1 Mosebok 3:6
Kvinnen så at treet var godt å spise, at det var vakkert å se på, og ønsket om forståelse gjorde at hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise, at det var vakkert å se på, og ønsket om forståelse gjorde at hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, tiltalende for øynene, og et tre å ønske seg for å få visdom. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var hos henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, en lyst for øynene, og at treet var tiltalende fordi det kunne gi innsikt. Hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var hos henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, at det var en lyst for øynene, og at treet var tiltrekkende fordi det kunne gi innsikt. Hun tok av frukten og spiste. Hun gav også til mannen, som var med henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, at det var en lyst for øynene og et begjær etter visdom. Hun tok av frukten og spiste, og ga også til mannen som var med henne, og han spiste.
Da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var en lyst for øynene, og et tre å begjære for visdom, tok hun av frukten og åt. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han åt.
Og da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var vakkert for øynene, og et tre som hun ønsket å få visdom fra, tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste.
Da så kvinnen at treet var godt å spise av, tiltalende for øyet, og et tre som var ønskelig for å gi innsikt. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste.
Og da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var vakkert å se på, og et tre som var fristende for å gi innsikt, tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til sin mann, som var med henne, og han spiste.
Da kvinnen så at treet var godt å spise av, vakkert å se på, og et tre som kunne gi visdom, tok hun av frukten, spiste og ga også noe til sin mann, som spiste.
Og da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var vakkert å se på, og et tre som var fristende for å gi innsikt, tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til sin mann, som var med henne, og han spiste.
Da så kvinnen at treet var godt å spise av, en lyst for øynene, og et begjær for å få visdom. Hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var med henne, og han spiste.
So when the woman saw that the tree was good for food, and that it was a delight to the eyes, and the tree was desirable to make one wise, she took of its fruit and ate. She also gave some to her husband, who was with her, and he ate.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, at det var en lyst for øynene og et tre til begjær for å få visdom. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også noen til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste.
And when the woman saw that the tree was good for food, and that it was pleasant to the eyes, and a tree to be desired to make one wise, she took of the fruit thereof, and did eat, and gave also unto her husband with her; and he did eat.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var en lyst for øynene, og et tre man skulle ønske å få visdom fra. Hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var med henne, og han spiste.
And when the woman saw that the tree was good for food, and that it was pleasant to the eyes, and a tree desirable to make one wise, she took of the fruit and ate, and gave also to her husband with her; and he ate.
And when the woman saw that the tree was good for food, and that it was pleasant to the eyes, and a tree to be desired to make one wise, she took of the fruit thereof, and did eat, and gave also unto her husband with her; and he did eat.
Da kvinnen så at treet var godt å spise av, og en lyst for øynene, og at det var tiltrekkende for å gi innsikt, tok hun av frukten og spiste. Hun gav også noe til mannen sin, som var med henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, var en lyst for øynene og et tre som kunne gi visdom. Så hun tok av frukten og spiste, og ga også til mannen hennes som var med henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, det var en lyst for øyet og et tre til begjær siden det kunne gi forstand. Hun tok av frukten og spiste, og hun gav også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste.
Da så kvinnen at treet var godt å spise av, en fryd for øyet, og fristende fordi det ga visdom. Så hun tok av frukten og spiste, og ga også til mannen sin, som var med henne, og han spiste.
And when the woman saw that the tree was good for food, and that it was a delight to the eyes, and that the tree was to be desired to make one wise, she took of the fruit thereof, and did eat; and she gave also unto her husband with her, and he did eat.
And the woman sawe that it was a good tree to eate of and lustie vnto the eyes and a pleasant tre for to make wyse. And toke of the frute of it and ate and gaue vnto hir husband also with her and he ate.
And the woman sawe that ye tre was good to eate of, and lustye vnto the eyes, and a pleasaunt tre to make wyse, and toke of the frute of it, and ate, and gaue vnto hir husbande also therof, and he ate.
So the woman (seeing that the tree was good for meate, and that it was pleasant to the eyes, and a tree to be desired to get knowledge) tooke of the fruite thereof, and did eate, & gaue also to her husband with her, and he did eate.
And so the woman, seing that the same tree was good to eate of, and pleasaunt to the eyes, and a tree to be desired to make one wise, toke of the fruite therof, and dyd eate, and gaue also vnto her husbande beyng with her, and he dyd eate.
¶ And when the woman saw that the tree [was] good for food, and that it [was] pleasant to the eyes, and a tree to be desired to make [one] wise, she took of the fruit thereof, and did eat, and gave also unto her husband with her; and he did eat.
When the woman saw that the tree was good for food, and that it was a delight to the eyes, and that the tree was to be desired to make one wise, she took of the fruit of it, and ate; and she gave some to her husband with her, and he ate.
