Jesaja 4:1
Syv kvinner skal den samme dagen gripe tak i én mann og si: "Vi spiser vårt eget brød og kler oss i våre egne klær; bare la oss hete etter ditt navn, ta bort vår vanære."
Syv kvinner skal den samme dagen gripe tak i én mann og si: "Vi spiser vårt eget brød og kler oss i våre egne klær; bare la oss hete etter ditt navn, ta bort vår vanære."
Den dagen skal sju kvinner gripe fatt i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær; bare la oss kalles ved ditt navn, for å ta bort vår skam.
Syv kvinner skal gripe fatt i én mann den dagen og si: «Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. La oss bare få kalles ved ditt navn, ta bort vår vanære.»
Syv kvinner skal gripe fatt i én mann den dagen og si: Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær; bare la oss kalles ved ditt navn – ta bort vår skam.
På den dagen skal sju kvinner ta fatt i én mann og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. La oss kun få bære ditt navn; fjern vår skam.'
På den dagen skal sju kvinner gripe fatt i én mann og si: «Vi vil spise vår egen mat og kle oss i våre egne klær, bare la oss bære ditt navn for å ta bort vår skam.»
Den dagen skal syv kvinner ta hold på én mann og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og ha våre egne klær; la oss bare bli kalt ved ditt navn, så vår skam kan fjernes.'
Den dagen skal syv kvinner gripe fatt i én mann og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær, bare la oss bære ditt navn. Ta bort vår vanære!'
Den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. Bare la oss få bære ditt navn, så vi kan bli kvitt vår vanære.
Og på den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: «Vi skal spise vårt eget brød og bære våre egne klær; bare la oss kalles etter ditt navn for å fjerne vår vanære.»
Den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. Bare la oss få bære ditt navn, så vi kan bli kvitt vår vanære.
Den dagen vil sju kvinner gripe tak i én mann og si: 'Vi skal spise vårt eget brød og bære våre egne klær. Bare la ditt navn bli knyttet til oss, fjern vår vanære.'
In that day, seven women will take hold of one man and say, "We will eat our own bread and wear our own clothing; just let us be called by your name to take away our disgrace."
Den dagen skal sju kvinner holde fast i én mann og si: 'Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær; bare la oss bli kalt ved ditt navn for å ta bort vår skam.'
And in that day seven women shall take hold of one man, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name, to take away our reproach.
Den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: Vi vil spise vårt eget brød og ha våre egne klær, bare la oss bli kalt ved ditt navn for å fjerne vår skam.
And in that day seven women shall take hold of one man, saying, We will eat our own bread and wear our own clothes; only let us be called by your name, to take away our reproach.
And in that day seven women shall take hold of one man, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name, to take away our reproach.
Sju kvinner skal gripe fatt i én mann på den dagen og si: "Vi vil spise vårt eget brød og bære våre egne klær. Bare la oss kalles ved ditt navn. Ta bort vår vanære."
Og sju kvinner skal gripe tak i én mann på den dagen og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i vårt eget tøy, bare la oss få bære ditt navn, ta bort vår skam.'
Og på den dagen skal sju kvinner gripe fatt i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og ha på oss våre egne klær, bare la oss få bære ditt navn. Ta bort vår vanære.
På den dagen skal syv kvinner holde fast i én mann og si: 'Vi trenger verken mat eller klær fra deg, bare la oss bære ditt navn, så vår skam kan bli tatt bort.'
Then shal seuen wyues take holde of one man, and saye: we will laye all oure meat and cloothinge together in comon, only that we maye be called thy wyues, and that this shamefull reprofe maye be take from us.
And in that day shall seuen women take hold of one man, saying, Wee will eate our owne bread, and we wil weare our owne garments: onely let vs bee called by thy name, and take away our reproche.
In that day, seuen women shall take holde of one man, saying: we wyll finde our selues meate and apparell: only let vs be called by thy name, to take our shamefull reproofe from vs.
¶ And in that day seven women shall take hold of one man, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name, to take away our reproach.
Seven women shall take hold of one man in that day, saying, "We will eat our own bread, and wear our own clothing: only let us be called by your name. Take away our reproach."
And taken hold have seven women on one man, In that day, saying, `Our own bread we do eat, And our own raiment we put on, Only, let thy name be called over us, Remove thou our reproach.'
