Esekiel 1:20
Hvor ånden ønsket å dra dem, dit gikk de, og hjulene løftet seg ved dem, for ånden i skapningene var i hjulene.
Hvor ånden ønsket å dra dem, dit gikk de, og hjulene løftet seg ved dem, for ånden i skapningene var i hjulene.
Dit ånden ville gå, dit gikk de, og hjulene løftet seg ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene.
Dit Ånden ville gå, dit gikk de – dit Ånden ville – og hjulene ble løftet opp sammen med dem, for ånden i skapningene var i hjulene.
Dit ånden ville gå, dit gikk de; og hjulene ble løftet opp sammen med dem, for de levende skapningenes ånd var i hjulene.
Hvor enn ånden ville gå, gikk de, dit hvor ånden var i ferd med å gå, og hjulene løftet seg sammen med dem, for åndens vesen var i hjulene.
Hvor ånden skulle gå, gikk de; der skulle ånden gå, og hjulene ble løftet opp ved siden av dem, for ånden til de levende skapningene var i hjulene.
Der ånden skulle gå, gikk de; dit var ånden deres på vei; og hjulene ble hevet opp mot dem, for ånden fra de levende skapningene var i hjulene.
Der hvor ånden skulle gå, der gikk de, og også hjulene løftet seg, for ånden fra de levende skapningene var i hjulene.
Dit ånden ville gå, gikk de; der ånden skulle gå, gikk de; og hjulene ble løftet opp ved siden av dem; for ånden av de levende skapningene var i hjulene.
Dit Ånden ville føre dem, dro de; og der hvor deres ånd tok dem, ble hjulene løftet opp ved siden av dem, for den levende skapningens ånd var i hjulene.
Dit ånden ville gå, gikk de; der ånden skulle gå, gikk de; og hjulene ble løftet opp ved siden av dem; for ånden av de levende skapningene var i hjulene.
Hvor ånden ville gå, gikk de, og hjulene ble hevet med dem, for livets ånd var i hjulene.
Wherever the spirit wanted to go, they went, and the wheels rose along with them, for the spirit of the living creatures was in the wheels.
Hvor enn ånden ville de skulle gå, gikk de, og hjulene løftet seg sammen med dem, for ånden til skapningene var i hjulene.
Whithersoever the spirit was to go, they went, thither was their spirit to go; and the wheels were lifted up over against them: for the spirit of the living creature was in the wheels.
Hvor enn ånden ønsket å gå, gikk de, dit ville deres ånd gå; og hjulene ble løftet opp ved siden av dem, for ånden i den levende skapningen var i hjulene.
Wherever the spirit was to go, they went, there was their spirit to go; and the wheels were lifted up beside them: for the spirit of the living creature was in the wheels.
Whithersoever the spirit was to go, they went, thither was their spirit to go; and the wheels were lifted up over against them: for the spirit of the living creature was in the wheels.
Dit hvor ånden ville gå, gikk de; der skulle ånden gå: og hjulene ble løftet opp ved siden av dem; for ånden av de levende skapningene var i hjulene.
Dit ånden ønsket å gå, gikk de, og hjulene ble løftet over dem, for ånden levde i hjulene.
Hvor enn ånden ville gå, gikk de; dit ånden ville gå; og hjulene ble løftet opp ved siden av dem; for ånden til de levende vesenene var i hjulene.
Der ånden ville gå, dit gikk de; og hjulene ble løftet ved deres side: for ånden i de levende vesenene var i hjulene.
Whyther so euer the sprete wente, thither wente they also, & ye wheles were lift vp & folowed the. for ye sprete of life was in the wheles.
Whither the spirit led them, they went, & thither did the spirite of the wheeles leade them, and the wheeles were lifted vp besides them: for the spirit of the beastes was in the wheeles.
Whyther soeuer the spirite was to go, they went, and thyther was the spirite to go, and the wheeles were lyft vp before them: for the spirite of the beastes were in the wheeles.
