Så sier Herren Gud: På den tid den gikk ned i graven, laget jeg sorg, jeg dekket kilden for den skyld og holdt dens elver tilbake, og mange vann ble holdt tilbake, og jeg gjorde Libanon mørk for den skyld, ja, alle trærne på marken visnet for den skyld.
Så sier Herren Gud: Den dagen han gikk ned i dødsriket, lot jeg sorg lyde; jeg dekket til dypet for hans skyld og stanset dets strømmer, og de store vannene ble holdt tilbake. Jeg fikk Libanon til å sørge over ham, og alle markens trær sank i avmakt for hans skyld.
Så sier Herren Gud: Den dagen han fór ned i dødsriket, lot jeg sørge; jeg dekket dypet over ham og stanset dets elver, og de store vannene ble holdt tilbake. Jeg kledde Libanon i mørke, og alle markens trær visnet over ham.
Så sier Herren Gud: Den dagen det gikk ned til dødsriket, skapte jeg sorg; jeg dekket dypet over det, jeg holdt tilbake dets elver, og de mange vann ble stengt inne. Jeg mørkla Libanon for dets skyld, og alle markens trær visnet over det.
Så sier Herren Gud: På den dagen da den steg ned til dødsriket, brakte jeg sorg. Jeg dekket dypet av sorg for dens skyld, og stoppet elvene, så de kraftige vannene ble holdt tilbake. Jeg kledde Libanon i sorg for dens skyld, og alle trærne i marken tørket ut.
Så sier Herren Gud: Den dagen da han dro ned til graven fikk jeg sorg til å fremstå: Jeg dekket dypet for ham, og jeg holdt tilbake strømningene, og de store vannene ble stanset: og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle markens trær ble svekket for ham.
Så sier Herren Gud: På den dagen da han gikk ned til graven, kom sorg over landet; jeg skjulte dypet for ham og holdt tilbake strømmene, og de store vannene ble stoppet; jeg lot Libanon sørge for ham, og alle trærne på marken ble svake for ham.
Så sier Herren Gud: På den dagen det gikk ned til dødsriket, sørget jeg over det. Jeg dekket dypet for det og stanset dets elver. Det store vannet ble holdt tilbake, og jeg ikledte Libanon sorg for det, og alle markens trær synger over det.
Så sier Herren Gud: På den dagen han gikk ned til graven, forårsaket jeg sorg: Jeg dekket dypet for ham, og jeg holdt tilbake vannene derav, og de store vannene ble stanset: og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle trærne på marken ble kraftløse for ham.
This is what the Lord GOD says: On the day it went down to Sheol, I caused mourning; I covered the deep because of it, restrained its rivers, and held back the abundant waters. I clothed Lebanon in gloom because of it, and all the trees of the field withered away over it.
Slik sier Herren, Gud: På den dagen da han falt til graven, forårsaket jeg sorg; jeg dekket dypet for ham og holdt tilbake flommene, slik at de store vannene ble stanset; jeg lot Libanon sørge for ham, og alle markens trær visnet for ham.
Så sier Herren Gud: På den dagen han gikk ned til graven, forårsaket jeg sorg: Jeg dekket dypet for ham, og jeg holdt tilbake vannene derav, og de store vannene ble stanset: og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle trærne på marken ble kraftløse for ham.
Så sier Herren Gud: Den dagen den gikk ned til Sheol, forårsaket jeg sorg. Jeg dekket dypet på grunn av den og holdt tilbake elvene, og mye vann ble stengt inne. Jeg dekket Libanon i sorg for den, og alle feltets trær visnet på dens vegne.
Så sier Herren Gud: På den dagen han steg ned til dødsriket, sørget jeg og dekket over ham med dypet, jeg stengte dets elver, og de store vannene ble holdt tilbake. Jeg kledde Libanon i svart for ham, og alle markens trær visnet for ham.
Thus saith the Lord GOD; In the day when he went down to the grave I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the floods thereof, and the great waters were stayed: and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
Så sier Herren Gud: På den dagen da han gikk ned til graven, fikk jeg sorg til å komme: jeg dekket dypet for ham, og jeg holdt tilbake flommene derav, og de store vannene ble stoppet: og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle markens trær visnet for ham.
