1 Mosebok 3:23

Modernisert Norsk Bibel 1866

Så sendte Gud Herren ham ut av Edens hage for å dyrke jorden han var tatt av.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 4:2 : 2 Senere fødte hun Abels, Kains bror. Abel ble sauegjeter, mens Kain drev jordbruk.
  • 1 Mos 2:5 : 5 før det fantes små trær på marken, da de ennå ikke var på jorden, og alle slags urter på marken, fordi Herren Gud ikke hadde latt det regne på jorden, og det var ikke noe menneske som dyrket jorden.
  • 1 Mos 3:19 : 19 I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
  • 1 Mos 4:12 : 12 "Når du dyrker jorden, skal den ikke lenger gi deg sin grøde. Du skal være en flyktning og vandrer på jorden."
  • 1 Mos 9:20 : 20 Noah begynte som jordbruker og plantet en vingård.
  • Fork 5:9 : 9 Den som elsker penger, blir aldri mett av penger, og den som elsker rikdom, får ikke glede av det. Dette er også tomhet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 24 Han drev mannen ut og plasserte kjeruber øst for Edens hage, og et flammesverd som svingte seg til å vokte veien til livets tre.

  • 82%

    15 Og Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage for å dyrke og ta vare på den.

    16 Og Herren Gud ga mennesket et påbud og sa: Du kan fritt spise av alle trær i hagen.

    17 Men av kunnskapens tre om godt og ondt, av det skal du ikke spise; for den dagen du spiser av det, skal du dø.

  • 81%

    17 Til Adam sa han: Fordi du hørte på kvinnen og spiste av treet jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med strev skal du spise av den alle dine livsdager.

    18 Den skal bære torner og tistler for deg, og du skal spise markens urter.

    19 I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.

    20 Adam ga sin hustru navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.

    21 Gud Herren laget klær av skinn for Adam og hans hustru, og kledde dem.

    22 Gud Herren sa: Se, Adam har blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og ta av livets tre også, spise og leve evig.

  • 80%

    8 Og Herren Gud plantet en hage i Eden, mot øst, og der satte han mennesket som han hadde dannet.

    9 Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp fra jorden, behagelige å se på og gode å spise av, og livets tre midt i hagen, og kunnskapens tre om godt og ondt.

    10 Og en elv gikk ut fra Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg og ble til fire hovedstrømmer.

  • 78%

    5 Gud vet nemlig at den dagen dere spiser av det, vil øynene deres åpnes, og dere vil være som Gud, og kjenne godt og ondt.

    6 Kvinnen så at treet var godt å spise, at det var vakkert å se på, og ønsket om forståelse gjorde at hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste.

    7 Da ble øynene deres åpnet, og de oppdaget at de var nakne; så de flettet sammen fikenblader og laget seg belter.

    8 De hørte Gud Herren gå omkring i hagen i den kjølige kveldsbrisen, og Adam og hans hustru gjemte seg for Gud Herren blant trærne i hagen.

    9 Gud Herren ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?

    10 Adam svarte: Jeg hørte stemmen din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.

    11 Gud spurte: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av?

    12 Adam svarte: Kvinnen du satte her hos meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.

    13 Da sa Gud Herren til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen svarte: Slangen bedraget meg, så jeg spiste.

    14 Gud Herren sa til slangen: Fordi du har gjort dette, skal du være forbannet blant alle husdyr og blant alle villdyr, på buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine livsdager.

  • 74%

    1 Slangen var listigere enn noe annet villdyr Gud Herren hadde skapt. Den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt at dere ikke får spise av noe tre i hagen?

    2 Kvinnen svarte slangen: Vi kan spise frukten av trærne i hagen.

    3 Men om treet i midten av hagen sa Gud: Dere skal ikke spise av det og heller ikke røre ved det, så dere ikke skal dø.

  • 73%

    11 "Og nå er du forbannet mer enn jorden som tok imot din brors blod fra din hånd."

    12 "Når du dyrker jorden, skal den ikke lenger gi deg sin grøde. Du skal være en flyktning og vandrer på jorden."

  • 16 Da dro Kain bort fra Herrens ansikt og slo seg ned i landet Nod, øst for Eden.

  • 70%

    5 før det fantes små trær på marken, da de ennå ikke var på jorden, og alle slags urter på marken, fordi Herren Gud ikke hadde latt det regne på jorden, og det var ikke noe menneske som dyrket jorden.

    6 Og det steg opp damp fra jorden og vannet hele jordens overflate.

  • 70%

    21 Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over Adam, og han sov; og han tok et av hans ribbein og lukket kjøtt igjen i stedet.

    22 Og Herren Gud skapte en kvinne av ribbeinet han hadde tatt av mannen, og førte henne til Adam.

    23 Da sa Adam: Denne gang er det bein av mine bein, og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, for hun er tatt av mannen.

    24 Derfor skal mannen forlate sin far og mor og bli hos sin kvinne, og de skal bli ett kjød.

  • 11 Gud sa: Jorden skal bære fram gress, planter som sår frø, og frukttrær som bærer frukt med frø, hver etter sitt slag. Og det ble slik.

  • 14 "Se, du driver meg bort fra jorden i dag, og jeg må skjule meg for ditt ansikt. Jeg skal være en flyktning og vandrer på jorden, og hvem som helst som finner meg kan drepe meg."

  • 8 Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de sluttet å bygge byen.

  • 29 Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som bærer frø på hele jorden, og alle trær med frukt som bærer frø. De skal være til føde for dere.

  • 19 Og Herren Gud formet av jorden alle ville dyr på marken og alle fugler under himmelen og førte dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem; og alt det mennesket kalte dem, det ble deres navn.