1 Mosebok 23:6
Hør oss, herre, du er en Guds fyrste blant oss. Begrav din avdøde i våre beste graver; ingen av oss skal nekte deg sin grav, så du kan begrave din avdøde.
Hør oss, herre, du er en Guds fyrste blant oss. Begrav din avdøde i våre beste graver; ingen av oss skal nekte deg sin grav, så du kan begrave din avdøde.
Hør oss, herre: Du er en mektig fyrste blant oss. I det beste av våre gravsteder kan du begrave din døde; ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du kan begrave din døde.
Hør på oss, herre! Du er en Guds fyrste blant oss. Grav din døde i det beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du kan gravlegge din døde.
Hør oss, herre! En Guds fyrste er du blant oss. Begrav din døde i det beste av våre gravplasser. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du ikke kan begrave din døde.
Hør på oss, herre. Du er en mektig fyrste blant oss. Begrav din døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav for å gi din døde et verdig hvilested.
Hør oss, herre: du er en mektig fyrste blant oss: i det beste av våre gravsteder kan du begrave din døde; ingen av oss vil nekte deg sitt gravsted, så du kan begrave din døde.
Hør oss, min herre; du er en mektig fyrste blant oss. Begrav din avdøde i gravene våre; ingen vil hindre deg fra å begrave din avdøde der.
"Hør på oss, herre. Du er en Guds fyrste blant oss. Gravlegg din døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav for å gravlegge din døde."
«Hør oss, herre! Du er en mektig fyrste blant oss. Begravel deg dine døde på våre beste gravplasser. Ingen av oss vil nekte deg sin gravplass for at du skal begrave din døde.»
«Hør oss, min herre! Du er en mektig fyrste blant oss. Velg fritt blant våre gravsteder for å begrave den du har mistet; ingen av oss vil nekte deg sin grav.»
«Hør oss, herre! Du er en mektig fyrste blant oss. Begravel deg dine døde på våre beste gravplasser. Ingen av oss vil nekte deg sin gravplass for at du skal begrave din døde.»
"Hør oss, herre! Du er en Guds fyrste blant oss. Begrav din død blant våre beste graver; ingen av oss skal nekte deg sin grav for å begrave din død."
“Listen to us, my lord. You are a prince of God among us. Bury your dead in the best of our burial sites. None of us will withhold his burial site from you to bury your dead.”
"Hør oss, min herre. Du er en Guds fyrste blant oss. I en av våre beste gravplasser kan du begrave din avdøde. Ingen av oss vil nekte deg sitt gravsted for å begrave din avdøde."
Hear us, my lord: thou art a mighty prince among us: in the choice of our sepulchres bury thy dead; none of us shall withhold from thee his sepulchre, but that thou mayest bury thy dead.
Hør oss, herre; du er en mektig fyrste blant oss. Begravel dine døde i våre utvalgte gravsteder; ingen av oss skal nekte deg sitt gravsted, slik at du kan begrave dine døde.
Hear us, my lord: you are a mighty prince among us; in the choice of our sepulchres bury your dead; none of us will withhold from you his sepulchre, that you may bury your dead.
Hear us, my lord: thou art a mighty prince among us: in the choice of our sepulchres bury thy dead; none of us shall withhold from thee his sepulchre, but that thou mayest bury thy dead.
"Hør oss, herre. Du er en Guds fyrste blant oss. Begrav dine døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du kan begrave dine døde."
«Hør oss, min herre; en Guds fyrste er du blant oss; gravlegg din døde i det beste av våre gravsteder: ingen av oss vil hindre deg i å gravlegge din døde.»
Hør oss, herre. Du er en Guds fyrste blant oss. Begrav din døde i det beste av våre graver. Ingen av oss skal nekte deg sin grav, så du kan begrave din døde.
«Herre, du er en fyrste blant oss; grav din døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du kan begrave din døde.»
Hear us, my lord; thou art a prince of God among us: in the choice of our sepulchres bury thy dead; none of us shall withhold from thee his sepulchre, but that thou mayest bury thy dead.
heare vs LORde thou art a prynce of God amonge vs. In the chefest of oure sepulchres bury thy dead: None of vs shall forbydd ye his sepulchre yt thou shuldest not bury thy deade therein.
O heare lorde, thou art a prynce of God amonge vs: bury thy dead in the best of oure sepulcres, there shall none of vs forbyd ye, that thou shuldest not bury thy deed in his sepulcre.
Heare vs, my lorde: thou art a prince of God among vs: in the chiefest of our sepulchres bury thy dead: none of vs shall forbid thee his sepulchre, but thou mayest bury thy dead therein.
Heare vs my Lorde, thou art a prince of God amongest vs, in the chiefest of our sepulchres bury thy dead: none of vs shall forbyd thee his sepulchre, but thou mayest bury thy dead therin.
Hear us, my lord: thou [art] a mighty prince among us: in the choice of our sepulchres bury thy dead; none of us shall withhold from thee his sepulchre, but that thou mayest bury thy dead.
"Hear us, my lord. You are a prince of God among us. In the choice of our tombs bury your dead. None of us will withhold from you his tomb, but that you may bury your dead."
`Hear us, my lord; a prince of God `art' thou in our midst; in the choice of our burying-places bury thy dead: none of us his burying-place doth withhold from thee, from burying thy dead.'
