2 Mosebok 17:4
Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Om litt vil de steine meg.
Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Om litt vil de steine meg.
Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er snart klare til å steine meg.
Da ropte Moses til Herren: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er like før de steiner meg.»
Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er ikke lenge før de steiner meg.
Da ropte Moses til Herren og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart vil de steine meg!'
Da ropte Moses til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
Og Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
Da ropte Moses til Herren og sa: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det går snart så langt at de steiner meg.»
Og Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
Moses ropte til HERREN og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.'
Og Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
Da ropte Moses til Yahweh og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er snart så de steiner meg!'
Then Moses cried out to the LORD, saying, "What should I do with these people? They are almost ready to stone me!"
Moses ropte til Herren og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er snart så de stener meg!'
And Moses cried unto the LORD, saying, What shall I do unto this people? they be almost ready to stone me.
Og Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
And Moses cried out to the LORD, saying, What shall I do with this people? They are almost ready to stone me.
And Moses cried unto the LORD, saying, What shall I do unto this people? they be almost ready to stone me.
Moses ropte til Yahweh og sa: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.»
Og Moses ropte til Jehova og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart steiner de meg.'
Da ropte Moses til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nær ved å steine meg.
Da ropte Moses til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart steiner de meg.
And Moses cried vnto the Lorde saynge what shal I do vnto this people? they be al most redye to stone me.
Moses cried vnto the LORDE, and sayde: What shal I do wt this people? They are allmost ready to stone me.
And Moses cried to the Lorde, saying, What shal I do to this people? for they be almost ready to stone me.
And Moyses cryed vnto the Lorde, saying: What shall I do vnto this people, they be almost redy to stone me?
And Moses cried unto the LORD, saying, What shall I do unto this people? they be almost ready to stone me.
Moses cried to Yahweh, saying, "What shall I do with these people? They are almost ready to stone me."
And Moses crieth to Jehovah, saying, `What do I to this people? yet a little, and they have stoned me.'
And Moses cried unto Jehovah, saying, What shall I do unto this people? They are almost ready to stone me.
And Moses cried unto Jehovah, saying, What shall I do unto this people? They are almost ready to stone me.
And Moses, crying out to the Lord, said, What am I to do to this people? they are almost ready to put me to death by stoning.
Moses cried to Yahweh, saying, "What shall I do with these people? They are almost ready to stone me."
Then Moses cried out to the LORD,“What will I do with this people?– a little more and they will stone me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Folket kranglet med Moses og sa: Gi oss vann å drikke! Moses svarte dem: Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
3Folket tørstet etter vann, og klaget mot Moses: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg og mine barn og buskap dø av tørst?
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
12Hvorfor skal egypterne si: 'Med onde hensikter førte han dem ut for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede, og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk.
24Folket klaget til Moses og sa: Hva skal vi drikke?
5Herren sa til Moses: Gå foran folket og ta med deg noen av Israels eldste, og ta staven din, den du slo på elven med, i hånden og gå.
6Se, jeg vil stå foran deg der på klippen i Horeb. Slå på klippen, og det vil strømme vann ut av den, så folket kan drikke. Moses gjorde dette foran de eldste av Israel.
7Han kalte stedet Massa og Meriba på grunn av israelittenes krangel, og fordi de satte Herren på prøve ved å si: Er Herren blant oss eller ikke?
10Men hele menigheten ropte om å steine dem. Da ble Herrens herlighet synlig i møte teltet for alle Israels barn.
11Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forarge meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
15Moses talte til Herren og sa:
22Da vendte Moses seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort vondt mot dette folket? Hvorfor sendte du meg?
9Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et hårdnakket folk.
3Folket kranglet med Moses og sa: «Hvis bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt.
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, bare for å dø her, vi og dyrene våre?
10Moses hørte folket gråte, hver ved inngangen til sitt telt, og Herrens vrede flammet voldsomt opp, og det var ondt i øynene til Moses.
11Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort så vondt mot din tjener? Og hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger hele dette folkets byrde på meg?
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med din kraft midt ut av dem.
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
27Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som klager mot meg? Jeg har hørt Israels barns mange klager som de fremfører mot meg.
23Og Moses sa dette til Israels barn, og de førte han som hadde forbannet, ut av leiren og steinet ham med steiner. Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses.
1Moses svarte og sa: Men se, de vil ikke tro meg og ikke lytte til min stemme. De vil si: Herren har ikke åpenbart seg for deg.
1Da ropte hele menigheten høyt, hevet stemmene og gråt hele natten.
2Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land! Eller om vi bare kunne dø her i ørkenen.
13Herren talte til Moses og sa:
15Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra fremover.
15Hvis du gjør slik mot meg, så drep meg heller, om jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke ser min elendighet.
2Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden slukket.
9Moses fortalte dette til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av motløshet og hardt slaveri.
10Da sa Herren til Moses:
11De sa til Moses: 'Var det ikke nok graver i Egypt, siden du har ført oss hit i ørkenen for å dø? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'
10Moses og Aron samlet menigheten foran klippen, og han sa til dem: «Hør, dere opprørske mennesker! Kan vi få vann ut av denne klippen for dere?
11Moses løftet hånden og slo klippen to ganger med staven. Da strømmet det mye vann, slik at menigheten og dyrene fikk drikke.
5Folket klagde mot Gud og Moses: Hvorfor førte dere oss ut av Egypt for å dø i ødemarken? Her er det verken brød eller vann, og vi hater dette elendige brødet.
7Herren talte til Moses og sa:
2Hele Israels menighet klaget til Moses og Aron i ørkenen.
21Moses sa til Aron: "Hva har dette folket gjort deg siden du har ført en så stor synd over dem?"
26Moses svarte: Det er ikke passende å gjøre så, for vi vil ofre til Herren vår Gud det som egypterne anser som avskyelig. Hvis vi ofrer det som er avskyelig for egypterne foran deres øyne, vil de ikke da steine oss?
28Tenker du å drepe meg som du drepte egypteren i går?
11Da sa Moses til Gud: "Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?"
13Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Du vil også herske over oss?
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de sto ved foten av fjellet.
41Dagen etter knurret hele menigheten til Israels folk mot Moses og Aron og sa: "Dere har drept Herrens folk!"
44Herren talte til Moses og sa:
7Folket kom til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og deg. Be Herren om å ta slangene bort fra oss. Og Moses ba for folket.
15Moses svarte sin svigerfar: "Folket kommer til meg for å søke Guds veiledning.
39Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt.
21Herren sa til Moses: Gå ned og advare folket, så de ikke trenger seg frem for å se Herren, for da kan mange av dem falle.
14Han svarte: Hvem har satt deg til leder og dommer over oss? Tenker du å drepe meg slik du drepte egypteren? Da ble Moses redd og sa: Det er blitt kjent.