De som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra Egyptens land til Judas land, men bare noen få. Da skal hele levningen av Juda, de som kom til Egyptens land for å bo der som fremmede, vite hvilke ord som vil stå fast, mitt eller deres.
Men noen få som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra landet Egypt til landet Juda. Da skal hele resten av Juda, som har dratt til Egypt for å oppholde seg der, få vite hvis ord som står fast – mine eller deres.
Bare noen som slipper unna sverdet, skal vende fra Egypt tilbake til Juda, få i tallet. Da skal hele resten av Juda, de som er kommet til Egypt for å bo der, få vite hvis ord som står fast – mitt eller deres.
Men noen som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra landet Egypt til Juda, få i tallet. Da skal hele resten av Juda, de som kom til landet Egypt for å bo der som fremmede, kjenne hvis ord som står fast – mitt eller deres.
De få som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda. Hele resten av Juda som dro til Egypt for å bo der, skal forstå hvis ord står fast, mine eller deres.
Men noen få som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda. Og hele resten av Juda, de som har dratt til Egypt for å bo der, skal innse hvem ord som står fast, mine eller deres.
Likevel skal et lite antall som unnslipper sverdet vende tilbake fra Egyptens land til Judas land, og alle som er igjen av Juda, som er dratt inn i Egypt for å bo der, skal vite hvilke ord som vil bestå, mine eller deres.
De som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra landet Egypt til Juda-landet, men bare få, og hele resten av Juda som kom til Egypt for å bo der, skal vite hvilket ord som vil stå, mitt eller deres.
Likevel skal et lite antall som slipper unna sverdet, vende tilbake fra Egypt til Judas land, og alt det resten av Juda, som er dratt inn i Egypt for å bo der, skal få vite hvilke ord som skal stå, mine, eller deres.
«Men et lite antall som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda, og all Judas rest som har bosatt seg i Egypt, skal få vite hvilke ord som består – mine eller deres.»
Likevel skal et lite antall som slipper unna sverdet, vende tilbake fra Egypt til Judas land, og alt det resten av Juda, som er dratt inn i Egypt for å bo der, skal få vite hvilke ord som skal stå, mine, eller deres.
Bare noen få som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra Egyptens land til Judas land. Da skal hele Judas rest som har kommet til Egypt for å bo der, vite hvis ord som står fast, mitt eller deres.
Those who escape the sword and return from Egypt to the land of Judah will be very few. Then all the remnant of Judah who came to live in Egypt will know whose word will stand—mine or theirs.
De som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda, få i tall. Da skal alle Judas rest som kom til Egypt for å bo der, vite hvis ord skal stå, mine eller deres.
Yet a small number that escape the sword shall return out of the land of Egypt into the land of Judah, and all the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall know whose words shall stand, mine, or theirs.
Likevel skal et lite antall som unngår sverdet vende tilbake fra Egypt til Juda, og hele resten av Juda, som har dratt til Egypt for å bo der, skal vite hvis ord som skal stå, mitt eller deres.
Yet a small number that escape the sword shall return out of the land of Egypt into the land of Judah, and all the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall know whose words shall stand, mine, or theirs.
Yet a small number that escape the sword shall return out of the land of Egypt into the land of Judah, and all the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall know whose words shall stand, mine, or theirs.
De som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda-landet, få i antall; og alle de som er igjen av Juda, som har dratt til Egypt for å bo der, skal vite hvis ord som skal stå, mitt eller deres.
Bare et lite antall som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda, og hele resten av Juda som dro til Egypt for å bo der, skal se hvis ord som blir oppfylt, mitt eller deres.
Og de som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda, med få i antall; og hele resten av Juda, som har gått til Egypt for å bo der, skal vite hvis ord som skal stå, mine eller deres.
Og de som slipper unna sverdet skal komme tilbake fra Egypt til Juda, et meget lite antall; og alle de andre av Juda, som har kommet til Egypt for å bo der, skal se hvilket ord som har makt, mitt eller deres.
Neuertheles, those that fled awaye for ye swearde, shal come agayne in to the lode of Iuda (but there shal be very fewe of them) And all the remnaunt off Iuda, that are gone in to Egipte, there to dwell, shall knowe, whose wordes shalbe founde true: theirs or myne.
Yet a small nomber that escape the sworde, shall returne out of the lande of Egypt into the lande of Iudah: and all the remnant of Iudah that are gone into the lande of Egypt to dwell there, shal know whose words shall stad, mine or theirs.
Neuerthelesse, those that fled away for the sworde, shall come againe out of Egypt into the land of Iuda, but there shalbe very fewe of them: and all the remnaunt of Iuda that are gone into Egypt there to dwell, shall knowe whose words shalbe found true, theirs, or myne.
Yet a small number that escape the sword shall return out of the land of Egypt into the land of Judah, and all the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall know whose words shall stand, mine, or theirs.
