Jesaja 64:10

Modernisert Norsk Bibel 1866

Vårt hellige og strålende hus, der våre fedre lovet deg, er oppbrent med ild, og alle våre kjære eiendeler er ødelagt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 1:7 : 7 Deres land er ødelagt, deres byer er brent med ild; fremmede fortærer deres land rett foran øynene deres, det er en ødeleggelse slik fremmede kan legge det brakk.
  • Klag 1:1-4 : 1 Hvordan sitter byen så ensom, hun som var full av folk! Hun er blitt som en enke; hun som var storslått blant nasjonene, en dronning blant provinser, er nå slavinne. 2 Hun gråter om natten, tårene renner nedover kinnene hennes; det er ingen av hennes elskere som trøster henne. Alle hennes venner har sviktet henne, de har blitt hennes fiender. 3 Juda er bortført på grunn av elendighet og tung trelldom. Hun bor blant nasjonene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere tok henne igjen på trange steder. 4 Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene; alle hennes porter er ødelagt, prestene sukker, jomfruene er bedrøvet, og selv er hun fylt med bitterhet.
  • Klag 2:4-8 : 4 Han har spent sin bue som en fiende, han stilte seg med sin høyre hånd som en motstander, og har slått i hjel alle som var ønskelige for øynene; han utøste sin harme i Zions datters bolig som en ild. 5 Herren var som en fiende, han har fortært Israel, han har fortært alle dens palasser, ødelagt dens festninger og brakt Juda datter mye sorg og bedrøvelse. 6 Og han har voldsomt revet ned sitt gjerde som en hage, ødelagt sin forsamling; Herren har latt folk glemme forsamling og sabbat i Sion, og foraktet konge og prest i sin rasende harme. 7 Herren har forkastet sitt alter, gjort sin helligdom til intet, overgitt dens murer til fiendens hånd, slik at de hevet sin røst i Herrens hus som på en høytidsdag. 8 Herren har planlagt å ødelegge Zions datters mur, han strakte ut en målesnor, han trakk ikke sin hånd tilbake før han hadde ødelagt, og han har fått vern og mur til å sørge, de er utslitt sammen.
  • Klag 5:18 : 18 på grunn av Sions berg, som er øde; rever løper der.
  • Dan 9:26-27 : 26 Etter de sekstito ukene skal den salvede bli ryddet av veien, og ingen skal være igjen for ham. Et folk som tilhører en fyrste som kommer, skal ødelegge byen og helligdommen. Enden vil komme som med en oversvømmelse, og ødeleggelser er bestemt helt til krigens slutt. 27 Han skal bekrefte pakten med mange i én uke, men midt i uken skal han få offer og gave til å opphøre. Det skal være en ødeleggende styggedom inntil fullendelsen, og den fastsatte straffen blir utøst over ødeleggeren.
  • Dan 12:7 : 7 Jeg hørte mannen kledd i lin, som stod over elvens vann, løfte sin høyre hånd og sin venstre hånd mot himmelen og sverge ved ham som lever evig, at etter en tid, tider og en halv tid, når han har fullført å spre det hellige folks makt, skal alle disse tingene fullføres.
  • Mika 3:12 : 12 Derfor skal Sion pløyes som en åker for deres skyld, og Jerusalem skal bli til steinhauger, og tempelberget til høye åser i skogen.
  • Luk 21:21 : 21 De som er i Judea, må flykte til fjellene. De som er i byen, må dra ut, og de som er på landet, må ikke gå inn i byen.
  • Luk 21:24 : 24 De skal falle for sverdkanten og bli ført som fanger til alle folkeslag, og Jerusalem skal tråkkes ned av hedninger inntil hedningenes tider er fullført.
  • Åp 11:1-2 : 1 Jeg fikk et rør, lik en målestav, og engelen stod der og sa: Reis deg opp og mål Guds tempel, alteret og dem som tilber der. 2 Men forgården utenfor tempelet skal du overse; du skal ikke måle den, for den er gitt til folkeslagene, og de skal trampe den hellige byen i førtito måneder.
  • 2 Kong 25:9 : 9 Han brente Herrens hus og kongens hus og alle husene i Jerusalem, ja, alle store hus brente han med ild.
  • 2 Krøn 36:19-21 : 19 De brente ned Guds hus og rev ned Jerusalems murer, brente alle palassene med ild, og ødela alt av verdi. 20 Han førte bort til Babylon dem som hadde overlevd sverdet, og de ble tjenere for ham og hans sønner, til Persias rike kom til makten. 21 For at Herrens ord skulle oppfylles, som ble sagt ved Jeremias munn, hvilte landet mens det lå øde, i sytti år.
  • Sal 79:1-7 : 1 En salme av Asaf. Gud, folkeslagene har kommet inn i din arv, de har gjort ditt hellige tempel urent og gjort Jerusalem om til ruiner. 2 De har gitt dine tjeneres døde kropper som mat til himmelens fugler, og dine helliges kjøtt til de ville dyrene på jorden. 3 De har utøst blodet deres rundt omkring Jerusalem som vann, og det var ingen som gravla dem. 4 Vi har blitt til spott for våre naboer, til hån og spott for dem som er rundt oss. 5 Herre, hvor lenge vil du være sint, evig? Skal din iver brenne som en ild? 6 Tøm din vrede ut over folkeslagene som ikke kjenner deg, og over kongerikene som ikke påkaller ditt navn. 7 For de har fortært Jakob, og de har lagt hans bolig øde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 11Herre! Vil du være stille ved alt dette? Vil du tie og straffe oss så hardt?

