2 Mosebok 3:7
Herren sa: "Jeg har virkelig sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt deres klagerop over slavevaktene. Jeg kjenner deres smerte.
Herren sa: "Jeg har virkelig sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt deres klagerop over slavevaktene. Jeg kjenner deres smerte.
HERREN sa: Jeg har sannelig sett nøden til mitt folk som er i Egypt. Jeg har hørt deres skrik på grunn av slavedriverne, for jeg kjenner deres smerter.
Herren sa: Jeg har sett nøden til mitt folk i Egypt. Jeg har hørt ropet deres på grunn av slavedriverne; jeg kjenner deres smerte.
Herren sa: Jeg har sannelig sett nøden til mitt folk i Egypt. Jeg har hørt skriket deres på grunn av slavedriverne; jeg kjenner deres smerte.
Og Herren sa: 'Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt ropet deres fra slavevokterne, ja, jeg kjenner til deres smerte.'
Herren sa: "Jeg har sannelig sett mitt folks lidelse i Egypt og har hørt deres rop på grunn av slavefogdene, for jeg vet om deres smerte.
Og Herren sa: Jeg har virkelig sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt deres rop på grunn av tvangsherrene; for jeg kjenner deres sorger.
Herren sa: Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt deres klagerop på grunn av slavefogdene, for jeg kjenner deres smerte.
Og Herren sa: Jeg har sannelig sett elendigheten til mitt folk i Egypt, og jeg har hørt deres rop på grunn av deres slavefogder, for jeg kjenner deres lidelser.
Herren sa: 'Jeg har sett lidelsene til mitt folk i Egypt og hørt deres klager på grunn av deres overmenn, for jeg kjenner deres sorg.'
Og Herren sa: Jeg har sannelig sett elendigheten til mitt folk i Egypt, og jeg har hørt deres rop på grunn av deres slavefogder, for jeg kjenner deres lidelser.
Herren sa: «Jeg har sett folkets nød i Egypt, og jeg har hørt deres rop over slavearbeiderne. Jeg vet hvor mye de lider.
The LORD said, 'I have surely seen the affliction of my people in Egypt. I have heard their cry on account of their oppressors, and I am aware of their sufferings.'
Herren sa: ”Jeg har sett elendigheten til mitt folk i Egypten og hørt deres rop på grunn av dets slavevoktere, for jeg kjenner deres smerte.”
And the LORD said, I have surely seen the affliction of my people which are in Egypt, and have heard their cry by reason of their taskmasters; for I know their sorrows;
Herren sa: «Jeg har sannelig sett lidelsen til mitt folk i Egypt, og jeg har hørt ropet deres på grunn av deres slavedrivere. Jeg vet om deres smerter.
And the LORD said, I have surely seen the affliction of my people who are in Egypt, and have heard their cry because of their taskmasters, for I know their sorrows;
And the LORD said, I have surely seen the affliction of my people which are in Egypt, and have heard their cry by reason of their taskmasters; for I know their sorrows;
Herren sa: "Jeg har sannelig sett mitt folks lidelse i Egypt og hørt deres rop på grunn av deres slavefogder, for jeg kjenner deres smerte.
Herren sa: «Jeg har sett hvordan mitt folk i Egypt lider, og jeg har hørt deres rop på grunn av slavearbeidet. Jeg kjenner deres smerte.
Og Herren sa: Jeg har helt sikkert sett nøden til mitt folk i Egypt, og har hørt deres rop på grunn av slavevaktene, for jeg kjenner deres lidelser.
Herren sa: «Jeg har virkelig sett mitt folks lidelse i Egypt. Jeg har hørt deres rop over deres undertrykkere, og jeg kjenner til deres smerte.
And Jehovah said, I have surely seen the affliction of my people that are in Egypt, and have heard their cry by reason of their taskmasters; for I know their sorrows;
And the LORD said, I have surely seen the affliction of my people which are in Egypt, and have heard their cry by reason of their taskmasters; for I know their sorrows;
Than the Lorde sayde: I haue surely sene the trouble of my people which are in Egipte and haue herde their crye which they haue of their taskemasters. For I knowe theire sorowe
And the LORDE sayde: I haue sene the trouble of my people in Egipte & haue herde their crye ouer those that oppresse them. I knowe their sorowe,
Then the Lorde said, I haue surely seene the trouble of my people, which are in Egypt, and haue heard their crie, because of their taskemasters: for I knowe their sorowes.
And the Lorde saide: I haue surely seene the trouble of my people which are in Egypt, and haue heard their crie from the face of their taske maisters: for I knowe their sorowes,
¶ And the LORD said, I have surely seen the affliction of my people which [are] in Egypt, and have heard their cry by reason of their taskmasters; for I know their sorrows;
Yahweh said, "I have surely seen the affliction of my people who are in Egypt, and have heard their cry because of their taskmasters, for I know their sorrows.
And Jehovah saith, `I have certainly seen the affliction of My people who `are' in Egypt, and their cry I have heard, because of its exactors, for I have known its pains;
And Jehovah said, I have surely seen the affliction of my people that are in Egypt, and have heard their cry by reason of their taskmasters; for I know their sorrows;
And Jehovah said, I have surely seen the affliction of my people that are in Egypt, and have heard their cry by reason of their taskmasters; for I know their sorrows;
And God said, Truly, I have seen the grief of my people in Egypt, and their cry because of their cruel masters has come to my ears; for I have knowledge of their sorrows;
Yahweh said, "I have surely seen the affliction of my people who are in Egypt, and have heard their cry because of their taskmasters, for I know their sorrows.