Those who escape the sword shall return out of the land of Egypt into the land of Judah, few in number; and all the remnant of Judah, who have gone into the land of Egypt to sojourn there, shall know whose word shall stand, mine, or theirs.
`And the escaped of the sword turn back out of the land of Egypt to the land of Judah, few in number, and known have all the remnant of Judah who are coming into the land of Egypt to sojourn there, whose word is established, Mine or theirs.
And they that escape the sword shall return out of the land of Egypt into the land of Judah, few in number; and all the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall know whose word shall stand, mine, or theirs.
And they that escape the sword shall return out of the land of Egypt into the land of Judah, few in number; and all the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall know whose word shall stand, mine, or theirs.
And those who get away safe from the sword will come back from the land of Egypt to the land of Judah, a very small number; and all the rest of Judah, who have gone into the land of Egypt and are living there, will see whose word has effect, mine or theirs.
Those who escape the sword shall return out of the land of Egypt into the land of Judah, few in number; and all the remnant of Judah, who have gone into the land of Egypt to live there, shall know whose word shall stand, mine, or theirs.
Some who survive in battle will return to the land of Judah from the land of Egypt. But they will be very few indeed! Then the Judean remnant who have come to live in the land of Egypt will know whose word proves true, mine or theirs.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vender mitt ansikt mot dere til ulykke for å utrydde hele Juda.
12Jeg vil ta bort levningen av Juda, de som bestemte seg for å dra til Egyptens land for å bo der som fremmede. Alle skal gå til grunne i Egyptens land; de skal falle for sverdet, omkomme av sult, både små og store. De skal dø for sverdet og sulten og bli til ed, forskrekkelse, forbannelse og spott.
13Jeg vil straffe dem som bor i Egyptens land, slik jeg straffet Jerusalem, med sverdet, sulten og sykdom.
14Ingen av levningen fra Juda som har dratt for å bo der som fremmede i Egypt, skal unnslippe eller overleve, for å vende tilbake til Judas land, der de lengter etter å bo. Ingen skal vende tilbake, bortsett fra noen få som undslipper.
26Derfor hør Herrens ord, hele Juda, dere som bor i Egyptens land! Se, jeg har sverget ved mitt store navn, sier Herren: Mitt navn skal ikke lenger nevnes i noen manns munn i Juda, som sier i hele Egyptens land: 'Så sant Herren lever!'
27Se, jeg våker over dem til ulykke og ikke til det gode. Alle fra Juda i Egyptens land skal bli fortæret av sverdet og sulten, inntil de er helt borte.
29Dette skal være tegnet for dere, sier Herren, at jeg vil straffe dere på dette stedet, for at dere skal vite at mine ord vil stå fast mot dere til ulykke.
30Så sier Herren: Se, jeg vil gi farao Hophra, Egyptens konge, i fiendenes hender og i hendene på dem som søker hans liv, slik jeg ga Judas konge, Sidkia, i Nebukadnesars, Babels konges, hender, hans fiende som søkte hans liv.
14men sier: Nei, vi vil til Egypt, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyden av trompet, eller lide hungersnød; der vil vi bli.
15Da hør Herrens ord, dere rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere insisterer på å dra til Egypt for å bo der,
16skal det sverdet dere frykter, nå dere der i Egypt, og den hungeren dere bekymrer dere for, skal følge dere dit, og der skal dere dø.
17Alle som har bestemt seg for å dra til Egypt for å bo der, skal dø ved sverdet, hungersnøden, og pesten. Ingen skal unnslippe den ulykken jeg lar komme over dem.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Som min vrede og harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, skal min vrede bli utøst over dere når dere drar til Egypt. Dere skal bli til en ed, forskrekkelse, forbannelse og hån, og dere skal ikke mer se dette sted.
19Herren har talt imot dere, rest av Juda: Dra ikke til Egypt. Dere skal vite dette i dag.
11Han skal komme og slå Egypt; de som er bestemt for døden, til døden, de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap, og de som er bestemt for sverdet, til sverdet.
1Det ord som kom til Jeremias om alle jødene som bodde i Egyptens land, i Migdol, Tahpanhes, Nof og i Pathros, sa:
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde som jeg brakte over Jerusalem og over alle Judas byer. Se, de ligger øde denne dag, uten noen som bor der.
7«Så sier Herren, Israels Gud: Si til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre meg: Se, faraos hær som kom for å hjelpe dere, skal snart vende tilbake til sitt eget land, til Egypt.
6Alle innbyggerne i Egypt skal forstå at jeg er Herren, fordi de har vært en svak støtte for Israels hus.
13For så sier Herren Gud: Når førti år er gått, vil jeg samle egypterne fra folkene der de har vært spredt.