Hear us, my lord. Thou art a prince of God among us. In the choice of our sepulchres bury thy dead. None of us shall withhold from thee his sepulchre, but that thou mayest bury thy dead.
Hear us, my lord; thou art a prince of God among us: in the choice of our sepulchres bury thy dead; none of us shall withhold from thee his sepulchre, but that thou mayest bury thy dead.
My lord, truly you are a great chief among us; take the best of our resting-places for your dead; not one of us will keep back from you a place where you may put your dead to rest.
"Hear us, my lord. You are a prince of God among us. Bury your dead in the best of our tombs. None of us will withhold from you his tomb. Bury your dead."
“Listen, sir, you are a mighty prince among us! You may bury your dead in the choicest of our tombs. None of us will refuse you his tomb to prevent you from burying your dead.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Så reiste Abraham seg fra sin avdøde og talte til Hets sønner og sa:
4Jeg er en fremmed og en gjest blant dere. Gi meg eiendom til gravsted hos dere, så jeg kan begrave den avdøde foran meg.
5Da svarte Hets sønner Abraham og sa til ham:
7Da reiste Abraham seg og bøyde seg for folket i landet, for Hets sønner.
8Og han talte med dem og sa: Hvis det er deres vilje at jeg skal begrave min avdøde foran meg, hør meg da og tal for meg med Efron, Sohars sønn;
9om han vil gi meg hulen som hører til Makpela, som er hans, i enden av hans mark. La ham gi meg den for full verdi, midt blant dere, som eiendom til gravsted.
10Efron satt blant Hets sønner, og Efron, hetitten, svarte Abraham mens Hets sønner hørte på, alle som kom inn gjennom byporten hans:
11Nei, herre, hør meg: Jeg gir deg marken, og hulen som er i den, gir jeg deg. I mitt folks barns påsyn gir jeg deg den, begrav din avdøde.
12Da bøyde Abraham seg for folket i landet.
13Og han talte med Efron for folkets øyne og sa: Hvis du samtykker, så hør meg. Jeg betaler med sølv for marken, ta det fra meg, så jeg kan begrave min avdøde der.
14Da svarte Efron Abraham og sa til ham:
15Herre, hør meg, marken er verdt 400 sekler sølv; hva betyr det for deg og meg? Begrav din avdøde.
16Abraham fulgte Efrons ord og veide opp sølvet til Efron, 400 sekler sølv, som avtalt blant Hets sønner.
17Slik ble Efrons mark i Makpela, overfor Mamre, marken og hulen i den, og alle trærne på marken innenfor grensene, bekreftet som Abrahams eiendom
18foran Hets sønner, for alle som kom inn gjennom hans byport.
19Deretter begravde Abraham Sara, sin hustru, i hulen på marken i Makpela, overfor Mamre, det er Hebron, i Kanaans land.
20Slik ble marken og hulen i den bekreftet som Abrahams eiendom til gravsted av Hets sønner.
29Så gav han dem ordre og sa til dem: Når jeg samles til mine forfedre, begrav meg med fedrene mine i den hulen som ligger på Efrons, hetittens, mark,
30i hulen på Makpela-marken, som ligger overfor Mamre i Kanaans land. Abraham kjøpte den som gravsted av Efron hetitten.
31Der begravde de Abraham og Sara, hans kone; der gravla de Isak og Rebekka, hans hustru; og der gravla jeg Lea.
32Marken og hulen som er der, ble kjøpt av hetittene.
13De førte ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på åkeren Makpela, åkeren som Abraham hadde kjøpt til gravsted fra hetitten Efron, overfor Mamre.
9Hans sønner Isak og Ismael begravde ham i hulen i Makpela, på feltet til Efron, sønn av Sohar, hetitten, som ligger overfor Mamre,
10feltet som Abraham kjøpte av Hets barn. Der ble Abraham gravlagt med Sara, sin kone.
15Abimelek sa: 'Se, landet mitt ligger foran deg. Bli boende hvor du synes best.'
23Så sverg nå for meg ved Gud at du ikke vil være uærlig mot meg, min sønn eller min sønnesønn. Vis den samme godheten mot meg og det landet du har bodd som fremmed, som jeg har vist mot deg.
5Min far tok en ed av meg og sa: 'Se, jeg dør. I min grav som jeg gravde meg i Kanaans land, der skal du begrave meg.' La meg dra opp og begrave min far, så kommer jeg tilbake igjen.
37Vær så snill, la din tjener vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by ved min fars og mors grav. Men her er din tjener Kimham, han kan krysse over med min herre kongen, og gjør for ham det som du synes er best.
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det skulle aldri falle oss inn å gjøre noe slikt.
16De ble ført til Sikem og lagt i graven som Abraham hadde kjøpt av Hamors sønner i Sikem.
28De sa: Vi ser tydelig at Herren er med deg. Derfor sa vi: La oss sverge en ed mellom oss, mellom oss og deg. La oss inngå en pakt med deg,
3Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
2Abraham sa til sin eldste tjener i huset, som hadde ansvar for alt han eide: «Vær så snill, legg hånden under hoften min.
3Så vil jeg la deg sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, blant dem jeg bor.
10Dere kan bo hos oss, landet ligger åpent for dere. Bo, driv handel og skaff dere eiendom her.
30Når jeg hviler med mine fedre, skal du føre meg fra Egypt og begrave meg i deres grav. Og han sa: Jeg vil gjøre som du sier.