Whithersoever the spirit was to go, they went, thither [was their] spirit to go; and the wheels were lifted up over against them: for the spirit of the living creature [was] in the wheels.
Wherever the spirit was to go, they went; there was the spirit to go: and the wheels were lifted up beside them; for the spirit of the living creature was in the wheels.
Whither the spirit is to go, they go, thither the spirit `is' to go, and the wheels are lifted up over-against them, for a living spirit `is' in the wheels.
Whithersoever the spirit was to go, they went; thither was the spirit to go: and the wheels were lifted up beside them; for the spirit of the living creature was in the wheels.
Whithersoever the spirit was to go, they went; thither was the spirit to go: and the wheels were lifted up beside them; for the spirit of the living creature was in the wheels.
Wherever the spirit was to go they went; and the wheels were lifted up by their side: for the spirit of the living beings was in the wheels.
Wherever the spirit was to go, they went; there was the spirit to go: and the wheels were lifted up beside them; for the spirit of the living creature was in the wheels.
Wherever the spirit would go, they would go, and the wheels would rise up beside them because the spirit of the living being was in the wheel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Når de beveget seg, beveget hjulene seg; når de sto stille, sto de stille; og når de løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg sammen med dem, for ånden i skapningene var i hjulene.
22Over hodene til de levende skapningene var det noe som lignet en utstrakt himmel, skinnende som krystall, strukket ut over hodene deres.
23Under den strakte himmelen sto vingene deres rette opp mot hverandre, to vinger omfavnet kroppen her, og to dekket kroppen der.
24Og jeg hørte lyden av vingene deres som lyden av store vannmasser, som Den Allmektiges stemme, når de gikk, en bråken lyd som av en hær; når de sto stille, senket de vingene.
25Og det var en lyd over den utstrakte himmelen som var over hodene deres; når de sto stille, senket de vingene.
26Over den utstrakte himmelen som var over hodene deres, var det en form som lignet en trone, som en safirsten i utseende; og på den formen som liknet en trone, var det en form som liknet en menneskeskikkelse ovenpå.
8Under vingene på sidene deres var det menneskehender, og alle fire hadde ansiktene sine og vingene sine.
9Vingene deres rørte ved hverandre; de snudde seg ikke når de gikk, men gikk hver rett frem.
10Ansiktene var som et menneskes ansikt, et løves ansikt på den høyre siden, et okses ansikt på den venstre siden, og et ørneansikt på alle fire.
11Ansiktene og vingene deres var skilt ovenfor; hver hadde to vinger som berørte hverandre, og to som dekket kroppene deres.
12De gikk rett frem; dit ånden ville dra dem, der gikk de, og de snudde seg ikke når de gikk.
13Utseendet til de levende skapningene var som brennende kullglød, som fakler i ild; den flakket mellom skapningene, og ilden lyste og lyn kom fra ilden.
14De levende skapningene beveget seg frem og tilbake som lyn.
15Da jeg så på skapningene, se, det var et hjul på jorden ved siden av dem, ett for hver av de fire forsider.
16Hjulenes utseende og byggvarmen var som fargen på turkis, og alle fire hadde samme form; det så ut som det var et hjul inne i et annet hjul.
17Når de beveget seg, gikk de i alle fire retninger uten å snu seg mens de gikk.
18Felgene deres var høye og fryktinngytende, og hele felgen var full av øyne rundt om på alle fire hjul.
19Når de levende skapningene gikk, gikk hjulene ved siden av dem, og når de løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg også.
9Jeg så, og se, det var fire hjul hos kjerubene, et hjul ved hver kjerub; og hjulenes utseende hadde fargen som turkis.
10Utseendet deres var av samme form som de fire, som om et hjul var midt i et annet hjul.
11Når de beveget seg, gikk de mot de fire sider, uten å vende seg når de gikk; men til stedet hvor det første vendte seg, der fulgte de etter, uten å vende tilbake når de gikk.
