Jesaja 53:2
For han vokste opp som en ung plante foran ham, som en rot fra tørr jord. Han hadde ingen skjønnhet eller prakt; da vi så ham var det ingenting ved hans utseende som tiltalte oss.
For han vokste opp som en ung plante foran ham, som en rot fra tørr jord. Han hadde ingen skjønnhet eller prakt; da vi så ham var det ingenting ved hans utseende som tiltalte oss.
For han skjøt opp for ham som en ung spire, som en rot av tørr jord. Han hadde verken skikkelse eller prakt; når vi så ham, var det ikke noe skjønt ved ham som kunne få oss til å ønske ham.
Han skjøt opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd fra tørr jord. Han hadde verken skikkelse eller prakt. Vi så ham, men han hadde ikke det utseendet som gjorde at vi fant behag i ham.
Han vokste opp som en spire for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde verken skikkelse eller prakt. Vi så ham, men det var ikke noe å se på som vi kunne ha behag i.
Han vokste opp som et skudd foran Herren, som en rot fra tørr jord. Han hadde verken skjønnhet eller prakt. Vi så ham, men utseendet hans tiltrakk oss ikke.
For han skjøt opp som en spire foran ham, som en rot av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse eller prakt; når vi så ham, var det ingen skjønnhet som tiltrakk oss.
For han skal vokse opp for ham som en ung plante, som en rot fra en tørr grunn; han har verken form eller skjønnhet; når vi ser ham, er det ingen skjønnhet vi ønsker hos ham.
Han skjøt opp som en spire for hans ansikt, som en rot fra tørr jord. Han hadde ingen vakker skikkelse som vi kunne se, ingen herlig utstråling som kunne tiltrekke oss.
For han skal vokse opp som et spedt skudd for hans åsyn, og som en rot av tørr jord. Han hadde ingen herlig form eller prakt; vi så på ham, men uten skjønnhet som kunne tiltrekke oss.
For han skal vokse opp for ham som en skjør plante, og som en rot fra en uttørket jord; han har verken en distinkt form eller prakt, og når vi ser ham, finnes det ingen ytre skjønnhet som får oss til å lengte etter ham.
For han skal vokse opp som et spedt skudd for hans åsyn, og som en rot av tørr jord. Han hadde ingen herlig form eller prakt; vi så på ham, men uten skjønnhet som kunne tiltrekke oss.
Han skjøt opp som en ung plante for hans åsyn, som et rotskudd av tørr grunn. Han hadde ingen vakker skikkelse vi gledet oss over, og ingen skjønnhet som behaget oss.
He grew up before him like a tender shoot, and like a root out of dry ground. He had no form or majesty to attract us to him, and no appearance that we should desire him.
Han skjøt opp som en spire for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen vakker skikkelse og ingen herlighet; vi så ham, men det var ikke noe ved hans utseende som kunne tiltrekke oss.
For he shall grow up before him as a tender plant, and as a root out of a dry ground: he hath no form nor comeliness; and when we shall see him, there is no beauty that we should desire him.
For han vokste opp foran ham som en sped plante og som en rot i tørr jord. Han hadde verken prakt eller skjønnhet, så vi kunne ønske ham.
For he shall grow up before him as a tender plant, and as a root out of dry ground: he has no form or beauty; and when we see him, there is no beauty that we should desire him.
For he shall grow up before him as a tender plant, and as a root out of a dry ground: he hath no form nor comeliness; and when we shall see him, there is no beauty that we should desire him.
For han skjøt opp som en ung plante foran ham, som en rot av tørr jord. Han hadde verken form eller prakt; når vi så på ham, var det intet ved ham som tiltrakk oss.
Han vokste opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skjønnhet eller prakt, vi så på ham, men uten en ytre herlighet som kunne behage oss.
For han vokste opp foran ham som en spire, som en rot fra tørr jord. Han hadde ingen skikkelse eller prakt; vi så ham, men han hadde ingen skjønnhet som vakte vår lyst.
Han vokste opp som en spire for hans ansikt, som en rot av tørr jord. Han hadde ingen skjønnhet, så vi fant glede i ham.
He shal growe before the LORDE like as a brauch, & as a rote in a drie grounde. He shal haue nether bewty ner fauoure. When we loke vpon him, there shalbe no fayrnesse: we shal haue no lust vnto him.