  • Jes 1:7-8
    2 vers
    79%

    7Deres land er ødelagt, deres byer er brent med ild; fremmede fortærer deres land rett foran øynene deres, det er en ødeleggelse slik fremmede kan legge det brakk.

    8Zions datter står igjen som en hytte i en vingård, som en nattkvarter i en gresskarhage, som en beleiret by.

  • 26Jeg så, og se, den fruktbare marken var blitt en ødemark, og alle dens byer var ødelagt for Herrens ansikt, på grunn av hans voldsomme vrede.

  • 12Derfor skal Sion pløyes som en åker for deres skyld, og Jerusalem skal bli til steinhauger, og tempelberget til høye åser i skogen.

  • 76%

    10Jeg må heve stemmen med gråt og klage på fjellene, og klagesang på beitemarkene i ørkenen; for de er brent, så ingen går gjennom, og lyden av buskapen høres ikke; både himmelens fugler og dyrene er flyktet, de er borte.

    11Jeg vil gjøre Jerusalem til en steinrøys, til sjakalenes bolig, og jeg vil gjøre Judas byer til en ødemark hvor ingen bor.

  • 43Dens byer er blitt til et skrekkinnjagende sted, et tørrt og øde land, et sted hvor ingen mann bor, og hvor ingen menneskesønn passerer.

  • 8La deg irettesette, Jerusalem, så mitt hjerte ikke trekker seg fra deg, så jeg ikke gjør deg til en ødeleggelse, et land ingen bor i.

  • 22Herren kunne ikke lenger holde ut ondskapen i deres gjerninger, de avskyelige tingene dere gjorde, derfor er deres land blitt en ørken, til forskrekkelse og forbannelse, og det er ingen som bor der i dag.

  • 2For du har forvandlet byen til en steinhaug, den solide byen til en ruin. Fremmedes palass er ikke lenger en by og skal aldri bygges opp igjen.

  • 4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene; alle hennes porter er ødelagt, prestene sukker, jomfruene er bedrøvet, og selv er hun fylt med bitterhet.

  • 10Den befestede byen skal bli øde, den vakre boligen forlatt som en ørken; der skal kalver beite, der skal de ligge og ete opp kvistene dens.

  • 9Den samme dagen vil deres sterke byer være som de forlatte skogene og greinene, på grunn av israelittene, selv om det vil være ødeleggelse.

  • 1En salme av Asaf. Gud, folkeslagene har kommet inn i din arv, de har gjort ditt hellige tempel urent og gjort Jerusalem om til ruiner.

  • 6Derfor ble min vrede og harme utøst og brant i Judas byer og på Jerusalems gater, så de ble lagt øde og ødelagt, som det er denne dag.

  • 17Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skulle bli hans motstandere. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem.

  • 74%

    6Fra Sions datter er all hennes prakt tatt bort; hennes fyrster var som hjorter som ikke finner beite, de gikk uten styrke foran forfølgeren.

    7Jerusalem minnes i sine elendighets- og forfølgelsesdager alle sine kostbare skatter fra gamle dager, da hennes folk falt for fiendens hånd, uten noen til å hjelpe. Fienden så på henne og lo av hennes ødeleggelse.

    8Jerusalem har syndet stort; derfor har hun blitt uren. Alle som pleide å hedre henne, ser ned på henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Selv sukker hun og vender seg bort.

  • 7De skal ødelegges midt blant de ødelagte land, og byene skal ligge blant de ødelagte byene.

