Hosea 2:16
Det skal skje den dagen, sier Herren, at du skal kalle meg 'Min mann!' og ikke lenger kalle meg 'Min Baal'.
Det skal skje den dagen, sier Herren, at du skal kalle meg 'Min mann!' og ikke lenger kalle meg 'Min Baal'.
Den dagen, sier Herren, skal du kalle meg «Min mann», og ikke lenger kalle meg «Min Baal».
Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte.
Derfor, se, jeg vil lokke henne; jeg fører henne ut i ørkenen og taler til hennes hjerte.
Derfor skal jeg lokke henne og føre henne ut i ørkenen og tale til hjertet hennes.
Og det skal skje den dagen, sier Herren, at du skal kalle meg 'Min mann', og du skal ikke lenger kalle meg 'Min Baal'.
Og det skal skje på den dagen, sier Herren, at du skal kalle meg Ishi; og du skal ikke lenger kalle meg Baali.
Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne.
Og på den dagen, sier Herren, skal du kalle meg Ishi; og ikke lenger kalle meg Baali.
På den dagen, sier HERREN, skal du kalle meg 'min mann' (Ishi) og aldri mer 'min Baal'.
Og på den dagen, sier Herren, skal du kalle meg Ishi; og ikke lenger kalle meg Baali.
Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne.
Therefore, behold, I will allure her, lead her into the wilderness, and speak tenderly to her.
Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til hennes hjerte.
And it shall be at that day, saith the LORD, that tu shalt call me Ishi; and shalt call me no more Baali.
Og på den dagen, sier Herren, skal du kalle meg 'min mann' og ikke lenger 'min herre.'
And it shall be at that day, says the LORD, that you shall call me Ishi; and shall call me no more Baali.
And it shall be at that day, saith the LORD, that thou shalt call me Ishi; and shalt call me no more Baali.
På den dagen," sier Herren, "vil du kalle meg 'min mann,' og ikke lenger kalle meg 'min herre.'
På den dagen, sier Herren, skal du kalle meg Min mann, og ikke lenger kalle meg Min herre.
På den dagen, sier Herren, skal du kalle meg Ish, og ikke lenger kalle meg Baal.
Og på den dagen, sier Herren, skal du si til meg: Min mann; og du skal aldri mer kalle meg: Min Baal.
Then (saieth the LORDE) she shal saye vnto me: O my hou?bande, & shal call me nomore Baal:
And at that day, sayeth the Lord, thou shalt call me Ishi, and shalt call me no more Baali.
And at that day (saith the Lord) thou shalt call me, O my husbande, and shalt call me no more Baal.
And it shall be at that day, saith the LORD, [that] thou shalt call me Ishi; and shalt call me no more Baali.
It will be in that day," says Yahweh, "That you will call me 'my husband,' And no longer call me 'my master.'
And it hath come to pass, in that day, An affirmation of Jehovah, Thou dost call Me -- My husband, And dost not call Me any more -- My lord.
And it shall be at that day, saith Jehovah, that thou shalt call me Ishi, and shalt call me no more Baali.
And it shall be at that day, saith Jehovah, that thou shalt call me Ishi, and shalt call me no more Baali.
And in that day, says the Lord, you will say to me, Ishi; and you will never again give me the name of Baali;
It will be in that day," says Yahweh, "that you will call me 'my husband,' and no longer call me 'my master.'
“At that time,” declares the LORD,“you will call,‘My husband’; you will never again call me,‘My master.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17For jeg vil fjerne Baals navn fra munnen hennes, og de skal ikke nevnes mer.
12Jeg vil ødelegge vintrærne og fikentrærne hennes, fordi hun sa: Dette er min horelønn som elskerne mine ga meg. Jeg vil gjøre dem til en skog, og villdyrene skal spise dem.
13Jeg vil straffe henne for Baal-dagene, da hun brant røkelse, pyntet seg med smykker og halskjeder, og fulgte elskerne sine, men glemte meg, sier Herren.
14Derfor, se, jeg vil lokke henne og føre henne ut i ørkenen, og tale vennlig til henne.
15Der vil jeg gi henne vingårdene og Akors dal som en dør til håp. Der skal hun synge som i ungdommens dager, som på den dagen hun dro opp fra Egypt.
4Du skal ikke lenger kalles forlatt, og ditt land skal ikke lenger kalles ødelagt. Men du skal kalles min glede, og ditt land ektefelle; for Herren har glede i deg, og ditt land skal få en ektefelle.
5Som en ung mann gifter seg med en jomfru, skal dine sønner gifte seg med deg. Som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud glede seg over deg.
19Jeg vil forlove meg med deg for alltid; jeg vil forlove meg med deg i rettferdighet, rett og barmhjertighet, i stor kjærlighet.
20Jeg vil forlove meg med deg i trofasthet, og du skal kjenne Herren.
21Den dagen vil jeg svare, sier Herren. Jeg vil svare himmelen, og den skal svare jorden.
5For han som skapte deg er din ektefelle, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Din forløser er Israels Hellige, han kalles hele jordens Gud.
6Herren har kalt deg som en forlatt, bedrøvet kvinne; som en ungdomshustru som var forkastet, sier din Gud.