But hee shall growe vp before him as a branche, and as a roote out of a dry grounde: he hath neither forme nor beautie: when we shall see him, there shall be no forme that wee should desire him.
For he dyd growe before the Lorde like as a braunche, and as a roote in a drye grounde, he hath neither beautie nor fauour: when we loke vpon hym, there shalbe no fairenesse, we shall haue no lust vnto hym.
For he shall grow up before him as a tender plant, and as a root out of a dry ground: he hath no form nor comeliness; and when we shall see him, [there is] no beauty that we should desire him.
For he grew up before him as a tender plant, and as a root out of a dry ground: he has no form nor comeliness; and when we see him, there is no beauty that we should desire him.
Yea, he cometh up as a tender plant before Him, And as a root out of a dry land, He hath no form, nor honour, when we observe him, Nor appearance, when we desire him.
For he grew up before him as a tender plant, and as a root out of a dry ground: he hath no form nor comeliness; and when we see him, there is no beauty that we should desire him.
For he grew up before him as a tender plant, and as a root out of a dry ground: he hath no form nor comeliness; and when we see him, there is no beauty that we should desire him.
For his growth was like that of a delicate plant before him, and like a root out of a dry place: he had no grace of form, to give us pleasure;
For he grew up before him as a tender plant, and as a root out of dry ground. He has no form nor comeliness. When we see him, there is no beauty that we should desire him.
He sprouted up like a twig before God, like a root out of parched soil; he had no stately form or majesty that might catch our attention, no special appearance that we should want to follow him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Han var foraktet og forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt ansikt for, foraktet, og vi regnet ham for intet.
4Sannelig, han tok våre sykdommer på seg og bar våre smerter; likevel regnet vi ham som plaget, slått av Gud og gjort elendig.
5Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi blitt helbredet.
6Vi gikk oss alle vill som sauer, vi vendte oss hver til vår egen vei; men Herren lot all vår skyld ramme ham.
7Han ble pint, men han åpnet ikke sin munn; som et lam som blir ført til slakt, og som en sau som tier når den klippes, så åpnet han ikke munnen.
8Han ble arrestert og dømt og fikk ingen rettferdighet. Hvem i hans slekt tenkte på at han ble utryddet fra de levendes land, straffet for mitt folks overtredelser?
9Hans grav ble hos de ugudelige, og hos en rik mann i hans død; selv om han ikke hadde gjort noe vold, og det ikke var svik i hans munn.
10Men det var Herrens vilje å knuse ham med lidelse. Når hans liv er gitt som et skyldoffer, skal han se sin ætt og få forlenget sine dager; Herrens vilje skal lykkes gjennom hans hånd.
11Etter å ha kjent lidelse, skal han se det og bli tilfreds; gjennom sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han bærer deres misgjerninger.
12Derfor vil jeg gi ham en del blant de store, og han skal dele byttet med de sterke, fordi han utøste sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synder og gikk i forbønn for overtredere.
1Hvem trodde på det vi har hørt, og for hvem har Herrens kraft blitt åpenbart?
13Se, min tjener skal handle klokt, han skal opphøyes og heves og bli svært høy.
14Slik mange ble forskrekket over deg, så var hans utseende vansiret mer enn noen andres, og hans skikkelse mer enn menneskers.
15Slik skal han rense mange folkeslag; konger skal lukke munnen på grunn av ham. For det som ikke ble fortalt dem, har de sett, og det de ikke har hørt, har de forstått.
1Fra Isais rot skal det vokse en spire fram, en grein fra hans røtter skal bære frukt.
2Herrens ånd skal hvile over ham, visdoms og forstands ånd, råds og styrkes ånd, kunnskapens og Herrens frykts ånd.
3Han skal glede seg i frykten for Herren; han skal ikke dømme etter det øynene ser, eller refse etter det ørene hører.
5Jeg vil helbrede deres frafall, jeg vil elske dem av min egen frie vilje, for min vrede har vendt seg fra dem.
6Jeg vil være dugg for Israel, han skal blomstre som en lilje og sette røtter som Libanons trær.
32Stedet i skriften han leste var dette: 'Han ble ført som en sau til slakting, og som et lam er stum foran den som klipper det, slik åpner han ikke sin munn.'
