Hosea 6:4
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres kjærlighet er lik en morgentåke, som dugg som forsvinner tidlig.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres kjærlighet er lik en morgentåke, som dugg som forsvinner tidlig.
Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For trofastheten deres er som en morgensky, som morgenduggen som snart forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres troskap er som morgentåken, som dugg som tidlig forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Kjærligheten deres er som en morgentåke, som doggen som tidlig forsvinner.
Hva kan jeg gjøre med deg, Efraim? Hva kan jeg gjøre med deg, Juda? Kjærligheten deres er som morgenens tåke; den forsvinner raskt, som dugg på jorden.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenky, som dugg som snart forsvinner.
Å, Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Å, Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For din godhet er som en morgenrøyk, som duggen som snart forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres kjærlighet er som morgentåken, som duggen som tidlig forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenkylling, som dugg som snart forsvinner.
Ø, Efraim, hva skal jeg gjøre mot deg? Ø, Juda, hva skal jeg gjøre mot deg? For deres godhet er som en morgen tåke, og den tidlige dugg forsvinner raskt.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenkylling, som dugg som snart forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres troskap er som en morgen-sky, som dugg som tidlig forsvinner.
What shall I do with you, Ephraim? What shall I do with you, Judah? Your love is like the morning cloud, like the dew that disappears early.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres troskap er som morgentåken, som dugg som snart forsvinner.
O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness is as a morning cloud, and as the early dew it goeth away.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres kjærlighet er som en morgenens tåke, som duggen som tidlig forsvinner.
O Ephraim, what shall I do to you? O Judah, what shall I do to you? for your goodness is like a morning cloud, and as the early dew it vanishes.
O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness is as a morning cloud, and as the early dew it goeth away.
«Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For deres kjærlighet er som en morgenføre sky, som doggen som tidlig forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres trofasthet er som morgentåken, som dugg som forsvinner tidlig.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenrøyk, som dugg som svinner bort tidlig.
Å Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Å Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For deres kjærlighet er som en morgen-sky, som duggen som tidlig forsvinner.
O Ephraim, what shal I do vnto the? O Iuda, how shal I intreate the? seynge youre loue is like a mornynge cloude, & like a dew yt goeth early awaye.
O Ephraim, what shall I doe vnto thee? O Iudah, how shall I intreate thee? for your goodnesse is as a morning cloude, and as the morning dewe it goeth away.
O Ephraim, what shall I do vnto thee? O Iuda, howe shall I intreate thee? for your goodnesse is lyke a morning cloude, & like a deawe that goeth early away.
¶ O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness [is] as a morning cloud, and as the early dew it goeth away.
"Ephraim, what shall I do to you? Judah, what shall I do to you? For your love is like a morning cloud, And like the dew that disappears early.
What do I do to thee, O Ephraim? What do I do to thee, O Judah? Your goodness `is' as a cloud of the morning, And as dew rising early -- going.
O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness is as a morning cloud, and as the dew that goeth early away.
O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness is as a morning cloud, and as the dew that goeth early away.
O Ephraim, what am I to do to you? O Judah, what am I to do to you? For your love is like a morning cloud, and like the dew which goes early away.
"Ephraim, what shall I do to you? Judah, what shall I do to you? For your love is like a morning cloud, and like the dew that disappears early.
Transitory Faithfulness and Imminent Judgment What am I going to do with you, O Ephraim? What am I going to do with you, O Judah? For your faithfulness is as fleeting as the morning mist; it disappears as quickly as dawn’s dew!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Derfor har jeg brukt profetene til å slå ned dem, jeg har talt gjennom min munn og dømmet dere; dommene mine lyser opp som lys.
3La oss søke å kjenne Herren, ja, la oss strebe etter å kjenne ham. Hans komme er så sikkert som morgengryet, han vil komme til oss som regnet, som vår- og høstregnet som vanner jorden.
3Derfor skal de være som en morgensky, som dugg som tidlig svinner bort, som agn som blåses bort av stormen fra en låve, og som røk fra en skorstein.
8Hvordan kan jeg overgi deg, Efraim? Hvordan kan jeg forlate deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre med deg som med Adma, gjøre med deg som med Seboim? Mitt hjerte vendes i meg, all min medfølelse våkner.
11Efraim lider undertrykkelse og knuses av dommen, for han valgte å følge menneskebud.
12Jeg var som møll for Efraim og som råte for Judas hus.
11Fordi Efraim er som en trent kalv, som elsker å treske, så legger jeg et lett åk over hennes vakre hals; jeg vil bruke Efraim til arbeid, Juda skal pløye, Jakob skal harve.
12Så i rettferdighet, høst i miskunn, bryt nytt land; for det er tid til å søke Herren, til han kommer og lærer dere rettferdighet.
4som morgenlyset når solen står opp, om morgenen når det ikke er skyer, som gresset som spirer frem fra jorden i solskinn etter regn.
4For slik har Herren sagt til meg: Jeg vil være stille og holde øye med fra min bolig, som den klare heten etter regnet, som en tung sky av dugg i høstens varme.
6Om morgenen blomstrer det og skifter; om kvelden blir det avskåret og tørker.
12Derfor vil jeg gjøre slik mot deg, Israel. Og siden jeg vil gjøre dette mot deg, gjør deg klar til å møte din Gud, Israel!
3Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg. Efraim har drevet hor, og Israel er blitt uren.
5Jeg vil helbrede deres frafall, jeg vil elske dem av min egen frie vilje, for min vrede har vendt seg fra dem.
10Derfor holder himmelen tilbake duggen over dere, og jorden holder tilbake sin grøde.
