1 Mosebok 27:10
Bring den til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
Bring den til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
Så skal du bære den inn til faren din, så han kan spise, og så han kan velsigne deg før han dør.
Du skal bære det inn til faren din, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
Du skal bære den inn til faren din, så han kan spise, for at han skal velsigne deg før han dør.
Så skal du ta det til faren din, og han skal spise det, slik at han kan velsigne deg før sin død.'
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise og velsigne deg før sin død.
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise og velsigne deg før sin død.
Og du skal bringe dem til din far, slik at han kan spise og velsigne deg før han dør.
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise og velsigne deg før sin død.
«Og du skal bringe dem til din far, så han kan spise og velsigne deg før han dør.»
Then take it to your father to eat, so that he may bless you before he dies.
Og du skal bringe det til din far for at han skal spise, slik at han kan velsigne deg før han dør.
And thou shalt bring it to thy father, that he may eat, and that he may bless thee before his death.
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, og at han kan velsigne deg før han dør.
And you shall bring it to your father, that he may eat, and that he may bless you before his death.
And thou shalt bring it to thy father, that he may eat, and that he may bless thee before his death.
Du skal bringe det til din far, så han kan spise, og velsigne deg før sin død.»
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise og velsigne deg før han dør.'
Og du skal bringe det til din far så han kan spise, og velsigne deg før han dør.
Og du skal ta den til ham, så han kan spise og gi deg sin velsignelse før han dør.
And thou shalt brige it to thi father and he shal eate yt he maye blysse the before his deth
this shalt thou brynge in vnto thy father, that he maye eate, that he maye blesse the before his death.
Then shalt thou bring it to thy father, and he shal eate, to the intent that he may blesse thee before his death.
And thou shalt bryng it to thy father that he may eate, and that he may blesse thee before his death.
And thou shalt bring [it] to thy father, that he may eat, and that he may bless thee before his death.
You shall bring it to your father, that he may eat, so that he may bless you before his death."
and thou hast taken in to thy father, and he hath eaten, so that his soul doth bless thee before his death.
And thou shalt bring it to thy father, that he may eat, so that he may bless thee before his death.
and thou shalt bring it to thy father, that he may eat, so that he may bless thee before his death.
And you will take it to him, so that he may have a good meal and give you his blessing before his death.
You shall bring it to your father, that he may eat, so that he may bless you before his death."
Then you will take it to your father. Thus he will eat it and bless you before he dies.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Lag en god rett til meg, slik jeg liker den, og kom så jeg kan spise, for at jeg kan velsigne deg før jeg dør.
5Rebekka hørte da Isak snakket med Esau, sin sønn. Så Esau gikk ut på marken for å fange vilt og bringe det hjem.
6Rebekka sa til Jakob, sin sønn: Hør, jeg hørte din far snakke med Esau, din bror, og si:
7Bring meg vilt og lag en god rett for meg så jeg kan spise; så vil jeg velsigne deg for Herrens ansikt før jeg dør.
8Lytt nå til meg, min sønn, og gjør som jeg sier.
9Gå til flokken og hent to gode kje for meg, så jeg kan lage en rett til din far slik han liker.
29Folkeslag skal tjene deg, og nasjoner skal bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og din mors sønner skal bøye seg for deg. Forbannet er den som forbanner deg, og velsignet er den som velsigner deg!
30Da Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde forlatt sin far Isak, kom Esau tilbake fra jakten.
31Han laget også en god rett og brakte den til sin far og sa: Min far, reis deg og spis av din sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.
32Isak spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er Esau, din førstefødte sønn.
33Isak ble grepet av en stor fiendtlighet og sa: Hvem var det da som fanget vilt og brakte det til meg? Jeg spiste alt før du kom, og jeg har velsignet ham - og han skal være velsignet!
34Da Esau hørte det faren sa, skrek han høyt og bittert og sa til sin far: Velsign også meg, far!
35Men Isak sa: Din bror kom med list og tok velsignelsen din.
25Deretter sa Isak: Bring meg maten, så jeg kan spise av min sønns vilt og velsigne deg. Jakob brakte maten til ham, og han spiste, og han brakte ham vin, og han drakk.
26Så sa Isak, hans far: Kom hit, min sønn, og kyss meg.
27Han kom nær og kysset ham, og Isak luktet lukten av klærne hans og velsignet ham og sa: Se, lukten av min sønn er som lukten av en mark som Herren har velsignet.
14Så han gikk og hentet dem, og brakte dem til sin mor. Hun laget en god rett, slik hans far likte.
15Rebekka tok de beste klærne til Esau, sin eldste sønn, som hun hadde hos seg i huset, og kledde Jakob, sin yngste sønn, i dem.
17Hun ga ham den gode retten og brødet hun hadde tilberedt, og Jakob tok det.
18Han gikk til sin far og sa: Min far! Isak svarte: Jeg er her. Hvem er du, min sønn?
19Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte, jeg har gjort som du ba meg om. Stå opp, sett deg og spis av viltet mitt, så du kan velsigne meg.
20Isak spurte: Hvordan fant du det så raskt, min sønn? Han svarte: Fordi Herren din Gud ledet meg.
12Kanskje min far rører ved meg, og jeg vil bli som en bedrager i hans øyne og bringe forbannelse over meg selv istedenfor velsignelse.
41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde gitt ham, og Esau sa i sitt hjerte: Snart vil dagene komme når vi sørger over min far, da skal jeg drepe Jakob, min bror.
42Da Rebekka fikk vite hva Esau, hennes eldste sønn, hadde sagt, sendte hun og kalte på Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau planlegger å drepe deg for å hevne seg.
39Isak, hans far, svarte og sa til ham: Se, din bolig vil være langt fra jordens rikdom og fra himmelens dugg ovenfra.
22Jakob gikk nærmere sin far Isak, som kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.
37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har satt ham til herre over deg og gjort alle hans brødre til tjenere for ham, og jeg har forsynt ham med korn og vin. Hva kan jeg så gjøre for deg, min sønn?