12Hele kroppen deres og ryggen og hendene og vingene og hjulene var fulle av øyne rundt de samme fire hjulene.
13Om hjulene ble det ropt til dem fra mine ører: O hjul!
14Hver hadde fire ansikter; det første ansiktet var et kjerubansikt, det andre et menneskeansikt, det tredje et løveansikt, og det fjerde et ørneansikt.
15Kjerubene løftet seg opp; og dette er det samme vesenet som jeg så ved elven Kebar.
16Når kjerubene gikk, gikk hjulene med dem, og når kjerubene hevet vingene sine for å løfte seg fra jorden, vendte ikke hjulene seg bort fra å være med dem.
17Når de sto, sto disse, og når de løftet seg, løftet disse seg med dem; for en levende ånd var i dem.
18Herrens herlighet gikk bort fra dørterskelen i huset, og sto over kjerubene.
19Da løftet kjerubene vingene sine, og løftet seg fra jorden for øynene mine mens de gikk ut, og hjulene var ved siden av dem; og de sto ved østporten til Herrens hus, og Israels Guds herlighet var over dem.
20Dette er de samme vesener som jeg så under Israels Gud ved elven Kebar, og jeg forsto at de var kjeruber.
21Hver hadde fire ansikter, og hver fire vinger, og under vingene var det en form som menneskehender.
22Deres ansiktsutseende var som de ansiktene jeg så ved elven Kebar; deres form og de selv; de gikk, hver rett frem for seg.
22Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene var ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var over dem.
4Og jeg så, og se, det kom en stormvind fra nord, en stor sky med ild som lyste rundt omkring, og det var en glans rundt den; og midt i skyen var det som fargen av det reneste kobber, midt ute i ilden.
5Midt ut av denne skyen kom det frem noe som lignet fire levende skapninger, og de hadde en menneskelignende form.
6Hver av dem hadde fire ansikter, og hver hadde fire vinger.
6Det skjedde når han hadde befalt mannen kledd i linklær, og sagt: Ta ild fra mellom hjulene, mellom kjerubene, da gikk han inn og sto ved hjulet.
12Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en sterk stemme som sa: Velsignet er Herrens herlighet fra sitt sted!
13Det var lyden av dyrenes vinger som rørte ved hverandre, og lyden av hjulene ved siden av dem, og en mektig buldrende lyd.
14Ånden løftet meg opp og tok meg bort, og jeg gikk bedrøvet bort i min ånds raseri, og Herrens hånd lå tungt på meg.
32Hjulene var under panelene, og hjulelettes høyde var en alen og en halv.
33Hjulene var laget som vognhjul; deres akslinger, felger, eiker og nav var alle støpt.
1Og jeg så, og se, over den utstrakte befestningen som var over kjerubenes hode, var noe som lignet en safirstein, som utseendet av en trone, og han var synlig over dem.
2Han sa til mannen som var kledd i linklær, ja, han sa: Gå inn mellom hjulene under kjerubene, og fyll hendene dine med kull fra mellom kjerubene, og strø det over byen; han gikk inn for øynene mine.
7De sterke hestene ønsket å dra ut for å vandre frem og tilbake på jorden. Og han sa: Dra ut og vandre gjennom jorden. Så vandret de gjennom jorden.
5Og engelen svarte meg: Dette er himmelens fire vinder, som går ut fra å stå foran hele jordens Herre.
8De fire vesenene hadde hver seks vinger rundt seg, og de var fulle av øyne både ovenfor og inni. De hadde ikke hvile dag eller natt, men sa: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den Allmektige, han som var, som er, og som kommer.
24Ånden løftet meg og førte meg til Kaldea, til de bortførte, i et syn av Guds Ånd; og synet jeg hadde sett, forsvant fra meg.
6Foran tronen var det et glasshav, klart som krystall, og midt foran tronen og rundt tronen var det fire vesener, fulle av øyne foran og bak.
1Herrens hånd var over meg, og Herren førte meg ved sin Ånd og satte meg ned midt i en dal som var full av bein.