Esekiel 21:30
Sett sverdet tilbake i sliren; på stedet der du ble skapt, i landet der du har drevet handel, vil jeg dømme deg.
Sett sverdet tilbake i sliren; på stedet der du ble skapt, i landet der du har drevet handel, vil jeg dømme deg.
Skal jeg få det til å gå tilbake i sliren? Jeg vil dømme deg der du ble skapt, i landet der du ble født.
Og du, vanhellige, ugudelige fyrste i Israel, din dag er kommet, tiden da skylden får sin ende.
Og du, vanhellige, ugudelige fyrste i Israel—din dag er kommet, i tiden da skylden får sin ende.
Og du, onde fyrste i Israel, dagen er kommet for deg, hvor tiden for misgjerning er over.
Skal jeg få det til å returnere til sin slire? Jeg vil dømme deg der du ble skapt, i ditt fødelands land.
Skal jeg la det returnere til sliren? Jeg vil dømme deg der du ble dannet, i landet der du ble født.
Og du, vanærede onde fyrste i Israel, hvis dag kommer, når misgjerningen har ført til straffens ende.
Skal jeg få det til å vende tilbake til sin slire? Jeg vil dømme deg der hvor du ble skapt, i ditt fødeland.
As for you, profane and wicked prince of Israel, your day has come, the time of your final punishment.
Skal jeg få det til å vende tilbake til sitt skjede? Jeg skal dømme deg der du ble skapt, i ditt fødeland.
Skal jeg få det til å vende tilbake til sin slire? Jeg vil dømme deg der hvor du ble skapt, i ditt fødeland.
Mens det vises deg falskhet, idet det spås en løgn for deg, for å legge deg på halsene til de onde, som deres dag har kommet, på tiden for deres straff.
Og du, skammelige og onde fyrste i Israel, din dag er kommet ved urettens ende.
Shall I cause it to return into his sheath? I will judge thee in the place where thou wast created, in the land of thy nativity.
Skal jeg få det til å returnere til sliren? Jeg vil dømme deg på stedet der du ble skapt, i landets fødested.
Shall I cause it to return into its sheath? I will judge you in the place where you were created, in the land of your birth.
Shall I cause it to return into his sheath? I will judge thee in the place where thou wast created, in the land of thy nativity.
La det vende tilbake til sin slire. Der hvor du ble skapt, i ditt fødeland, skal jeg dømme deg.
Snu det tilbake til sliren, der du ble født, i ditt fødeland vil jeg holde dom over deg.
Få det til å vende tilbake til sin slire. Der hvor du ble skapt, i landet av din fødsel, vil jeg dømme deg.
Gå tilbake til ditt skjul. På det stedet der du ble skapt, i det landet du ble tatt fra, vil jeg være din dommer.
Cause it to return{H7725} into its sheath.{H8593} In the place{H4725} where thou wast created,{H1254} in the land{H776} of thy birth,{H4351} will I judge{H8199} thee.
Shall I cause it to return{H7725}{(H8685)} into his sheath{H8593}? I will judge{H8199}{(H8799)} thee in the place{H4725} where thou wast created{H1254}{(H8738)}, in the land{H776} of thy nativity{H4351}.
Though it were put vp agayne into the sheath, yet will I punysh the, in the londe where thou wast norished & borne,
Shall I cause it to returne into his sheath? I will iudge thee in the place where thou wast created, euen in the land of thine habitation.
Shoulde I cause it to returne into his sheath? In the place where thou wast created, in the lande of thine habitation wyll I iudge thee:
Shall I cause [it] to return into his sheath? I will judge thee in the place where thou wast created, in the land of thy nativity.
Cause it to return into its sheath. In the place where you were created, in the land of your birth, will I judge you.
Turn `it' back unto its scabbard, In the place where thou wast produced, In the land of thy birth I do judge thee.
Cause it to return into its sheath. In the place where thou wast created, in the land of thy birth, will I judge thee.