  • 11Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg, de sier, «La henne bli vanæret, så våre øyne kan se på Sion!»

  • 6For slik sa Herren om Judas konges hus: Du er som Gilead for meg, som toppen av Libanon; men likevel vil jeg gjøre deg til en ørken, til byer som ikke bebos.

  • 14For Israel glemte sin Skaper og bygde palasser, og Juda bygde mange befestede byer; men jeg vil sende ild mot deres byer, og den skal fortære deres palasser.

  • 11Den er blitt fullstendig ødelagt, den sørget over meg da den var øde; hele landet er lagt i ruiner, for ingen tar det til hjertet.

  • 31Jeg vil gjøre deres byer øde og legge deres helligdommer i ruiner, og jeg vil ikke godta deres behagelige duft.

  • 16Herre, avvend nå din vrede og harme fra ditt Jerusalem, ditt hellige fjell. På grunn av vår synd og våre fedres ugjerninger har Jerusalem og ditt folk blitt et hån blant alle dem rundt oss.

  • 12Det som er igjen i byen, er ødeleggelse, og porten skal slås i stykker med larm.

  • 6Jeg utryddet folkeslagene, deres hjørner er ødelagt. Jeg ødela deres gater så ingen går gjennom dem; deres byer er øde, ingen mann er igjen, ingen bor der.

  • 19For det er hørt en klagerøst fra Sion: Hvordan er vi ødelagt? Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, de har revet ned våre boliger.

  • 73%

    6Og han har voldsomt revet ned sitt gjerde som en hage, ødelagt sin forsamling; Herren har latt folk glemme forsamling og sabbat i Sion, og foraktet konge og prest i sin rasende harme.

    7Herren har forkastet sitt alter, gjort sin helligdom til intet, overgitt dens murer til fiendens hånd, slik at de hevet sin røst i Herrens hus som på en høytidsdag.

    8Herren har planlagt å ødelegge Zions datters mur, han strakte ut en målesnor, han trakk ikke sin hånd tilbake før han hadde ødelagt, og han har fått vern og mur til å sørge, de er utslitt sammen.

    9Hennes porter sank ned i jorden, han ødela og brøt i stykker hennes bjelker; hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene, der er det ingen lov, ja, hennes profeter fant ikke visjoner fra Herren.

    10Zions datters eldste lå stille på jorden, de kastet støv på hodene sine, tok på seg sekkeklede; Jerusalems jomfruer bøyde hodene til jorden.

  • 11Da sa jeg: Hvor lenge, Herre? Og han sa: Inntil byene er øde, uten innbyggere, husene uten mennesker, og landet ligger fullstendig ødelagt.

  • 2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde som jeg brakte over Jerusalem og over alle Judas byer. Se, de ligger øde denne dag, uten noen som bor der.

  • 18på grunn av Sions berg, som er øde; rever løper der.

  • 19Har du helt forkastet Juda? Eller har du avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss så ingen helbredelse finnes? Vi ventet fred, men det er ingen godhet, vi ventet en tid for helbredelse, men se, det er forferdelse.

  • 15I stedet for å være forlatt og hatet, uten noen som går gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, til glede fra slekt til slekt.

  • 8Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres ord og handlinger er imot Herren, og de krenker hans herlighets øyne.

  • 18Kun en liten stund har ditt hellige folk hatt landet i eie. Våre motstandere har tråkket ned din helligdom.

  • 9Dine hellige steder har blitt til en ørken; Sion har blitt til en ørken, Jerusalem ligger i ruiner.

  • 7En løve kommer fra sitt skjul, ødeleggeren av nasjoner er på vei; han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt til en ørken. Byene dine skal bli ødelagt, ingen skal bo i dem.

  • 22Se, jeg befaler det, sier Herren, og jeg vil føre dem tilbake til denne byen, og de skal kjempe mot den og innta den og brenne den med ild; og jeg vil gjøre Judas byer til en ruinhaug, uten noen annen innbygger.

  • 20Byene som er bebodd, skal bli ødelagt, og landet skal bli fullstendig øde, og dere skal vite at jeg er Herren.

  • 3Løft dine føtter for å bringe evig ødeleggelse; fienden har vært grusom mot alt i helligdommen.

  • 7Men nå, Herre, du er vår far, vi er leiren, og du er pottemakeren vår; vi er alle verket av din hånd.

  • 9Jeg vil gjøre deg til evige ruiner, byene dine skal ikke lenger bebos, og dere skal erkjenne at jeg er Herren.