Josva 7:26
De reiste en stor haug med steiner over ham, som er der til denne dag. Da vendte Herren fra sin brennende vrede, og derfor ble stedet kalt Akors dal, som det heter den dag i dag.
De reiste en stor haug med steiner over ham, som er der til denne dag. Da vendte Herren fra sin brennende vrede, og derfor ble stedet kalt Akors dal, som det heter den dag i dag.
De reiste en stor steinhaug over ham, som står den dag i dag. Da vendte HERREN seg fra sin brennende vrede. Derfor har dette stedet fått navnet Akors dal, like til denne dag.
De reiste over ham en stor steinrøys, som står den dag i dag. Så vendte Herren seg fra sin brennende vrede. Derfor har dette stedet fått navnet Akors dal, den dag i dag.
De reiste over ham en stor steinhaug, som står der den dag i dag. Da la Herren sin brennende vrede seg. Derfor kalles det stedet Akor-dalen den dag i dag.
De reiste over ham en stor steinhaug som står der den dag i dag. Dermed vendte Herrens vrede tilbake fra sin brennende harme. Derfor har de kalt stedet Akors dal frem til i dag.
De reiste over ham en stor haug av steiner, som er der til denne dag. Så vendte Herren bort fra sin brennende vrede. Derfor ble navnet på det stedet kalt Akordalen, til denne dag.
Og de reiste en stor steinrøys over ham den dagen. Så vendte Herren seg bort fra sin brennende vrede. Derfor ble navnet på dette stedet kalt Akordalen, inntil i dag.
De la en stor steinhaug over ham, som er der den dag i dag. Slik vendte Herren sin brennende vrede bort. Derfor ble stedet kalt Akor-dalen, som det heter den dag i dag.
De reiste en stor jordhaug over ham som består den dag i dag. Så vendte Herrens vrede seg bort fra sin brennende vrede. Derfor ble stedet kalt Akor-dalen til denne dag.
De reiste en stor stenyte over ham som står der den dag i dag. Slik lot Herren sin vrede avta, og den dalen har fått navnet Achor-dalen inntil i dag.
De reiste en stor jordhaug over ham som består den dag i dag. Så vendte Herrens vrede seg bort fra sin brennende vrede. Derfor ble stedet kalt Akor-dalen til denne dag.
De reiste en stor steinhaug over ham, som er der den dag i dag. Da vendte Herren seg bort fra sin glødende vrede. Derfor kaller stedet Akors dal den dag i dag.
They raised over him a great heap of stones, which remains to this day. Then the Lord turned from His fierce anger. Therefore, that place has been called the Valley of Achor to this day.
De reiste over ham en stor haug med steiner som er der til denne dag. Deretter vendte Herren seg bort fra sin brennende vrede. Derfor kalles dette sted Akor-dalen til denne dag.
And they raised over him a great heap of stones unto this day. So the LORD turned from the fierceness of his anger. Wherefore the name of that place was called, The valley of Achor, unto this day.
De la en stor haug med steiner over ham, som er der den dag i dag. Så vendte Herrens vrede seg bort fra sin brennende harme. Derfor kalles dette stedet Akor-dalen, den dag i dag.
And they raised over him a great heap of stones unto this day. So the LORD turned from the fierceness of his anger. Therefore the name of that place was called, The valley of Achor, unto this day.
And they raised over him a great heap of stones unto this day. So the LORD turned from the fierceness of his anger. Wherefore the name of that place was called, The valley of Achor, unto this day.
De reiste over ham en stor steinhaug som den dag i dag; og Herren vendte seg fra sin vrede. Derfor kalles det stedet Akors dal den dag i dag.
De reiste et stort steinhaug over ham, som står der den dag i dag. Da vendte Herren tilbake fra sin brennende vrede. Derfor heter det stedet Akordalen til denne dag.
De reiste en stor haug av steiner over ham til denne dag; og Herren vendte sin brennende vrede bort. Derfor ble dette stedets navn kalt Akordalen til denne dag.
Og de la en stor dynge steiner over ham, som er der til denne dag, så avtok Herrens vrede. Derfor ble stedet kalt Akor-dalen, til denne dag.