Cause it to return into its sheath. In the place where thou wast created, in the land of thy birth, will I judge thee.
Go back into your cover. In the place where you were made, in the land from which you were taken, I will be your judge.
Cause it to return into its sheath. In the place where you were created, in the land of your birth, will I judge you.
Return it to its sheath! In the place where you were created, in your native land, I will judge you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Jeg vil øse ut min vrede over deg, blåse på deg med min harme ild; jeg vil overgi deg i hendene på brutale menn, eksperter i ødeleggelse.
26 Jeg vil kaste deg og din mor, som fødte deg, til et annet land hvor dere ikke ble født, og der skal dere dø.
41 Når jeg kvesser mitt sverd i lynet og min hånd griper til dom, vil jeg hevne meg på mine fiender og gjengjelde dem som hater meg.
3 Du skal si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg kommer mot deg, og jeg skal trekke mitt sverd fra sliren og utslette både rettferdige og urettferdige.
4 Fordi jeg skal utslette både rettferdige og urettferdige fra deg, skal mitt sverd forlate sliren mot alt kjød fra sør til nord.
5 Alle levende vesener skal forstå at jeg, Herren, har trukket mitt sverd fra sliren; det skal ikke vende tilbake.
38 Jeg vil dømme deg som en kvinne dømmes for horeri og drap; jeg vil gi deg til dem som utøser blod i raseri og sjalusi.
39 Jeg vil gi deg i deres hånd, de skal bryte ned det bygget ditt, rive ned høydene dine, kle av deg klærne, ta smykkene dine, og la deg sitte igjen naken og bar.
8 Dere frykter sverdet, og jeg vil la sverdet komme over dere, sier Herren Gud.
9 Jeg vil føre dere ut av byen og gi dere i fremmedes hånd og holde dom over dere.
10 Dere skal falle for sverdet; jeg vil dømme dere ved grensen til Israel, og dere skal forstå at jeg er Herren.
11 Denne byen skal ikke være en gryte for dere, og dere skal ikke være kjøtt i den; jeg vil dømme dere ved grensen til Israel.
8 Nå er det nær at jeg vil utøse min harme over deg, fullføre min vrede mot deg, og dømme deg etter dine veier, og la deg bære alle dine avskyeligheter.
14 Jeg vil gjøre deg til et øde sted og en hån blant nasjonene rundt deg, for alles øyne som går forbi.
15 Hån og skam skal være en advarsel og skrekk for nasjonene rundt deg når jeg fullfører mine dommer i deg, med vrede og raseri og strenge straffedommer - jeg, Herren, har talt.
14 Vil ditt hjerte kunne bestå? Vil dine hender holde ut når jeg handler med deg? Jeg, Herren, har talt det og vil gjøre det.
29 Frykt for sverdet; for med urettferdighet følger straff med sverdet, så dere kan forstå at det er rettferdighet.
28 Fordi ditt raseri mot meg og ditt bråk har nådd mine ører, vil jeg sette min krok i din nese og min bit i din munn. Jeg vil føre deg tilbake den veien du kom.
29 Skal jeg ikke straffe dem for slikt? sier Herren. Skal ikke min sjel hevne seg på et folk som dette?
13 Jeg vil gi dine rikdommer og eiendeler til plyndring, uten betaling, for alle dine synders skyld i alle grensene dine.
14 Jeg vil føre deg i dine fienders land, som du ikke kjenner, for ilden som er tent i min vrede, skal brenne over dere.
7 vil jeg derfor sende utlendinger mot deg, de mest fryktinngytende blant folkene. De skal trekke sine sverd mot visdommens skjønnhet og fornedre din prakt.
14 Jeg, Herren, har talt, det kommer, og jeg har gjort det; jeg vil ikke holde tilbake, ikke skåne og ikke angre; etter dine veier og dine handlinger skal de dømme deg, sier Herren Gud.