14Jeg vil vende Egyptens fangenskap og føre dem tilbake til Patros-landet, til deres opprinnelige bosted, og der skal de være et ydmyket rike.
19Jeg vil utføre mine dommer i Egypt, og de skal vite at jeg er Herren.
8Men jeg vil la noen overleve, nemlig de som skal unnslippe sverdet blant nasjonene, når dere blir spredt utover landene.
15Når jeg gjør Egypt til en ødemark og landet tomt for alt det har vært, når jeg slår alle dets innbyggere, skal de kjenne at jeg er Herren.
13Ordet som Herren talte til profeten Jeremia om at Nebukadnesar, Babylons konge, skulle komme og slå Egyptens land:
14Forkynn i Egypt og la det høres i Migdol, i Nof og i Tahpankhes. Si: Stå fram og gjør deg klar, for sverdet har fortært rundt deg.
25Jeg vil styrke kongen av Babels armer, men faraos armer skal falle. De skal vite at jeg er Herren når jeg gir mitt sverd i kongen av Babels hånd, og han retter det mot Egyptens land.
26Jeg vil spre egypterne blant nasjonene og sende dem bort i landene. De skal vite at jeg er Herren.
17Judalandet skal være til skrekk for egypterne; hver gang noen tenker på det, skal de frykte for Herrens, hærskarenes Guds, råd som er besluttet mot dem.
3For se, det kommer dager, sier Herren, da jeg vil vende skjebnen for mitt folk Israel og Juda, sier Herren. Jeg vil føre dem tilbake til landet jeg ga deres fedre, og de skal eie det.
22De skal føres til Babylon og bli der inntil den dagen jeg ser til dem, sier Herren, og så vil jeg la dem bli brakt opp og tilbake til dette stedet.
16Men jeg vil la noen få av dem overleve fra sverd, sult og pest, slik at de kan fortelle om alle sine avskyeligheter blant nasjonene hvor de kommer, og de skal vite at jeg er Herren.
8De skal vite at Jeg er Herren når jeg setter ild på Egypt, og alle dets hjelpere blir knust.
31For det som er igjen, skal komme ut av Jerusalem, og de som er sluppet unna, fra Sions berg. Herren hærskarenes nidkjærhet skal gjøre dette.
24Jeremias sa til hele folket og alle kvinnene: Hør Herrens ord, hele Juda som er i Egyptens land.
2Dersom de spør deg: 'Hvor skal vi dra?' Så skal du si til dem: Slik sier Herren: Den som går til døden, til døden, og den som skal til sverdet, til sverdet, den som skal sulte, til sulten, og den som skal fengsles, til fengselet.
28Da skal de innse at jeg er Herren deres Gud, som bortførte dem til nasjonene og nå samler dem til deres eget land, uten å etterlate noen av dem.
4Om de går i fengsel hos sine fiender, vil jeg befale sverdet derfra å drepe dem. Jeg vil rette øynene mine mot dem til det onde, ikke til det gode.
16Det skal bli en vei for resten av hans folk som er igjen fra Assyria, slik som det var for Israel den dagen de dro opp fra Egypts land.
26Jeg vil gi dem i hendene på de som søker deres liv, nemlig i Nebukadnesars, Babylons konges, hånd og i hans tjeneres hånd. Etterpå skal det igjen bli bebodd som i gamle dager, sier Herren.
11Han og hans folk med ham, de fryktinngytende blant hedningene, er kommet for å ødelegge landet. De skal trekke sine sverd over Egypt og fylle landet med drepte.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg skal gjøre ende på alle nasjonene hvor jeg har spredt deg, men jeg vil ikke gjøre fullstendig ende på deg. Jeg vil tukte deg med måte og ikke la deg gå helt ustraffet.
9Egyptens land skal bli til ruiner og en ødslig ødemark; de skal forstå at jeg er Herren, fordi han sa: Elven er min, jeg har skapt den.
2De reiser ned til Egypt uten å spørre meg, for å styrke seg med faraos makt og søke ly i Egyptens skygge!
32For en levning skal gå ut fra Jerusalem, de som unnslapp fra Sions berg; Hærskarenes Herres iver skal gjøre dette.
21Alle hans tropper som flykter med ham, skal falle ved sverdet, og de som er igjen skal spres for alle vinder. Og dere skal vite at jeg, Herren, har talt.
5Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne tok med seg hele resten av Juda, som var kommet tilbake fra alle de nasjonene de var blitt spredt til, for å bo i Juda land:
5Og egypterne skal forstå at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra dem.
5Alle levende vesener skal forstå at jeg, Herren, har trukket mitt sverd fra sliren; det skal ikke vende tilbake.
16De vender om, men ikke til den Høyeste; de er som en svikefull bue. Fyrstene deres skal falle for sverdet på grunn av deres tunger som har provosert; dette skal skje som en bespottelse i Egyptens land.