And seven women shall take hold of one man in that day, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name; take thou away our reproach.
And seven women shall take hold of one man in that day, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name; take thou away our reproach.
And in that day seven women will put their hands on one man, saying, There will be no need for you to give us food or clothing, only let us go under your name, so that our shame may be taken away.
Seven women shall take hold of one man in that day, saying, "We will eat our own bread, and wear our own clothing: only let us be called by your name. Take away our reproach."
Seven women will grab hold of one man at that time. They will say,“We will provide our own food, we will provide our own clothes; but let us belong to you– take away our shame!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Den dagen skal Herrens spire være herlig og praktfull, og jordens frukt skal være ypperlig og til pryd for de overlevende i Israel.
26Når jeg bryter forsyningen av brød for dere, skal ti kvinner bake brød i en ovn, og de skal dele ut brød etter vekt; dere skal spise, men ikke bli mette.
22Hvor lenge vil du vike unna, du troløse datter? For Herren har skapt noe nytt på jorden: en kvinne skal omfavne en mann.
23Så sier Herrens, hærskarenes Gud: Det skal skje i de dager at ti menn fra alle nasjoners språk skal gripe fatt i jakkesnippen til en jødisk mann og si: Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.
56Den ømmeste og mest bortskjemte kvinne blant dere, som aldri ville sette sin fot på jorden for all sin ømhet og bortskjemthet, skal misunne sin mann som hun har kjær, sin sønn og sin datter,
21Den dagen skal en mann holde en melkeku og to sauer.
4Vær ikke redd, for du skal ikke bli til skamme. Vær ikke beskjemmet, for du skal ikke bli ydmyket. Du skal glemme skammen fra ungdommen og ikke mer huske din enkehets vanære.
5For han som skapte deg er din ektefelle, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Din forløser er Israels Hellige, han kalles hele jordens Gud.
6Herren har kalt deg som en forlatt, bedrøvet kvinne; som en ungdomshustru som var forkastet, sier din Gud.
10I mange dager og år skal dere som er trygge bli urolige; for vinhøsten er over, innsamlingen skal ikke komme.
11Bli redde, dere som er så rolige! Bli urolige, dere hver og en som er så trygge! Kle av dere og dekk til hoftene!
7Og hvem er den mannen som har forlovet seg med en kvinne og ikke tatt henne til seg? Han kan gå hjem og vende tilbake til huset sitt, så han ikke skal dø i krigen og en annen mann tar henne.
16Da vil vi gi dere våre døtre og ta deres døtre til oss. Vi vil bo hos dere og bli ett folk.
1Se, en dag kommer fra Herren, når ditt bytte skal deles i deg.
2For jeg vil samle alle folkeslag mot Jerusalem til krig. Byen skal bli tatt, husene plyndres, og kvinnene krenkes. Halvparten av byen skal føres bort, men resten av folket skal ikke utryddes fra byen.
24Det skal bli stank i stedet for velluktende urter, et løst bånd i stedet for et belte, et skallet hode i stedet for hårflettelser, og en sekk rundt kroppen i stedet for fine klær, og merker etter ild i stedet for skjønnhet.
9Hun som fødte sju, svekkes, hun gir fra seg sin sjel; hennes sol går ned mens det ennå er dag, hun blir til skamme og ydmyket. Det som gjenstår av dem, vil jeg gi til sverdet for deres fienders ansikt, sier Herren.
1Det sies: Om en mann skiller seg fra sin kone, og hun drar bort med en annen, kan han vende tilbake til henne? Blir ikke landet sterkt forurenset? Men du har vært sammen med mange elskere; likevel, kom tilbake til meg! sier Herren.
7De lengter etter å tråkke jordens støv på de fattiges hode og hindrer de ydmykes vei. En mann og hans far går til samme pike og vanhelliger mitt hellige navn.
4Du skal ikke lenger kalles forlatt, og ditt land skal ikke lenger kalles ødelagt. Men du skal kalles min glede, og ditt land ektefelle; for Herren har glede i deg, og ditt land skal få en ektefelle.
5Som en ung mann gifter seg med en jomfru, skal dine sønner gifte seg med deg. Som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud glede seg over deg.