Thus says the Lord GOD; In the day when it went down to the grave I caused a mourning: I covered the deep for it, and I restrained its floods, and the great waters were stopped: and I caused Lebanon to mourn for it, and all the trees of the field fainted for it.
Thus saith the Lord GOD; In the day when he went down to the grave I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the floods thereof, and the great waters were stayed: and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
Så sier Herren Gud: På den dagen da han gikk ned til Sheol, forårsaket jeg sorg; jeg dekket dypet for ham, og jeg begrenset elvene derfra; og de store vannene ble holdt tilbake; og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle markens trær visnet for hans skyld.
Så sier Herren Gud: På den dag da han gikk ned til dødsriket sørget jeg, dekket dypet over ham, og holdt tilbake mange vannstrømmer. Jeg gjorde Libanon mørk for ham, og alle trærne på marken ble dekket for ham.
Så sier Herren Jehova: Den dagen han gikk ned til Sheol fikk jeg til sorg: jeg dekket dypet for ham, og holdt tilbake elvene hans; og de store vannene ble holdt tilbake; og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle markens trær ble utmattet for hans skyld.
Dette er hva Herren har sagt: Den dagen han går ned til underverdenen, vil jeg gjøre dypet fullt av sorg for ham; jeg vil holde tilbake hennes strømmer og de store vannene vil stoppes: jeg vil gjøre Libanon mørkt for ham, og alle trærne på marken vil være svake på grunn av ham.
Thus saith{H559} the Lord{H136} Jehovah:{H136} In the day{H3117} when he went down{H3381} to Sheol{H7585} I caused a mourning:{H56} I covered{H3680} the deep{H8415} for him, and I restrained{H4513} the rivers{H5104} thereof; and the great{H7227} waters{H4325} were stayed;{H3607} and I caused Lebanon{H3844} to mourn{H6937} for him, and all the trees{H6086} of the field{H7704} fainted{H5969} for him.
Thus saith{H559}{(H8804)} the Lord{H136} GOD{H3069}; In the day{H3117} when he went down{H3381}{(H8800)} to the grave{H7585} I caused a mourning{H56}{(H8689)}: I covered{H3680}{(H8765)} the deep{H8415} for him, and I restrained{H4513}{(H8799)} the floods{H5104} thereof, and the great{H7227} waters{H4325} were stayed{H3607}{(H8735)}: and I caused Lebanon{H3844} to mourn{H6937}{(H8686)} for him, and all the trees{H6086} of the field{H7704} fainted{H5969} for him.
Morouer, thus saieth the LORDE God: In the daye when he goeth downe to the graue, I will cause a lamentacion to be made. I will couer the depe vpon him, I will staunch his floudes, and the greate waters shalbe restrayned. I shall cause Libanus to be soroufull for his sake, and all the trees off the felde shall be smytte.
Thus saith the Lord God, In the day when he went downe to hell, I caused them to mourne, and I couered the deepe for him, and I did restreine the floods thereof, and the great waters were stayed: I caused Lebanon to mourne for him, and all the trees of the fielde fainted.
Thus sayth the Lord God: In the day when he went downe to the graue, I caused a lamentation to be made, I couered the deepe for hym, I restrayned the fluddes thereof, and the great waters were stayed, I caused Libanus to mourne for him, and all the trees of the fielde fainted.
Thus saith the Lord GOD; In the day when he went down to the grave I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the floods thereof, and the great waters were stayed: and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
Thus says the Lord Yahweh: In the day when he went down to Sheol I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the rivers of it; and the great waters were stayed; and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
Thus said the Lord Jehovah: In the day of his going down to sheol I have caused mourning, I have covered for him the deep, and diminish its flowings, And restrained are many waters, And I make Lebanon black for him, And all trees of the field have been covered for him.
Thus saith the Lord Jehovah: In the day when he went down to Sheol I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the rivers thereof; and the great waters were stayed; and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
Thus saith the Lord Jehovah: In the day when he went down to Sheol I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the rivers thereof; and the great waters were stayed; and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
This is what the Lord has said: The day when he goes down to the underworld, I will make the deep full of grief for him; I will keep back her streams and the great waters will be stopped: I will make Lebanon dark for him, and all the trees of the field will be feeble because of him.