And the woman seeth that the tree `is' good for food, and that it `is' pleasant to the eyes, and the tree is desirable to make `one' wise, and she taketh of its fruit and eateth, and giveth also to her husband with her, and he doth eat;
And when the woman saw that the tree was good for food, and that it was a delight to the eyes, and that the tree was to be desired to make one wise, she took of the fruit thereof, and did eat; and she gave also unto her husband with her, and he did eat.
And when the woman saw that the tree was good for food, and that it was a delight to the eyes, and that the tree was to be desired to make one wise, she took of the fruit thereof, and did eat; and she gave also unto her husband with her, and he did eat.
And when the woman saw that the tree was good for food, and a delight to the eyes, and to be desired to make one wise, she took of its fruit, and gave it to her husband.
When the woman saw that the tree was good for food, and that it was a delight to the eyes, and that the tree was to be desired to make one wise, she took of its fruit, and ate; and she gave some to her husband with her, and he ate.
When the woman saw that the tree produced fruit that was good for food, was attractive to the eye, and was desirable for making one wise, she took some of its fruit and ate it. She also gave some of it to her husband who was with her, and he ate it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Slangen var listigere enn noe annet villdyr Gud Herren hadde skapt. Den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt at dere ikke får spise av noe tre i hagen?
2Kvinnen svarte slangen: Vi kan spise frukten av trærne i hagen.
3Men om treet i midten av hagen sa Gud: Dere skal ikke spise av det og heller ikke røre ved det, så dere ikke skal dø.
4Da sa slangen til kvinnen: Dere kommer slett ikke til å dø.
5Gud vet nemlig at den dagen dere spiser av det, vil øynene deres åpnes, og dere vil være som Gud, og kjenne godt og ondt.
7Da ble øynene deres åpnet, og de oppdaget at de var nakne; så de flettet sammen fikenblader og laget seg belter.
8De hørte Gud Herren gå omkring i hagen i den kjølige kveldsbrisen, og Adam og hans hustru gjemte seg for Gud Herren blant trærne i hagen.
9Gud Herren ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
10Adam svarte: Jeg hørte stemmen din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.
11Gud spurte: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av?
12Adam svarte: Kvinnen du satte her hos meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
13Da sa Gud Herren til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen svarte: Slangen bedraget meg, så jeg spiste.
20Adam ga sin hustru navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.
21Gud Herren laget klær av skinn for Adam og hans hustru, og kledde dem.
22Gud Herren sa: Se, Adam har blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og ta av livets tre også, spise og leve evig.
23Så sendte Gud Herren ham ut av Edens hage for å dyrke jorden han var tatt av.
24Han drev mannen ut og plasserte kjeruber øst for Edens hage, og et flammesverd som svingte seg til å vokte veien til livets tre.
16Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din smerte stor når du blir gravid: med smerte skal du føde barn. Din lengsel skal til din mann, men han skal herske over deg.
17Til Adam sa han: Fordi du hørte på kvinnen og spiste av treet jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med strev skal du spise av den alle dine livsdager.
18Den skal bære torner og tistler for deg, og du skal spise markens urter.
8Og Herren Gud plantet en hage i Eden, mot øst, og der satte han mennesket som han hadde dannet.
9Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp fra jorden, behagelige å se på og gode å spise av, og livets tre midt i hagen, og kunnskapens tre om godt og ondt.
15Og Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage for å dyrke og ta vare på den.
16Og Herren Gud ga mennesket et påbud og sa: Du kan fritt spise av alle trær i hagen.
17Men av kunnskapens tre om godt og ondt, av det skal du ikke spise; for den dagen du spiser av det, skal du dø.
18Og Herren Gud sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil lage en hjelper som passer for ham.
13For Adam ble skapt først, deretter Eva,
14og Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført og falt i overtredelse.
25Og de var begge nakne, Adam og hans hustru, og de skammet seg ikke.
21Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over Adam, og han sov; og han tok et av hans ribbein og lukket kjøtt igjen i stedet.
22Og Herren Gud skapte en kvinne av ribbeinet han hadde tatt av mannen, og førte henne til Adam.
23Da sa Adam: Denne gang er det bein av mine bein, og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, for hun er tatt av mannen.
2at Guds sønner så menneskenes døtre var vakre, og de tok seg hustruer blant dem de valgte.
1Adam lå med sin kone Eva, og hun ble gravid og fødte Kain. Hun sa: "Jeg har fått en mann fra Herren."
29Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som bærer frø på hele jorden, og alle trær med frukt som bærer frø. De skal være til føde for dere.
25Begjær ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte, la henne ikke fange deg med sine øyelokk.
11Gud sa: Jorden skal bære fram gress, planter som sår frø, og frukttrær som bærer frukt med frø, hver etter sitt slag. Og det ble slik.
12Jorden lot gresset gro, planter som bar frø, hver etter sitt slag, og trær som bar frukt med frø, hver etter sitt slag. Gud så at det var godt.
12Det hadde vakre grener og mye frukt, og det ga næring til alle; dyrene på marken fant skygge under det, og himmelens fugler bodde i grenene, og alt levende ble næret av det.