8Han har vist deg, menneske, hva som er godt. Hva krever Herren av deg annet enn å gjøre rett, elske barmhjertighet og vandre ydmykt med din Gud?
17Dere plager Herren med deres ord, men dere spør: Hvordan plager vi ham? Ved å si: Enhver som gjør ondt er god i Herrens øyne, og han har glede i dem, eller: Hvor er rettens Gud?
2Min lære skal falle som regnet, mine ord dryppe som duggen, som småregn på gresset og som regndråper på grønne vekster.
12Du Davids hus! Så sier Herren: Avsi rettferdig dom om morgenen, og redd en røvet fra en voldsmanns hånd, så ikke min harme skal fare ut som ild og brenne uten at noen kan slukke den, på grunn av deres onde gjerninger.
1Be om regn fra Herren i den sene regntiden, fra Herren som skaper lyn, så skal han gi dere kraftig regn, og hver mann får planter på marken.
20Likevel, som en kvinne blir troløs mot sin mann, har dere av Israels hus vært troløse mot meg, sier Herren.
3Mitt folk, hva har jeg gjort deg, og hvordan har jeg plaget deg? Svar meg!
9Efraim skal bli øde på straffens dag; blant Israels stammer har jeg gjort det kjent, det er sikkert.
7Jeg har også holdt regnet tilbake for dere, da det ennå var tre måneder til innhøstingen; jeg lot det regne over én by, men over en annen ville jeg ikke la det regne. Én del fikk regn, mens en annen del, som ikke fikk regn, ble tørr.
6Da skal de komme med sine sauer og kyr for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg unna dem.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved det som ikke er Gud. Da jeg hadde mettet dem, drev de hor og flokket seg i horehus.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått tilbake. Jeg vil strekke ut min hånd over deg og ødelegge deg; jeg er trøtt av å angre.
1Hør Herrens ord, Israels barn! For Herren har en sak mot dem som bor i landet; for det er ingen sannhet, ingen nåde, og ingen kunnskap om Gud i landet.
19Din ondskap skal tukte deg, dine viker skal straffe deg. Vit og erkjenn at det er ondt og bittert å forlate Herren din Gud, og at min frykt ikke er hos deg, sier Herren, Hærskarenes Gud.
2Gå og rop for Jerusalem: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms hengivenhet, din forlovelsestid da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
1Samaria skal ødelegges, for den har vært trassig mot sin Gud; de skal falle for sverdet, deres små barn skal knuses, og deres gravide kvinner skal sønderrives.
6Herren sa til meg: Kunngjør alle disse ordene i Juda byer og på Jerusalems gater, og si: Hør paktens ord og følg dem!
6Og Herren er hærskarenes Gud, Herren er hans minnenavn.
5Så sier Herren: Hva urett fant deres forfedre hos meg, siden de fjernet seg fra meg, og fulgte tomhet og ble tomme?
2Efraim nærer seg med vind og jager etter østvinden; hele dagen øker han på med løgn og ødeleggelse. De inngår avtaler med Assyria, og olje blir sendt til Egypt.
3Derfor har regnet blitt holdt tilbake, og senregnet har uteblitt; du har fått en horepannes stahet og nekter å skamme deg.
20Er ikke Efraim min dyrebare sønn, det barnet som jeg har glede i? For etter at jeg har talt til ham, husker jeg ham fremdeles, og derfor brøler mitt hjerte for ham; jeg vil vise ham nåde, sier Herren.
7Dere som gjør rett til bitt og lar rettferdighet ligge på jorden.
16Efraim er rammet, deres rot har tørket opp, de vil ikke bære frukt. Om de føder, vil jeg drepe deres elskede barn.
15For han skal blant sine brødre bære frukt; men det skal komme en østavind, Herrens vind, som blåser opp fra ørkenen, og hans kilde skal tørke ut, hans brønn skal tørke opp; den skal røve alle hans dyrebare skatter.
15Slik skal han gjøre med deg, Betel! for din ondskaps skyld; Israels konge er fullstendig utslettet i morgengryet.
14så vil jeg gi deres land regn til riktig tid, både tidlig regn og sen regn, så du kan samle inn kornet ditt, den nye vinen din og oljen din.
27Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: «Min vei er skjult for Herren, og min rett oversett av min Gud»?
16Jeg vil uttale mine dommer over dem for all deres ondskap, fordi de forlot meg, brente røkelse for andre guder, og tilba sine egne henders verk.
4Så sier Herren: For tre av Judas overtredelser, ja for fire, vil jeg ikke ta bort min straffelyst, fordi de foraktet Herrens lov og ikke fulgte hans forskrifter, men lot seg lede av de løgner deres fedre fulgte.
11Også for Juda er det en innhøstning, når jeg bringer mitt folk tilbake fra fangenskap.
23Og dere, Sions barn, fryd dere og gled dere i Herren deres Gud, for han har gitt dere rettferdighetens lærer, og han skal la regn falle ned til dere, både tidspunkt for vårregn og høstregn i den første måneden.
10Når du har meddelt dette til folket og de sier til deg: 'Hvorfor har Herren uttalt så stor ulykke over oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd som vi har gjort mot Herren vår Gud?'
31O generasjon, merk Herrens ord; har jeg vært som en ørken for Israel, eller som et land med store mørker? Hvorfor sier mitt folk: Vi herjer, vi vil ikke komme til deg lenger?
14Jeg er som en sterk løve for Efraim og som en ung løve for Judas hus; jeg vil rive i stykker og gå bort, ta dem med meg, og ingen skal kunne redde dem.