Thus says the Lord Yahweh: In the day when he went down to Sheol I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained its rivers; and the great waters were stayed; and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
“‘This is what the Sovereign LORD says: On the day it went down to Sheol I caused observers to lament. I covered it with the deep and held back its rivers; its plentiful water was restrained. I clothed Lebanon in black for it, and all the trees of the field wilted because of it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Jeg fikk folkeslagene til å skjelve ved lyden av dens fall da jeg lot den gå ned i graven med dem som går ned i hulen, og alle Edens trær, de utvalgte og beste på Libanon, alle trærne som drikker vann, ble trøstet nede i jorden.
17 De gikk også ned med den i graven, til dem som var slått ihjel med sverd, de som hadde vært dens arm, som hadde sittet i dens skygge blant folkeslagene.
18 Hvem kan du sammenlignes med, du som var så ærefull og stor blant Edens trær? Nå må du gå ned med Edens trær til jordens dyp; blant dem som er uten omskjæring skal du ligge med de drepte av sverdet; dette er farao og hele hans mangfold, sier Herren Gud.
3 Se, Assur var som en seder på Libanon, vakker med grener, lik en skog som gir skygge, høy av vekst, og toppen nådde de tette kvistene.
4 Vannet gjorde den stor, og dypet løftet den opp; det strømmet med sine elver rundt plantens omkrets og sendte sine bekker til alle trærne på marken.
5 Derfor ble den høyere enn alle trærne på marken, og det vokste mange små grener der, lange og vakre grener på grunn av det rikelige vannet da den skjøt sine kvister.
6 Alle himmelens fugler bygde rede på de små grenene, alle markens ville dyr fikk unger under de vakre grenene, og alle store folk bodde i skyggen av den.
7 Så den var vakker på grunn av sin storhet, med sine lange grener, for røttene nådde det rikelige vannet.
8 Ingen seder i Guds hage kunne måle seg med dens skjønnhet, ingen furutrær liknet dens små grener, og kastanjetrærne var ikke som dens vakre grener; det fantes ingenting i Guds hage som kunne sammenlignes med den i skjønnhet.
9 Jeg gjorde den vakker med sine mange grener, og alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte den.
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har blitt så høy av vekst, fordi du har hevet toppen din høyt blant de tette grenene, og hjertet ditt er blitt opphøyet på grunn av høyden,
11 har jeg overgitt den i hendene på en mektig blant folkeslagene; han skal behandle den etter sin vilje, jeg har drevet den bort for dens ugudelighet.
12 Fremmede, som er fryktinngytende blant de andre folkeslagene, skal hogge den ned og forlate den; grenene skal falle på fjellene og i alle dalene, og de vakre grenene brytes ned ved alle bekker i landet, og alle folk på jorden skal forlate skyggen av den.
13 Alle himmelens fugler skal bo på de falne grenene, og alle markens ville dyr skal være ved de vakre grenene.
14 Slik at ingen trær ved vannet skal bli så høye av vekst, og ingen skal heve toppene sine høyt blant de tette grenene, og ingen trær som drikker vann, skal stole på sin egen høyde; for de er alle overgitt til døden, i jordens dyp, blant menneskebarna, de som går ned i hulen.
8 Selv furutrærne gleder seg over deg, ja, Libanons sedertrær sier: "Siden du falt, er det ingen som kommer for å hugge oss ned."
22 Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta fra toppen av det høye sedertreet og plante det. Jeg vil bryte av en svak skudd fra dens unge kvister og plante det på et høyt og opphøyd fjell.
23 På Israels høyeste fjell vil jeg plante det, og det skal få greiner, bære frukt og bli til et praktfullt sedertre. Alle slags fugler, alle slags vingede skapninger, skal bo under det, under dets greiners skygge.
24 Og alle trærne på marken skal vite at jeg, Herren, har ydmyket et høyt tre, opphøyet et lavt tre, fått et grønt tre til å visne og gjort et tørt tre frodig. Jeg, Herren, har talt og gjort det.
9 Landet sørger og visner bort, Libanon står beskjemmet og medtatt. Saron er som en ørken, og Basan og Karmel rister.
1 Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
2 Klag, sypress, for sedertreet har falt, de majestetiske trær er ødelagt. Rop, Basans eiketrær, for den tette skogen har falt.