The LORD said,“I have surely seen the affliction of my people who are in Egypt. I have heard their cry because of their taskmasters, for I know their sorrows.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Derfor er jeg kommet ned for å redde dem fra egypternes hånd og føre dem opp fra dette landet til et godt og romslig land, et land som flyter av melk og honning, hjem til kanaanittene, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene.
9Nå har Israels barns klagerop nådd meg, og jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem.
10Så dra nå; jeg sender deg til farao for å føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt."
11Da sa Moses til Gud: "Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?"
12Gud svarte: "Jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet."
34Jeg har sett synden mitt folk lider under i Egypt, og jeg har hørt deres sukk; jeg har kommet ned for å befri dem. Kom nå, jeg vil sende deg til Egypt.
5Jeg har også hørt Israels barns sukk, de som egypterne har gjort til slaver, og jeg har husket min pakt.
6Si derfor til Israels barn: Jeg er Herren, og jeg vil føre dere bort fra å være under egypternes byrder. Jeg vil fri dere fra deres slaveri og løskjøpe dere med utstrakt arm og ved store dommer.
7Jeg vil ta dere til mitt folk, og jeg vil være deres Gud. Dere skal få kjenne at jeg er Herren deres Gud, som fører dere bort fra å være under egypternes byrder.
15Gud sa også til Moses: "Slik skal du si til Israels barn: Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn for evig, og slik skal jeg minnes fra slekt til slekt.
16Gå og samle Israels eldste og si til dem: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har sett nøden deres og hva som har skjedd med dere i Egypt.
17Og jeg har lovt å føre dere ut av Egyptens lidelser til kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, hevittenes og jebusittenes land, et land som flyter av melk og honning.'
18De vil høre på deg, og du og Israels eldste skal gå til kongen av Egypt og si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. Nå ber vi deg å gi oss tillatelse til å gå tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud.'
6Han fortsatte: "Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud." Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
23Etter lang tid døde kongen i Egypt, og Israels barn klaget over sitt slaveri og ropte om hjelp; deres klagerop nådde Gud.
24Gud hørte deres sukk; han husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
25Gud så Israels barn og brydde seg om dem.
6Men egypterne behandlet oss dårlig, undertrykte oss og la tungt arbeid på oss.
7Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår stemme og så vår nød, vår slit og vår trengsel.
4Farao vil ikke lytte til dere, og jeg vil legge min hånd på egypterne og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egypten med store dommer.
5Og egypterne skal forstå at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra dem.
9Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.
9Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et hårdnakket folk.
16Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, du har ikke villet høre til nå.
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med din kraft midt ut av dem.
32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Moses skalv av frykt og våget ikke å se opp.
1Og Herren sa til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
15at våre fedre gikk ned til Egypt, og vi bodde lenge i Egypt. Egypterne behandlet oss og våre fedre dårlig.
8Moses fortalte sin svigerfar alt det Herren hadde gjort mot farao og egypterne for Israels skyld, og om alle vanskelighetene de hadde møtt på veien, og hvordan Herren hadde reddet dem.
7Men det folket som de skulle bli slaver under, ville jeg dømme, sa Gud; etterpå skulle de dra ut og tjene meg på dette stedet.
10Da farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. De ble veldig redde og ropte til Herren.
3Gud sa: Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
2Slik at du kan fortelle dine barn og barnebarn hva jeg har gjort i Egypt, og mine tegn jeg har utført blant dem; da skal dere vite at jeg er Herren.
3Så gikk Moses og Aron til farao og sa: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
13Da sa Herren til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
4Da Herren så at han nærmet seg for å se, ropte Gud midt fra tornebusken: "Moses, Moses!" Og han svarte: "Her er jeg!"
11Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort så vondt mot din tjener? Og hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger hele dette folkets byrde på meg?
7Jeg så Kusjans telt i nød, teltene i Midjan skalv.
19Jeg vil utføre mine dommer i Egypt, og de skal vite at jeg er Herren.
5Da det ble kjent for kongen av Egypt at folket hadde flyktet, endret farao og hans tjenere sitt hjerte mot folket og sa: 'Hvorfor lot vi Israel gå, så de ikke lenger tjener oss?'
8Da Jakob kom til Egypten, ropte fedrene deres til Herren, og han sendte Moses og Aron, som førte fedrene deres ut av Egypten og lot dem bosette seg her.
20Derfor vil jeg rekke ut min hånd og slå Egypt med alle mine under, som jeg vil gjøre blant dem. Etter det vil han slippe dere.
2Farao svarte: Hvem er Herren, som jeg skal adlyde og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
3De sa: Hebreernes Gud har møtt oss. Vær så snill og la oss dra tre dagsreiser inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, så han ikke slår oss med pest eller sverd.
23Dersom du plager dem, og de roper til meg, vil jeg visselig høre deres rop.
9Moses fortalte dette til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av motløshet og hardt slaveri.
6Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.
31Israel så den mektige gjerningen Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren. De trodde på Herren og på Moses, hans tjener.