17skal Herren gjøre Sions døtres hoder skallede, og Herren skal blotte deres skjønnhet.
12Herren, hærskarenes Gud, kalte den dagen til gråt og klage, til å barbere hodet og å kle seg i sekk.
13På den dagen skal det komme en stor forvirring fra Herren blant dem. De skal gripe tak i hverandres hånd, og en manns hånd skal rettes mot den andres.
22Når fedrene eller brødrene deres klager til oss, skal vi si: Vær nådige for vår skyld, fordi dette er en spesialtilfelle og dere har ikke brakt dem til oss.
8Gråt som en ung kvinne kledd i sekk, for sin ungdoms ektemann.
3Din nakenhet skal bli avslørt, din skam skal bli synlig; jeg vil ta hevn uten å skåne som om jeg var et menneske.
13På den dagen skal vakre jomfruer og unge menn dåne av tørst,
6Ta koner og få sønner og døtre, finn koner til sønnene deres og gift døtrene deres bort, slik at de kan få sønner og døtre; øk der, og bli ikke færre.
7På den dagen skal menneskene se mot sin Skaper, og deres øyne skal se Israels Hellige.
11Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg, de sier, «La henne bli vanæret, så våre øyne kan se på Sion!»
35To kvinner skal male sammen; den ene skal bli tatt med, og den andre skal bli etterlatt.
12Deres hus skal overlates til andre, også marker og kvinner, for jeg vil strekke ut min hånd over landets innbyggere, sier Herren.
6Hver skal gripe fatt i sin bror i hans fars hus og si: "Du har klær, vær vår leder, og la vår nød være under din ledelse."
7Den dagen skal han løfte hånden og si: "Jeg vil ikke binde opp deres sår, for det er verken brød eller klær i mitt hus; sett meg ikke til leder over folket."
17Derfor sier Herren slik: Din kone skal drive hor i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, og ditt land skal deles med snor, og du skal dø i et urent land, og Israel skal sikkert føres bort fra sitt land.
4På den dagen skal man lage et ordtak om dere, og klage med en sørgelig klage, som sier: Vi er helt ødelagt, han har frarøvet mitt folks del; hvordan kan han ta min del fra meg? Han deler ut våre marker til andre.
7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de kan få hustruer? Vi har sverget at vi ikke skal gi dem våre døtre som hustruer.
30Du skal forlove deg med en kvinne, men en annen mann skal ligge med henne. Du skal bygge et hus, men du skal ikke bo i det. Du skal plante en vingård, men du skal ikke høste dens frukt.
1Herrens ord kom til meg, og han sa:
14Kom tilbake, dere frafalne barn! sier Herren, for jeg er deres herre, og jeg vil ta dere til meg igjen, én fra en by og to fra en slekt, og jeg vil føre dere til Sion.
20Men hør, dere kvinner, Herrens ord, og la ørene høre hans munns ord; lær deres døtre å klage, og hver kvinne sin venninne i klagesang.
10De skal spise, men ikke bli mette; de skal leve i utroskap, men ikke få barn, for de har forlatt Herren for å ikke ta vare på hans bud.
1Når en mann gifter seg med en kvinne, og det skjer at hun ikke lenger finner nåde i hans øyne fordi han har funnet noe upassende hos henne, skal han skrive et skilsmissebrev og gi det til henne, og la henne forlate huset.
2Men for å unngå seksuell umoral, la hver mann ha sin egen kone, og hver kvinne sin egen mann.
18De skal kle seg med sekkestrie, og skjelving skal dekke dem; skam skal være på alle ansikter, og alle deres hoder skal bli skallet.
11Når menn sloss med hverandre, og den enes kone kommer for å frigjøre mannen sin fra den som slår ham, og hun griper tak i den andre mannens uklekkede del,
6På den dagen, sier Herren, vil jeg samle de som halter, og samle de bortdrevne, og de som jeg har gjort skade på.
4Så sier Herrens, hærskarenes Gud: Det skal igjen sitte gamle menn og kvinner på Jerusalems gater, hver med sin stav i hånden på grunn av høy alder.
13Hun skal ta av seg de klærne hun ble tatt til fange i, og hun skal bo i ditt hus og sørge over sin far og sin mor i en hel måned. Deretter kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din kone.