33I hans fornedrelse ble hans dom fullført. Hvem kan fortelle om hans etterkommere? For hans liv er tatt bort fra jorden.
1Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte som min sjel gleder seg over; jeg har gitt ham min Ånd, han skal sørge for at rettferdighet kommer til folkeslagene.
2Han skal ikke rope eller heve stemmen, og han skal ikke la sin stemme høres på gaten.
3Han skal ikke knuse et knekket siv og ikke slukke en rykende veke; han skal bringe retten fram i sannhet.
2Den dagen skal Herrens spire være herlig og praktfull, og jordens frukt skal være ypperlig og til pryd for de overlevende i Israel.
16Han så at det ikke var noe menneske, han ble forundret over at det ikke var noen som gransket; derfor frelste hans egen arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
4som morgenlyset når solen står opp, om morgenen når det ikke er skyer, som gresset som spirer frem fra jorden i solskinn etter regn.
10På den dagen skal Isais rot stå som et banner for folkeslagene. Folkene skal søke til ham, og hans hvilested skal være herlig.
17for at det skulle bli oppfylt som var talt gjennom profeten Jesaja, som sier:
18Se, min tjener som jeg har utvalgt, min elskede som min sjel har behag i. Jeg vil gi ham min Ånd, og han skal forkynne rett for hedningene.
19Han skal ikke strides eller rope, og ingen skal høre hans røst i gatene.
20Han skal ikke knuse det knekte sivet og ikke slukke den rykende veke, før han har ført retten fram til seier.
5Den tok av landets korn og sådde det på en fruktbar mark; den plantet det ved mye vann og passet nøye på det.
6Det vokste og ble til et bredt utstrekende vintre, lavt av vekst, med grener som vendte mot den og røtter under seg. Det ble til et vintre, fikk kraftige grener og sendte ut vakre skudd.
6Han skal være som et ensomt tre på en øde mark og skal ikke se når gode tider kommer; men han skal bo i øde steder i ørkenen, et salt land hvor man ikke kan bo.
8Selv om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,
9kan det grønske igjen ved vannets duft og skyte grener som en plante.
30For dere skal være som en eik som feller bladene, og som en hage uten vann.
3for å gi de sørgende i Sion en krans i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovprisningens kappe i stedet for en nedtrykt ånd. De skal kalles rettferdighetens eiketrær, Herrens plante, for å herliggjøre ham.
4Han skal være fred. Når Assyrerne kommer inn i vårt land, og når de trår på våre slott, vil vi reise mot dem syv hyrder og åtte ledere blant menn.
2Den skal virkelig blomstre, ja, den skal fryde seg og synge; Libanons herlighet er gitt den, Carmels og Sarons prakt. De skal se Herrens herlighet, vår Guds skjønnhet.
13I stedet for tornebusken skal sypressen vokse opp, i stedet for nesle skal myrten vokse opp. Det skal være et navn for Herren, et evig tegn som ikke skal utslettes.
8For han skal være som et tre, plantet ved vann, som strekker sine røtter mot bekken og ikke frykter når heten kommer. Hans blad skal være grønt, han skal ikke bekymre seg i tørre år og ikke la være å bære frukt.
12Og igjen sier Jesaja: "Det skal komme en rot fra Isai, han som skal reise seg for å herske over hedningene; på ham skal hedningene håpe."
6I de kommende dager skal Jakob slå rot, Israel vil blomstre og skyte skudd, og fylle hele jorden med frukt.
5Nå sier Herren, som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, at jeg skal vende Jakob tilbake til ham, men Israel vil ikke samles; likevel skal jeg bli æret i Herrens øyne, og min Gud er min styrke.
8Ingen seder i Guds hage kunne måle seg med dens skjønnhet, ingen furutrær liknet dens små grener, og kastanjetrærne var ikke som dens vakre grener; det fantes ingenting i Guds hage som kunne sammenlignes med den i skjønnhet.
32Før hans tid kommer, vil det fullføres, og hans gren vil ikke grønnes.
5For før innhøstningen, når knoppene er modne, og blomstene har blitt til umodne druer, da skal grenene bli kuttet bort med en sigd, og skuddene fjernet og kappet av.
12Si til ham: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, en mann, hans navn er Spire, og fra sitt sted skal han spire opp og bygge Herrens tempel.