Jesaja 64:10
Vårt hellige og strålende hus, der våre fedre lovet deg, er oppbrent med ild, og alle våre kjære eiendeler er ødelagt.
Vårt hellige og strålende hus, der våre fedre lovet deg, er oppbrent med ild, og alle våre kjære eiendeler er ødelagt.
Dine hellige byer er blitt ødemark, Sion er blitt ødemark, Jerusalem ligger øde.
Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre lovpriste deg, er blitt oppbrent av ild, og alt det vi hadde kjært, er blitt til ruiner.
Vårt hellige og herlige hus, der fedrene våre lovpriste deg, er blitt til brann, og alt det vi holdt kjært, er blitt til ruiner.
Vårt hellige og vakre tempel, der våre fedre priste deg, har blitt ødelagt, og alle våre kjære steder har blitt til ruiner.
Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
Dine hellige byer er en ødemark, Sion er en ødemark, Jerusalem er en ødemark.
Vårt hellige og praktfulle hus, hvor våre fedre priste deg, har blitt brent med ild, og alt som var kjære for oss er blitt ødelagt.
Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ødemark, Jerusalem er en ruin.
Dine hellige byer er som en ødemark, Sion er en ødemark, og Jerusalem et øde sted.
Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ødemark, Jerusalem er en ruin.
Vårt hellige og strålende hus, der fedrene dine priste deg, er blitt oppbrent, og alle våre dyrebare ting er blitt til ruiner.
Our holy and glorious house, where our ancestors praised you, has been burned with fire, and all that we treasured lies in ruins.
Vårt hellige og herlige hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er blitt brent med ild, og alle våre kostbare steder er blitt til ruin.
Thy holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
Dine hellige byer er blitt en ødemark, Sion er en ødemark, Jerusalem en ødeleggelse.
Your holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeleggelse.
Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeplass.
Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeleggelse.
Vårt hellige og vakre hus, der våre fedre priste deg, er brent opp av ild; og alt vi lengtet etter er blitt ødelagt.
Thy holy cities are become a wilderness, Zion is become a wilderness, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
The cities of thy Sanctuary lye waist, Sion is a wildernesse, and Ierusalem a deserte.
Thine holy cities lye waste: Zion is a wildernes, and Ierusalem a desart.
The cities of thy sanctuarie lye waste, Sion is a wildernesse, and Hierusalem a desert.
Thy holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
Your holy cities are become a wilderness, Zion is become a wilderness, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities have been a wilderness, Zion a wilderness hath been, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities are become a wilderness, Zion is become a wilderness, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities are become a wilderness, Zion is become a wilderness, Jerusalem a desolation.
Our holy and beautiful house, where our fathers gave praise to you, is burned with fire; and all the things of our desire have come to destruction.
Your holy cities are become a wilderness, Zion is become a wilderness, Jerusalem a desolation.
Your chosen cities have become a wilderness; Zion has become a wilderness, Jerusalem, a desolate ruin.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Herre! Vil du være stille ved alt dette? Vil du tie og straffe oss så hardt?
7Deres land er ødelagt, deres byer er brent med ild; fremmede fortærer deres land rett foran øynene deres, det er en ødeleggelse slik fremmede kan legge det brakk.
8Zions datter står igjen som en hytte i en vingård, som en nattkvarter i en gresskarhage, som en beleiret by.
26Jeg så, og se, den fruktbare marken var blitt en ødemark, og alle dens byer var ødelagt for Herrens ansikt, på grunn av hans voldsomme vrede.
12Derfor skal Sion pløyes som en åker for deres skyld, og Jerusalem skal bli til steinhauger, og tempelberget til høye åser i skogen.
10Jeg må heve stemmen med gråt og klage på fjellene, og klagesang på beitemarkene i ørkenen; for de er brent, så ingen går gjennom, og lyden av buskapen høres ikke; både himmelens fugler og dyrene er flyktet, de er borte.
11Jeg vil gjøre Jerusalem til en steinrøys, til sjakalenes bolig, og jeg vil gjøre Judas byer til en ødemark hvor ingen bor.
43Dens byer er blitt til et skrekkinnjagende sted, et tørrt og øde land, et sted hvor ingen mann bor, og hvor ingen menneskesønn passerer.
8La deg irettesette, Jerusalem, så mitt hjerte ikke trekker seg fra deg, så jeg ikke gjør deg til en ødeleggelse, et land ingen bor i.
22Herren kunne ikke lenger holde ut ondskapen i deres gjerninger, de avskyelige tingene dere gjorde, derfor er deres land blitt en ørken, til forskrekkelse og forbannelse, og det er ingen som bor der i dag.
2For du har forvandlet byen til en steinhaug, den solide byen til en ruin. Fremmedes palass er ikke lenger en by og skal aldri bygges opp igjen.
4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene; alle hennes porter er ødelagt, prestene sukker, jomfruene er bedrøvet, og selv er hun fylt med bitterhet.
10Den befestede byen skal bli øde, den vakre boligen forlatt som en ørken; der skal kalver beite, der skal de ligge og ete opp kvistene dens.
9Den samme dagen vil deres sterke byer være som de forlatte skogene og greinene, på grunn av israelittene, selv om det vil være ødeleggelse.
