med meg.
17 Herrens, vår Guds, velbehag være over oss, og la du våre henders gjerning bli varig hos oss; ja, la våre henders gjerning bli varig!
27 hvis jeg ikke fryktet fiendens hån, at deres fiender kunne misforstå, at de kunne si: Vår hånd har seiret, ikke Herren har gjort alt dette.
10 Frykt ikke, for jeg er med deg, se deg ikke engstelig omkring, for jeg er din Gud; jeg har styrket deg, ja, hjulpet deg, ja, støttet deg med min rettferdighets høyre hånd.
6 til snekkere, bygningsarbeidere og murere, og for innkjøp av treverk og hugne steiner til reparasjonen av huset.
2 sendte Samballat og Gesem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen. Men de hadde onde hensikter mot meg.
16 Herre vår Gud, all denne rikdom som vi har forberedt for å bygge et hus for ditt hellige navn, kommer fra din hånd, og det er alt ditt.
9 Jeg sa videre: Det dere gjør er ikke bra. Skulle dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå hån fra våre hedenske fiender?