Jeremia 41:6
Ismael, Netanjas sønn, gikk ut fra Mispa for å møte dem mens han gråt sårt; og da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Akikams sønn!
Ismael, Netanjas sønn, gikk ut fra Mispa for å møte dem mens han gråt sårt; og da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Akikams sønn!
Ismael, Netanjas sønn, gikk ut fra Mispa for å møte dem; han gråt hele veien mens han gikk. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Ahikams sønn.
Jisjmael, Netanjas sønn, gikk da ut fra Mispa for å møte dem, mens han gikk og gråt. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Ahikams sønn.
Jisjmael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gikk og gråt. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Ahikams sønn.
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem med gråt. Da han kom til dem, sa han: 'Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.'
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, og mens han gikk, gråt han. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
Og Ismael, sønn av Nethania, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gråtende hele veien; og da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
Jisjmael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gikk og gråt. Da han møtte dem, sa han til dem: 'Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.'
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gråtende mens han gikk. Da han møtte dem, sa han til dem, Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
Og Ismael, Nethaniasjs sønn, gikk ut fra Mizpa for å møte dem, og gråt hele veien; da han møtte dem, sa han: "Kom til Gedaliaj, Ahikams sønn."
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gråtende mens han gikk. Da han møtte dem, sa han til dem, Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gående og gråtende. Da han møtte dem, sa han til dem: «Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.»
Ishmael son of Nethaniah went out from Mizpah to meet them, weeping as he went. When he met them, he said to them, 'Come to Gedaliah son of Ahikam.'
Ismael, sønn av Netanja, kom dem i møte fra Mispa, mens han gikk og gråt. Da han møtte dem, sa han til dem: «Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.»
And Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it came to pass, as he met them, he said unto them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
Og Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gråtende mens han gikk; og da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
And Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping as he went: and it came to pass, as he met them, he said to them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
And Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it came to pass, as he met them, he said unto them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gråt hele veien. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gikk gråtende, og da han møtte dem, sa han til dem: ‘Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.’
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gråt hele veien; og da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
Og Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem. Han gikk gråtende på veien og møtte dem og sa: Kom til Gedalja, sønn av Akikam.
And Ismael the sonne of Nathamas went forth of Masphat wepinge, to mete them. Now whe he met them, he sayde: Go youre waye to Godolias the sonne of Ahicam.
And Ishmael the sonne of Nethaniah went forth from Mizpah to meete them, weeping as he went: and when he met them, he said vnto them, Come to Gedaliah the sonne of Ahikam.
And Ismael the sonne of Nathaniah went foorth of Mispa weepyng, to meete them: Nowe when he met them, he sayde, Go your way to Gedaliah the sonne of Ahicam.
And Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it came to pass, as he met them, he said unto them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it happened, as he met them, he said to them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
And Ishmael son of Nethaniah goeth forth to meet them, from Mizpah, going on and weeping, and it cometh to pass, at meeting them, that he saith unto them, `Come in unto Gedaliah son of Ahikam.'
And Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it came to pass, as he met them, he said unto them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
And Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it came to pass, as he met them, he said unto them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
And Ishmael, the son of Nethaniah, went out from Mizpah with the purpose of meeting them, weeping on his way: and it came about that when he was face to face with them he said, Come to Gedaliah, the son of Ahikam.
Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it happened, as he met them, he said to them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
Ishmael son of Nethaniah went out from Mizpah to meet them. He was pretending to cry as he walked along. When he met them, he said to them,“Come with me to meet Gedaliah son of Ahikam.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men da de kom inn i byen, slaktet Ismael, Netanjas sønn, dem og kastet dem i en brønn, sammen med dem som var med ham.
8Men det var ti menn blant dem som sa til Ismael: Drep oss ikke, for vi har skjulte forråd på marken, hvete, bygg, olje og honning. Så lot han være å drepe dem blant sine brødre.
9Og brønnen hvor Ismael kastet likene av de menn han drepte sammen med Gedalja, var den som kong Asa hadde gravd på grunn av Baesas, Israels konge; Ismael, Netanjas sønn, fylte den med de drepte.
10Og Ismael tok til fange resten av folket som var i Mispa, kongens døtre og alle som Nebusaradan, hærføreren, hadde overlatt til Gedalja, Akikams sønn. Ismael, Netanjas sønn, tok dem med seg og dro for å gå over til ammonittene.
11Da Johanán, Kareaks sønn, og alle hærførerne som var med ham, hørte om alt det onde Ismael, Netanjas sønn, hadde gjort,
12tok de alle sine menn og dro ut for å kjempe mot Ismael, Netanjas sønn; de fant ham ved de store vannene i Gibeon.
13Da alt folket som var med Ismael så Johanán, Kareaks sønn, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
14Og alt folket som Ismael hadde ført bort fra Mispa, vendte om og gikk til Johanán, Kareaks sønn.
15Men Ismael, Netanjas sønn, slapp unna med åtte menn fra Johanan og dro til ammonittene.
16Så tok Johanán, Kareaks sønn, og alle hærførerne som var med ham, alt det gjenværende folket som han hadde reddet fra Ismael, Netanjas sønn, etter at denne hadde drept Gedalja, Akikams sønn, de sterke krigsmennene, kvinnene, barna og hoffmennene som han hadde ført tilbake fra Gibeon.
4Se, i dag har jeg løst deg fra lenkene på hendene dine. Hvis du vil komme med meg til Babylon, så kom, og jeg vil ta vare på deg. Men hvis du ikke vil, er du fri til å gå hvor du vil i landet.
5Hvis du ikke ønsker å komme tilbake med meg, dra til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, som kongen av Babylon har satt over byene i Juda, og bli hos ham blant folket. Eller gå hvor du måtte ønske. Kommandanten ga ham mat og en gave og lot ham gå.