And whan they had stoned him, they made ouer him a greate heape of stones, which remayneth vnto this daye. (So the LORDE turned from the rigorousnes of his wrath.) Therfore is the same place called ye valley of Achor vnto this daye.
And they cast vpon him a great heape of stones vnto this day: and so the Lord turned from his fierce wrath: therefore hee called the name of that place, The valley of Achor, vnto this day.
And they cast vpon hym a great heape of stones vnto this day: And so the Lord turned from the wrath of his indignation. And the name of the place is called the valley of Achor vnto this day.
And they raised over him a great heap of stones unto this day. So the LORD turned from the fierceness of his anger. Wherefore the name of that place was called, The valley of Achor, unto this day.
They raised over him a great heap of stones, to this day; and Yahweh turned from the fierceness of his anger. Therefore the name of that place was called "The valley of Achor" to this day.
and they raise up over him a great heap of stones unto this day, and Jehovah turneth back from the heat of His anger, therefore hath `one' called the name of that place `Valley of Achor' till this day.
And they raised over him a great heap of stones, unto this day; and Jehovah turned from the fierceness of his anger. Wherefore the name of that place was called, The valley of Achor, unto this day.
And they raised over him a great heap of stones, unto this day; and Jehovah turned from the fierceness of his anger. Wherefore the name of that place was called, The valley of Achor, unto this day.
And over him they put a great mass of stones, which is there to this day; then the heat of the Lord's wrath was turned away. So that place was named, The Valley of Achor, to this day.
They raised over him a great heap of stones that remains to this day. Yahweh turned from the fierceness of his anger. Therefore the name of that place was called "The valley of Achor" to this day.
Then they erected over him a large pile of stones(it remains to this very day) and the LORD’s anger subsided. So that place is called the Valley of Disaster to this very day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23De tok det da midt fra teltet, bar det til Josva og hele Israels menighet, og la det fram for Herrens ansikt.
24Josva tok sammen med hele Israel Aken, sønn av Serah, med sølvet, kappen, gullbarren, hans sønner og døtre, okser, esler, sauer, teltet hans og alt han hadde, og førte dem opp til Akors dal.
25Josva sa: Hvorfor har du brakt ulykke over oss? Herren skal bringe ulykke over deg i dag. Og hele Israel steinet dem der, brente dem med ild og kastet steiner over dem.
1Men Israels barn syndet mot det bannlyste gods. Aken, sønn av Karmi, sønn av Sabdi, sønn av Serah fra Judas stamme, tok av det bannlyste godset, og Herrens vrede flammet opp mot Israels barn.
2Josva sendte menn fra Jeriko mot Ai, som ligger ved Bet-Avens øst for Betel, og sa til dem: Gå opp og speid landet! Mennene gikk da opp og speidet Ai.
28Josva brente Ai og gjorde det til en evig ruinhaug, en øde plass til denne dag.
29Han hengte kongen av Ai på et tre helt til kvelden. Da solen gikk ned, befalte Josva at de skulle ta ned liket hans fra treet, og de kastet det ved inngangen til byporten. De reiste en stor steinhaug over ham, som er der til denne dag.
30Da bygde Josva et alter for Herren, Israels Gud, på Ebal-fjellet.
31Han gjorde det slik Moses, Herrens tjener, hadde befalt Israels barn, som skrevet i Mose lovbok, et alter av ubehandlede steiner som ikke var berørt av jern. De ofret brennoffer og fellesskapsoffer til Herren.
27Ved solnedgang befalte Josva, og de tok dem ned fra trærne og kastet dem i hulen der de hadde gjemt seg, og la store steiner foran huleinngangen, som fortsatt er der den dag i dag.
18Han lot hans hus komme frem mann for mann, og Aken, sønn av Karmi, sønn av Sabdi, sønn av Serah fra Judas stamme, ble utpekt.
19Josva sa til Aken: Min sønn, gi ære til Herren, Israels Gud, og gi ham lovprisning. Fortell meg hva du har gjort, og skjul det ikke for meg.
20Aken svarte Josva: Ja, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud, og dette har jeg gjort.
5Og Josva sa til dem: «Gå foran Herrens, deres Guds, ark til midt i Jordan, og løft opp hver sin stein på skulderen, i henhold til antallet av Israels stammer.