24 Men jeg vil betale Babel og alle kaldeerne for all deres ondskap som de har gjort i Sion for deres øyne, sier Herren.
43 Fordi du ikke husket ungdommens dager, men vekket raseriet mitt ved alle disse handlingene, så har jeg også lagt din vei på ditt eget hode, sier Herren Gud; du tenkte ikke på å vende om fra dine avskyeligheter.
20 Men, Herre Allhærs Gud! Du rettferdige dommer, som prøver hjerte og sinn, jeg skal se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak for deg.
20 Jeg vil kaste mitt nett over ham, og han vil bli fanget i mitt garn. Jeg vil føre ham til Babel, der vil jeg dømme ham for den overtredelse han gjorde mot meg.
29 Fordi du raser mot meg, og ditt hovmod har nådd mine ører, legger jeg en krok i nesen din og et bissel i leppene dine, og fører deg tilbake den veien du har kommet.
14 Jeg vil hjemsøke dere etter fruktene av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil sette ild på hennes skog, og den skal fortære alt rundt henne.
3 Din nakenhet skal bli avslørt, din skam skal bli synlig; jeg vil ta hevn uten å skåne som om jeg var et menneske.
3 Så jeg ikke skal kle av henne naken og sette henne slik som den dagen hun ble født, ja, gjøre henne som en ørken, som et tørt land, og la henne dø av tørst.
4 Om de går i fengsel hos sine fiender, vil jeg befale sverdet derfra å drepe dem. Jeg vil rette øynene mine mot dem til det onde, ikke til det gode.
11 har jeg overgitt den i hendene på en mektig blant folkeslagene; han skal behandle den etter sin vilje, jeg har drevet den bort for dens ugudelighet.
5 For mitt sverd har drukket seg fullt i himmelen; se, det skal komme ned over Edom og over det folket jeg har forbannet til dom.
36 Derfor sier Herren slik: Se, jeg vil føre din sak og hevne din urett, og jeg vil gjøre dens hav tørt og tørke opp dens kilde.
17 Jeg vil også slå mine hender sammen og la min vrede hvile; jeg, Herren, har sagt det.
18 Han skal kaste deg bort som en ball til et vidt og åpent land; der skal du dø, og der skal dine prangende vogner bli, du som er til skam for din herres hus.
31 Derfor utøser jeg min vrede over dem, jeg ødelegger dem med min vredes ild, jeg gjengjelder dem deres handlinger, sier Herren Gud.
9 Jeg vil få mange folk til å skjelve når jeg sprer din undergang blant nasjonene, til land du ikke kjenner.
8 Derfor sier Herren Gud slik: Se, jeg lar sverdet komme over deg, og jeg vil utrydde både mennesker og dyr fra deg.
17 Men du ville ha sett det den ugudelige fikk som dom; rett og rettferdighet ville ha holdt deg fast.
9 Skulle jeg ikke straffe dem for disse ting? Sier Herren, skulle ikke min sjel hevne seg på et slikt folk?
24 Da blir min vrede opptent, og jeg skal slå dere med sverd; deres koner skal bli enker og deres barn farløse.
21 Ja, jeg vil samle dere og blåse med min vredes ild over dere, og dere skal smeltes der.
7 da vil jeg samle alle folkeslag og føre dem ned til Josafats dal, og der vil jeg holde rettssak med dem for mitt folk og Israel, min arv, fordi de har spredt dem blant nasjonene og delt mitt land.
3 Nå er enden over deg, og jeg vil sende min vrede mot deg, dømme deg etter dine veier, og la deg bære alle dine avskyeligheter.
11 derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg handle etter din vrede og din sjalusi, som du har vist i ditt hat mot dem, og jeg vil bli kjent blant dem når jeg dømmer deg.
35 Jeg vil føre dere til ørkenen blant folkeslagene, og der vil jeg dømme dere ansikt til ansikt.
13 Derfor har jeg også gjort deg syk ved å slå deg, ødelagt deg på grunn av dine synder.