16 Dette er en klagesang, og datterene til de andre nasjonene skal synge den; over Egypt og over hele dets folkemengde skal de synge den, sier Herren Gud.
17 Det skjedde i det tolvte året, på den femtende dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:
18 Du menneskesønn, sørg over Egypts folkemengde, og før den ned, den og de mektige nasjonenes døtre, til jordens dyp, sammen med dem som går ned i graven.
18 Nå skal øyene skjelve på ditt falles dag, ja, øyer i havet skal bli skremt over din skjebne.
19 For så sier Herren Gud: Når jeg gjør deg til en ødelagt by, som byene hvor ingen bor, når jeg lar dypet stige opp over deg, og det store vannet dekker deg,
20 da vil jeg føre deg ned med dem som går ned i graven, til det gamle folket. Jeg vil la deg ligge i jordens nedre deler, i øde plasser som har vært fra gammelt av, sammen med dem som går ned i graven, så du ikke blir bebodd, og jeg vil gi herlighet i det levendes land.
9 Si: Så sier Herren Gud: Vil det lykkes? Skal man ikke rykke opp dets røtter og kutte av dets frukt? Og det skal bli tørt, helt uttørket med alle sine skudd, uten at det trengs en stor armé eller mange folk for å dra det opp fra røttene.
8 Skal ikke landet skjelve på grunn av dette, og sørge hver og en som bor der? Hele det landet skal stige som Nilen, bli kastet rundt og senkes som Egypts elv.
18 Hans skogs og fruktbare markers herlighet skal fortære han sjel til kjøtt, og han skal være som en fanebærer som svinner hen.
15 Så sier Herren Gud til Tyrus: «Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede jamrer, og når det er stor død midt i deg?»
5 Herren, Gud over hærskarene, når han rører ved jorden, smelter den, og alle innbyggerne sørger. Hele landet skal stige som en elv og synke som Nilen i Egypt.
34 Han skal hugge ned i skogen med jernøksen, og Libanon skal falle for en mektig.
4 Han truer havet og tørker det ut, og får alle elvene til å tørre. Bashan og Karmel visner, og Libanons blomster visner bort.
30 For dere skal være som en eik som feller bladene, og som en hage uten vann.
16 Herrens trær er fulle av liv, Libanons sedertrær, som han plantet.
7 Når jeg slukker deg, vil jeg dekke himmelen og gjøre stjernene svarte; jeg vil skjule solen med en sky, og månen skal ikke gi sitt lys.
14 Han ropte med stor kraft: 'Fell treet og hogg av grenene, riv av bladene og spre frukten! La dyrene flykte fra skyggen og fuglene fra grenene.'
9 kan det grønske igjen ved vannets duft og skyte grener som en plante.
12 Vinstokken tørker, og fikentreet visner; granateplet, palmen og epletrærne, alle trærne på marken er visnet bort. Ja, gleden er borte fra menneskenes barn.
10 Du ryddet lande for den, den slo rot og fylte landet.
11 Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens greiner som Guds sedrer.
14 Og ild er kommet ut fra en av grenene, som har fortært frukten, så det er ingen sterk gren igjen til herskerstav; dette er en klagesang og skal være til en klagesang.
19 Men du er kastet bort fra graven din, som en skamfull gren, som klærne til de dreptes, de som ble gjennomboret med sverd og havnet på hulens steiner, lik en nedtråkket død kropp.
9 Derfor vil jeg gråte med Jaesers gråt for vintreet i Sibma, jeg vil overøse deg med tårer, Hesbon og Eleale! For gledeshylene over din sommerfrukt og din høst er borte.
11 Din prakt er kastet ned i dødsriket, med lyden av dine harper. Ormer skal bre seg under deg, og mark skal dekke deg.
14 Han hugger seg sedrer, tar sikter på sypresser og eik, og velger sine trær i skogen; han planter alm, og regnet får det til å vokse.
24 Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med de mangfoldige vognene mine har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons avkroker, og jeg vil felle dens høyeste sedertrær, dens ypperste sypresser; og jeg vil trenge inn i den ytterste høyde, til dens fruktbare mark.
14 Så sier Herren Gud: Som hele landet fryder seg, skal jeg legge deg øde.