1En salme av Asaf. Gud, folkeslagene har kommet inn i din arv, de har gjort ditt hellige tempel urent og gjort Jerusalem om til ruiner.
6Derfor ble min vrede og harme utøst og brant i Judas byer og på Jerusalems gater, så de ble lagt øde og ødelagt, som det er denne dag.
17Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skulle bli hans motstandere. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem.
6Fra Sions datter er all hennes prakt tatt bort; hennes fyrster var som hjorter som ikke finner beite, de gikk uten styrke foran forfølgeren.
7Jerusalem minnes i sine elendighets- og forfølgelsesdager alle sine kostbare skatter fra gamle dager, da hennes folk falt for fiendens hånd, uten noen til å hjelpe. Fienden så på henne og lo av hennes ødeleggelse.
8Jerusalem har syndet stort; derfor har hun blitt uren. Alle som pleide å hedre henne, ser ned på henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Selv sukker hun og vender seg bort.
7De skal ødelegges midt blant de ødelagte land, og byene skal ligge blant de ødelagte byene.
11Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg, de sier, «La henne bli vanæret, så våre øyne kan se på Sion!»
6For slik sa Herren om Judas konges hus: Du er som Gilead for meg, som toppen av Libanon; men likevel vil jeg gjøre deg til en ørken, til byer som ikke bebos.
14For Israel glemte sin Skaper og bygde palasser, og Juda bygde mange befestede byer; men jeg vil sende ild mot deres byer, og den skal fortære deres palasser.
11Den er blitt fullstendig ødelagt, den sørget over meg da den var øde; hele landet er lagt i ruiner, for ingen tar det til hjertet.
31Jeg vil gjøre deres byer øde og legge deres helligdommer i ruiner, og jeg vil ikke godta deres behagelige duft.
16Herre, avvend nå din vrede og harme fra ditt Jerusalem, ditt hellige fjell. På grunn av vår synd og våre fedres ugjerninger har Jerusalem og ditt folk blitt et hån blant alle dem rundt oss.
12Det som er igjen i byen, er ødeleggelse, og porten skal slås i stykker med larm.
6Jeg utryddet folkeslagene, deres hjørner er ødelagt. Jeg ødela deres gater så ingen går gjennom dem; deres byer er øde, ingen mann er igjen, ingen bor der.
19For det er hørt en klagerøst fra Sion: Hvordan er vi ødelagt? Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, de har revet ned våre boliger.
6Og han har voldsomt revet ned sitt gjerde som en hage, ødelagt sin forsamling; Herren har latt folk glemme forsamling og sabbat i Sion, og foraktet konge og prest i sin rasende harme.
7Herren har forkastet sitt alter, gjort sin helligdom til intet, overgitt dens murer til fiendens hånd, slik at de hevet sin røst i Herrens hus som på en høytidsdag.
8Herren har planlagt å ødelegge Zions datters mur, han strakte ut en målesnor, han trakk ikke sin hånd tilbake før han hadde ødelagt, og han har fått vern og mur til å sørge, de er utslitt sammen.
9Hennes porter sank ned i jorden, han ødela og brøt i stykker hennes bjelker; hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene, der er det ingen lov, ja, hennes profeter fant ikke visjoner fra Herren.
10Zions datters eldste lå stille på jorden, de kastet støv på hodene sine, tok på seg sekkeklede; Jerusalems jomfruer bøyde hodene til jorden.
11Da sa jeg: Hvor lenge, Herre? Og han sa: Inntil byene er øde, uten innbyggere, husene uten mennesker, og landet ligger fullstendig ødelagt.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde som jeg brakte over Jerusalem og over alle Judas byer. Se, de ligger øde denne dag, uten noen som bor der.
18på grunn av Sions berg, som er øde; rever løper der.
19Har du helt forkastet Juda? Eller har du avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss så ingen helbredelse finnes? Vi ventet fred, men det er ingen godhet, vi ventet en tid for helbredelse, men se, det er forferdelse.
15I stedet for å være forlatt og hatet, uten noen som går gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, til glede fra slekt til slekt.
8Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres ord og handlinger er imot Herren, og de krenker hans herlighets øyne.
18Kun en liten stund har ditt hellige folk hatt landet i eie. Våre motstandere har tråkket ned din helligdom.
9Dine hellige steder har blitt til en ørken; Sion har blitt til en ørken, Jerusalem ligger i ruiner.
7En løve kommer fra sitt skjul, ødeleggeren av nasjoner er på vei; han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt til en ørken. Byene dine skal bli ødelagt, ingen skal bo i dem.
22Se, jeg befaler det, sier Herren, og jeg vil føre dem tilbake til denne byen, og de skal kjempe mot den og innta den og brenne den med ild; og jeg vil gjøre Judas byer til en ruinhaug, uten noen annen innbygger.
20Byene som er bebodd, skal bli ødelagt, og landet skal bli fullstendig øde, og dere skal vite at jeg er Herren.
3Løft dine føtter for å bringe evig ødeleggelse; fienden har vært grusom mot alt i helligdommen.
7Men nå, Herre, du er vår far, vi er leiren, og du er pottemakeren vår; vi er alle verket av din hånd.
9Jeg vil gjøre deg til evige ruiner, byene dine skal ikke lenger bebos, og dere skal erkjenne at jeg er Herren.