6Så gikk Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam i Mizpa, og bodde hos ham blant de som var igjen i landet.
7Da hærførerene og soldatene deres, som var ute på markene, hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, over landet, og at han hadde overlatt ham menn, kvinner, barn og de fattige i landet som ikke var ført til Babylon,
8kom de til Gedalja i Mizpa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan og Jonatan, sønner av Kareah, Seraja, sønn av Tankhumet, Efa, sønn av Netofatiten, og Ja'asanja, sønn av Maakatiten, de og deres menn.
9Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, sverget for dem og deres menn: 'Dere skal ikke frykte for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.'
1Og det skjedde i den sjuende måneden, at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig slekt, og kongens stormenn, sammen med ti menn, kom til Gedalja, Akikams sønn, i Mispa. Der spiste de brød sammen i Mispa.
2Da reiste Ismael, Netanjas sønn, seg sammen med de ti menn som var med ham, og slo Gedalja, Akikams sønn, Sjafans sønn, med sverd, og drepte ham, han som kongen av Babel hadde satt over landet.
3Og alle jødene som var der hos Gedalja i Mispa, og kaldéerne som var til stede, spesielt krigsmennene, ble drept av Ismael.
4Og dagen etter at Gedalja var drept, og ingen visste om det,
5kom det menn fra Sikem, fra Sjilo og fra Samaria, åtti menn med avbarbert skjegg, sønderrevne klær og såret, og med matoffer og røkelse i hendene for å ta med til Herrens hus.
23Da hærførerne og deres menn hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja som guvernør, kom de til Gedalja i Mispa; blant dem var Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet fra Netofa, og Ja’asanja, sønn av Maakati, de og deres menn.
18av frykt for kaldéerne, for de var redde for dem, fordi Ismael, Netanjas sønn, hadde drept Gedalja, Akikams sønn, som kongen av Babel hadde satt over landet.
13Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var ute på marken, kom til Gedalja i Mizpa.
14De sa til ham: 'Vet du at kongen av Ammonittene, Baalis, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å drepe deg?' Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
15Johanan, sønn av Kareah, snakket i hemmelighet med Gedalja i Mizpa og sa: 'La meg gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen vil vite om det. Hvorfor skulle han drepe deg, så Juda, de som har samlet seg rundt deg, blir spredt og det som er igjen av Juda går til grunne?'
16Men Gedalja, sønn av Ahikam, svarte Johanan, sønn av Kareah: 'Du skal ikke gjøre dette, for det du sier om Ismael er usant.'
25Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, Elisjamas sønn, av kongelig slekt, sammen med ti menn. De slo og drepte Gedalja, og også jødene og kaldeerne som var hos ham i Mispa.
11Også alle jødene i Moab, blant Ammonittene og i Edom, og i alle landene, hørte at kongen av Babylon hadde latt noen bli igjen i Juda og satt Gedalja, sønn av Ahikam, over dem.
4Budene kom til Sauls by, Gibea, og fortalte folket ordene. Da begynte alle å gråte høyt.
5Saul kom nettopp hjem fra marken med oksene sine. Han spurte: 'Hva er i veien med folket, siden de gråter?' Så fortalte de ham hva mennene fra Jabes hadde sagt.
9Herrens ord kom til meg og sa:
6mennene, kvinnene, barna, kongens døtre og hver person som Nebusaradan, høvdingen over livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, og Jeremias profeten, og Baruk, sønn av Nerija.
1Da kom alle lederne for hærene frem, både Johanan, sønn av Kareach, og Jesanja, sønn av Hosaja, og hele folket, små og store.
4På den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, vandrende og gråtende, mens de søker Herren sin Gud.
8Han kalte på Johanan, sønn av Kareach, alle lederne for hærene som var med ham, og hele folket, små og store.
9Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, som dere sendte meg til for å få bønnene deres lagt fram for hans ansikt:
1Da Sefatja, Mattans sønn, Gedalja, Pasjurs sønn, Jukal, Sjelemjas sønn, og Pasjur, Malkias sønn, hørte ordene Jeremia talte til folket, sa:
18La dem skynde seg og løfte sin røst i klage over oss, så våre øyne kan flomme over med tårer, og øyelokkene våre flyter med vann.
36Da han hadde sagt dette, så kom kongens sønner, gråtende høyt, og kongen og alle tjenerne hans gråt med en svært stor gråt.
13Da han var ved Benjamins port, ble han stoppet av en offiser som het Jerija, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han arresterte Jeremia og sa: "Du går over til kaldeerne!"
2Juda sørger, og portene står forlatt, folk kler seg i sørgeklær på markene, og Jerusalems klagesang stiger opp.
61Og Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babel, sørg for å lese opp alle disse ordene.
12Herren, hærskarenes Gud, kalte den dagen til gråt og klage, til å barbere hodet og å kle seg i sekk.
14Da kom Herrens ord til meg, og han sa:
3De skulle si til prestene i Herrens, hærskarenes Gud, hus, og til profetene: Skal jeg fortsette å gråte i den femte måneden og avstå fra mat, slik jeg har gjort i så mange år?
14Alle lederne sendte Jehudi, sønn av Netanja, sønn av Sjelemja, sønn av Kusji, til Baruk med denne beskjeden: Ta rullen du leste for folket og kom hit. Baruk, sønn av Neria, tok rullen med seg og kom til dem.
21Det skjedde i det tolvte året, i den tiende måneden, på den femte dagen etter at vi var bortført, at en som hadde flyktet fra Jerusalem kom til meg og sa: Byen er tatt.