6Dette skal være et tegn blant dere. Når barna deres spør senere: 'Hva betyr disse steinene?'
7skal dere fortelle dem at Jordan-elvens vann ble stanset foran Herrens paktsark. Da arken passerte over Jordan, ble vannet stanset, og disse steinene skal være en påminnelse for Israels barn til evig tid.»
8Israels barn gjorde som Josva hadde befalt, og tok opp tolv steiner fra midten av Jordan, slik som Herren hadde sagt til Josva, i henhold til antallet av Israels stammer. De bar dem over til stedet der de skulle tilbringe natten, og la dem der.
9Josva satte opp tolv steiner midt i Jordan, der prestene som bar paktsarken hadde stått, og de står der den dag i dag.
5Ai slo omkring trettiseks av dem, og forfulgte dem fra byporten og helt til Sebarim, og slo dem ned i skråningen. Da ble folkets hjerte helt motløst, og de ble som vann.
6Josva rev i stykker klærne sine og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens paktsark helt til kvelden, han og de eldste i Israel, og de strødde jord på hodene sine.
7Josva sa: Å, Herre Gud! Hvorfor førte du dette folket over Jordan, bare for å overgi oss i amorittenes hånd så de kunne ødelegge oss? Hadde vi bare vært fornøyde og blitt på den andre siden av Jordan!
11Da de flyktet for Israel og var på skråningen ned fra Bet-Horon, kastet Herren store steiner fra himmelen over dem helt til Aseka, så de døde; flere døde av haglsteinene enn av sverdet til Israels sønner.
20Har ikke Akan, sønn av Serah, syndet med det bare han tok av det bannlyste? Og vrede kom over hele Israels menighet. Denne mannen omkom ikke alene i sin synd.
26Slik gjorde han med dem; han reddet dem fra Israels barns hånd, og de drepte dem ikke.
27Fra den dagen gjorde Josva dem til vedhuggere og vannbærere for menigheten og Herrens alter, på det stedet som han skulle velge, til denne dag.
9Herren sa til Josva: I dag har jeg tatt bort Egyptens vanære fra dere; derfor kalles dette stedet Gilgal til denne dag.
20De samme tolv steinene som de tok opp fra Jordan, satte Josva opp i Gilgal.
26På den tiden sverget Josva og sa: Forbannet for Herrens ansikt er den mann som gjenoppbygger denne byen Jeriko; ved hans førstefødte skal grunnmuren legges, og ved hans yngste sønn skal portene settes på plass.
26Josva skrev disse ordene i Guds lovbok; han tok en stor stein og satte den opp der under eiken ved Herrens helligdom.
27Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitnesbyrd mot oss, for den har hørt alle Herrens ord som han har talt til oss; ja, den skal være et vitnesbyrd mot dere, for at dere ikke skal fornekte deres Gud.
32Derfor, se, de dager kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal kalles Tofet eller Ben-Hinnoms dal, men drapsdalen, og de skal begrave der, fordi det ikke er mer plass.
14Vognen stanset ved Josvas mark i Bet-Sjemes, der en stor stein var. De hogde opp vognen til ved og ofret kyrene som brennoffer til Herren.
26Josva trakk ikke tilbake hånden som han strakte ut med sverdet før alle Ai's innbyggere var utryddet.
5De kalte stedet Bochim, og de ofret til Herren der.
6Derfor, se, det kommer dager, sier Herren, da dette stedet ikke lenger skal kalles Tofet eller Ben-Hinnoms dal, men Drapsdalen.
15Den som blir utpekt som skyldig i det bannlyste, skal brennes med ild sammen med alt han eier, fordi han har overtrådt Herrens pakt og gjort en skammelig gjerning i Israel.
10Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du på ansiktet ditt?
11Israel har syndet. De har overtrådt min pakt, som jeg befalte dem. De har tatt av det bannlyste godset, stjålet, løyet og gjemt det blant sine eiendeler.
17De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og bygde en stor steinhaug over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt.
7Josva og hele krigsfolket med ham overrasket dem ved vannet Merom og angrep dem.
40Og hele dalen med de døde og asken og alle feltene til Kidronbekken, helt til hjørnet ved hesteporten mot øst, skal være hellig for Herren. Den skal aldri mer rykkes opp eller ødelegges.