19Og jeg sa: Hvordan vil jeg gi deg barn og gi deg et ønskelig land, en herlig arv blant nasjonene? Og jeg sa: Du skal kalle meg Far, og ikke vende deg bort fra meg.
20Likevel, som en kvinne blir troløs mot sin mann, har dere av Israels hus vært troløse mot meg, sier Herren.
14Kom tilbake, dere frafalne barn! sier Herren, for jeg er deres herre, og jeg vil ta dere til meg igjen, én fra en by og to fra en slekt, og jeg vil føre dere til Sion.
6Derfor, se, jeg vil gjerde veien din med torner, bygge en mur mot henne, så hun ikke finner stiene sine.
7Hun skal jage etter elskerne sine, men ikke nå dem, søke etter dem, men ikke finne dem. Da skal hun si: Jeg vil vende tilbake til min første mann, for jeg hadde det bedre før enn nå.
8Hun visste ikke at det var jeg som ga henne kornet, vinen og oljen. Jeg ga henne mye sølv og gull som de brukte til Baal.
9Derfor vil jeg ta tilbake kornet mitt på sin tid, og vinen på rett tid, og bortta min ull og lin som de dekket sin nakenhet med.
10Nå vil jeg avdekke hennes skam for elskernes øyne, og ingen mann skal redde henne fra min hånd.
20Fra gammelt av har jeg brutt ditt åk, revet dine bånd; men du har sagt: Jeg vil ikke tjene dem mer; likevel vandret du løs på alle høye hauger og under alle grønne tre, som en skjøge.
23Jeg vil så henne for meg på jorden, vise barmhjertighet mot Lo-Ruchama, og si til Lo-Ammi: 'Du er mitt folk', og han skal si: 'Min Gud!'
8Og på den dagen, sier Herren over hærskarene, vil jeg bryte hans åk fra din nakke og rive dine bånd i stykker, og fremmede skal ikke lenger gjøre deg til slave.
3Og jeg sa til henne: Forbli hos meg i mange dager, driv ikke hor, vær ikke en annen manns kvinne, så skal også jeg vente på deg.
13Nå skal jeg bryte hans åk fra deg og rive dine lenker fra hverandre.
14Herren har gitt befaling mot deg, at ditt navn ikke skal få noen etterkommere mer; jeg vil ødelegge de skårne og støpte bildene i dine guders hus og gjøre din grav, for du er blitt foraktet.
11Den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine handlinger hvor du har begått overtredelser mot meg; for da vil jeg fjerne fra deg de stolte som jubler over din stolthet, og du skal ikke lenger oppløfte deg på mitt hellige fjells skyld.
4Ville du ikke fra nå av kalle meg: Min far! du er min ungdoms leder?
5Den dagen vil jeg bryte Israels bue i Jisreels dal.
9Herren sa: Gi ham navnet Lo-Ammi, for dere er ikke mitt folk, og jeg vil ikke være deres Gud.
1Herrens ord kom til meg, og sa:
2Gå og rop for Jerusalem: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms hengivenhet, din forlovelsestid da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
12Herren, hærskarenes Gud, kalte den dagen til gråt og klage, til å barbere hodet og å kle seg i sekk.
1På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.
1Si til brødrene deres: Ammi! Og til søstrene deres: Ruchama!
2Ta oppgjør med moren deres, ta oppgjør med henne, for hun er ikke min kone, og jeg er ikke hennes mann. La henne fjerne horeriene fra ansiktet sitt og utroskapen fra brystene sine.
3Så jeg ikke skal kle av henne naken og sette henne slik som den dagen hun ble født, ja, gjøre henne som en ørken, som et tørt land, og la henne dø av tørst.
22Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
4Jeg vil bygge deg opp igjen, jomfru Israel! Du skal igjen smykke deg med tamburiner og gå ut i dans med de som synger.
14Se, dager kommer, sier Herren, da man ikke lenger skal si: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra Egyptens land!'
61Du skal minnes dine veier og skamme deg når du tar imot dine eldste og yngste søstre; jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke ved din pakt.
62Jeg, jeg vil stadfeste min pakt med deg, og du skal vite at jeg er Herren,
8Da jeg gikk forbi deg igjen og så deg, se, det var din tid, en tid for kjærlighet. Jeg bredte kappen min over deg og dekket din nakenhet. Jeg inngikk en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min.
20Den dagen skal jeg kalle på min tjener Eljakim, sønn av Hilkia.
2Jo mer de ble kalt, jo mer vendte de seg bort fra meg. De ofret til Baal og tente røkelse for utskårne bilder.
13Likevel forlot dere meg og tjente andre guder. Derfor vil jeg ikke lenger redde dere.
16Og det skal skje, hvis de lærer mitt folks veier, å sverge ved mitt navn: Så sant Herren lever! Slik de lærte mitt folk å sverge ved Baal, så skal de bli bygd opp midt iblant mitt folk.
3Den dagen Herren gir deg hvile fra din smerte, uro og den harde tjenesten du ble satt til,
11Kom deg unna, Sion, du som bor hos Babylons datter.
10På den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, skal hver og en innby sin neste til å sitte under vintreet og fikentreet.