1 Mosebok 39:15
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen sin bli hos meg og løp ut av huset.
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen sin bli hos meg og løp ut av huset.
'Da han hørte at jeg løftet stemmen og skrek, lot han kappen bli hos meg og flyktet og kom seg ut.'
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen bli hos meg, flyktet og løp ut.
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen sin bli igjen hos meg og flyktet ut.»
Da han hørte at jeg hevet stemmen min og ropte, etterlot han kappen sin hos meg og løp ut av huset.
Da han hørte at jeg løftet min stemme og ropte, lot han kappen ligge hos meg og løp ut.
Og det skjedde, da han hørte at jeg løftet stemmen min og ropte, at han forlot kappen sin hos meg og flyktet.
Da han hørte at jeg hevet stemmen og skrek, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut."
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.»
‘Da hørte han at jeg ropte, og han overlatt sitt plagg hos meg og flyktet.’
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.»
Da han hørte at jeg løftet min stemme og ropte, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut av huset.
When he heard me raise my voice and scream, he left his garment beside me and ran outside."
Da han hørte at jeg løftet min røst og ropte, lot han klærne bli igjen hos meg og løp ut.'
And it came to pass, when he heard that I lifted up my voice and cried, that he left his garment with me, and fled, and got him out.
Da han hørte meg skrike, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut.»
And it came to pass, when he heard that I lifted up my voice and cried out, that he left his garment with me, and fled, and ran outside.
And it came to pass, when he heard that I lifted up my voice and cried, that he left his garment with me, and fled, and got him out.
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, forlot han kappen sin hos meg og løp ut.»
Da han hørte at jeg hevet stemmen og ropte, lot han kappen bli igjen hos meg og flyktet ut.'
Da han hørte at jeg løftet min røst og ropte, lot han kappen bli igjen og flyktet ut.»
Da han hørte det, løp han ut uten kappen sin.
And when he harde that I lyfte vp my voyce and cryed he left his garment with me and fled awaye and got him out.
And whan he herde that I made a noyse & cried, he left his garmet here by me, and fled, and ranne out.
And when he heard that I lift vp my voice and cryed, he left his garment with me, and fled away, and got him out.
And when he hearde that I lyft vp my voyce and cryed, he left his garment with me, & fled away, and got hym out.
And it came to pass, when he heard that I lifted up my voice and cried, that he left his garment with me, and fled, and got him out.
It happened, when he heard that I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and ran outside."
and it cometh to pass, when he heareth that I have lifted up my voice and call, that he leaveth his garment near me, and fleeth, and goeth without.'
and it came to pass, when he heard that I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and fled, and got him out.
and it came to pass, when he heard that I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and fled, and got him out.
And hearing it he went running out without his coat.
It happened, when he heard that I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and ran outside."
When he heard me raise my voice and scream, he left his outer garment beside me and ran outside.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Hun oppbevarte kappen hos seg til hennes herre kom hjem.
17Da fortalte hun ham det samme og sa: «Den hebraiske tjeneren du har brakt hit, kom til meg for å gjøre narr av meg.
18Men da jeg skrek høyt, lot han bare igjen kappen sin hos meg og løp ut.»
19Da hans herre hørte hva hans kone sa – 'Det er slik din tjener har oppført seg mot meg' – ble han meget sint.
20Han tok Josef og satte ham i fengselet, det stedet hvor kongens fanger var bundet, og der satt han i fengsel.
6Han overlot alt han hadde til Josef, uten å bry seg med noe, unntatt maten han selv spiste. Josef var velskapt og hadde et vakkert utseende.
7Etter en tid fikk hans herres kone sitt blikk festet på Josef og sa: «Ligge med meg!»
8Men han nektet og sa til sin herres kone: «Min herre bryr seg ikke om noe i huset med meg her, han har betrodd meg alt han eier.»
9Ingen i dette huset er større enn meg. Han har ikke holdt noe tilbake fra meg unntatt deg, fordi du er hans kone. Hvordan skulle jeg da kunne gjøre en slik ond handling og synde mot Gud?»
10Hun snakket til Josef dag etter dag, men han ville verken ligge hos henne eller være sammen med henne.
11En dag gikk han inn i huset for å gjøre sitt arbeid, og da var ingen av husets folk inne.
12Hun grep tak i kappen hans og sa: «Ligge med meg!» Men han lot kappen bli hos henne, løp forbi og ut av huset.
13Da hun så at han hadde latt kappen bli hos henne og flyktet ut,
14ropte hun sammen folkene i huset og sa til dem: «Se, han har tatt en hebreer hit for å gjøre narr av oss. Han kom til meg for å ligge med meg, men jeg skrek høyt.
50Da forlot alle ham og flyktet.
51En ung mann fulgte etter ham, kledd kun i et linklede, og de grep ham.
52Men han slapp linkledet og flyktet bort naken.
19Så sto hun opp, gikk bort og tok av seg sløret og tok på seg enkeklærne igjen.
23Da Josef kom til brødrene sine, rev de av ham kjortelen, den med mange farger, som han hadde på seg.
17Han kalte på tjeneren sin som hjalp ham og sa: Kast denne kvinnen ut fra meg og lås døren etter henne.
18Hun hadde på seg en fargerik kappe, for slik kledde kongens døtre seg mens de var jomfruer. Tjeneren hans kastet henne ut og låste døren etter henne.
15For jeg ble stjålet bort fra hebreernes land, og heller ikke her har jeg gjort noe som skulle gjøre meg fortjent å bli puttet i dette hullet.
1Josef klarte ikke å holde følelsene tilbake foran dem som var hos ham, og han ropte: La alle gå ut fra meg! Så sto ingen hos ham da Josef avslørte seg for brødrene sine.
2Han brast i gråt, og egypterne hørte det, og folkene i faraos hus hørte det.
5Og da porten skulle lukkes idet det ble mørkt, dro mennene ut; jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så vil dere nok fange dem.
21Så rømte han med alt han hadde, gikk over Eufrat og satte kursen mot Gileadsfjellene.
13Hva med meg, hvor skal jeg gå med min skam? Og du, du vil bli som en av dårene i Israel. Snakk nå heller med kongen, for han nekter deg ikke meg.
14Men han ville ikke høre på henne og var sterkere enn hun; han krenket henne og lå med henne.
28Den ene dro ut fra meg, og jeg sa: Han er sikkert blitt revet i hjel. Jeg har ikke sett ham siden.
36Midjanittene solgte Josef i Egypt til Potifar, en hoffmann hos farao og kommandant for livvakten.
15Da Juda så henne, trodde han hun var en prostituert fordi hun hadde dekket til ansiktet sitt.
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han av seg klærne, og mens han gikk langs muren, så folket at han hadde sekkelerret under klærne.
16For kongen vil høre det, for å redde sin tjenestekvinne fra den mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.