Johannes 14:5
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?
Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?
Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sa til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?
Thomas sa til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan skal vi kjenne veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, og hvordan kan vi vite veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sa til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, så hvordan kan vi vite veien?
Thomas sier til ham: 'Herre, vi vet ikke hvor du går, og hvordan skal vi kunne vite veien?'
Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da kjenne veien?»
Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da kjenne veien?»
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, hvordan kan vi da vite veien?
Thomas said to him, 'Lord, we do not know where you are going, so how can we know the way?'
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, så hvordan kan vi vite veien?
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; and how can we know the way?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?
Thomas said to him, Lord, we do not know where you are going; and how can we know the way?
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; and how can we know the way?
Thomas sier til ham: "Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?"
Thomas sa til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?»
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sa: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sayde vnto him: Lorde we knowe not whyther thou goest. Also how is it possible for vs to knowe the waye?
Thomas sayde vnto him: LORDE, we knowe not whither thou goest, & how can we knowe the waye?
Thomas sayd vnto him, Lord, we know not whither thou goest: how ca we then know ye way?
Thomas sayth vnto hym: Lorde, we knowe not whither thou goest: And howe is it possible for vs to knowe the waye?
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; and how can we know the way?
Thomas says to him, "Lord, we don't know where you are going. How can we know the way?"
Thomas saith to him, `Sir, we have not known whither thou goest away, and how are we able to know the way?'
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; how know we the way?
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; how know we the way?
Thomas said, Lord, we have no knowledge of where you are going; how may we have knowledge of the way?
Thomas said to him, "Lord, we don't know where you are going. How can we know the way?"
Thomas said,“Lord, we don’t know where you are going. How can we know the way?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ikke la hjertet deres bli grepet av frykt! Tro på Gud og tro på meg!
2I min Fars hus er det mange rom. Hvis det ikke var slik, ville jeg ha sagt det til dere. Jeg går for å gjøre i stand et sted for dere;
3og når jeg har gått bort og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere også skal være der jeg er.
4Dere vet hvor jeg går og dere vet veien.
6Jesus sier til ham: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.
7Hvis dere hadde kjent meg, ville dere også ha kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.
8Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, det er nok for oss.
9Jesus sier til ham: Så lenge har jeg vært hos dere, og du har ikke kjent meg, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen?
36Simon Peter sa til ham: «Herre, hvor går du hen?» Jesus svarte: «Der jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge senere.»
37Peter sa til ham: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for deg.»
5Men nå går jeg til han som sendte meg, og ingen av dere spør meg: Hvor går du?
16Thomas, også kalt Tvilling, sa til sine meddiscipler: La oss også gå, så vi kan dø med ham.
21Så sa Jesus til dem igjen: Jeg går bort, og dere skal lete etter meg, men dere skal dø i deres synd. Dit jeg går, kan dere ikke komme.
22Jødene sa: Mener han å ta sitt eget liv, siden han sier: Dit jeg går, kan dere ikke komme?
16Om en liten stund skal dere ikke se meg; og igjen, om en liten stund, skal dere se meg, for jeg går til Faderen.
17Da sa noen av disiplene hans til hverandre: Hva mener han med at vi ikke skal se ham for en liten stund, og deretter skal se ham igjen, og at han går til Faderen?
18Så de sa: Hva mener han med en liten stund? Vi forstår ikke hva han sier.
19Jesus visste at de ville spørre ham, så han sa til dem: Hva dere spør hverandre om er at jeg sa: Om en liten stund skal dere ikke se meg, og igjen om en liten stund skal dere se meg.
33«Mine barn, jeg er bare en lille stund mer hos dere. Dere vil lete etter meg, men som jeg sa til jødene, sier jeg nå også til dere: Dit jeg går, kan dere ikke komme.»
14Jesus svarte: Selv om jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd sant, for jeg vet hvor jeg kommer fra og hvor jeg går; men dere vet ikke hvor jeg kommer fra eller hvor jeg går.
22Judas — ikke Iskariot — sier til ham: Herre, hvordan kan det ha seg at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden?
23Jesus svarte og sa til ham: Hvis noen elsker meg, vil han holde mitt ord, og min Far vil elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.
67Jesus sa derfor til de tolv: Vil også dere gå bort?
68Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.
10Jesus svarte: Er du Israels lærer og forstår ikke dette?
11Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd.
7Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det senere.»
31men verden skal se at jeg elsker Faderen, og akkurat som Faderen har befalt meg, slik gjør jeg. Stå opp, la oss gå herfra.
24Men Tomas, én av de tolv, han som kaltes Tvillingen, var ikke med dem da Jesus kom.
25Disiplene sa til ham: Vi har sett Herren. Men han sa til dem: Hvis jeg ikke får se naglemerkene i hans hender, og får stikke min finger i naglemerkene og min hånd i hans side, vil jeg ikke tro.
26Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var med dem. Jesus kom, selv om dørene var lukket, og sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
27Deretter sa han til Tomas: Rekk hit fingeren din og se hendene mine. Rekk ut hånden din og stikk den i siden min. Vær ikke vantro, men troende.
28Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
29Jesus sa til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke har sett, men likevel tror.
30Nå vet vi at du vet alle ting og at ingen trenger å spørre deg; derfor tror vi at du kom fra Gud.
34Dere skal lete etter meg, men ikke finne meg; der hvor jeg er, kan dere ikke komme.
57Mens de vandret bortover veien, sa en mann til ham: Herre, jeg vil følge deg hvor du enn går.
36Hva mener han når han sier: Dere skal lete etter meg, men ikke finne meg; der hvor jeg er, kan dere ikke komme?
20På den dagen skal dere forstå at jeg er i min Far, og dere i meg, og jeg i dere.
28Dere har hørt at jeg sa til dere: Jeg går bort og kommer tilbake til dere. Hvis dere elsket meg, ville dere glede dere over at jeg sa: Jeg går til Faderen, for Faderen er større enn meg.
19De spurte ham: Hvor er din Far? Jesus svarte: Dere kjenner verken meg eller min Far. Kjente dere meg, ville dere også kjenne min Far.
29Vi vet at Gud har talt til Moses, men hvor denne mannen er fra, vet vi ikke.»
27Men vi vet hvor han er fra; når Kristus kommer, skal ingen vite hvor han er fra.
35Da sa Jesus til dem: Lyset er ennå en kort stund hos dere. Vandrer mens dere har lyset, for at mørket ikke skal få makt over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går.
13De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
17sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot fordi den ikke ser eller kjenner ham. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.
24En manns veier er fra Herren, og hvordan kan et menneske forstå sin egen vei?
16Jesus sa: Er dere også fortsatt så uten innsikt?
34Hvor har dere lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se.
9Hva vet du som vi ikke vet? Hva forstår du som ikke er hos oss?