Josva 7:10
Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du på ansiktet ditt?
Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du på ansiktet ditt?
Da sa HERREN til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet mot jorden?
Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du der med ansiktet mot jorden?
Da sa Herren til Josva: «Reis deg! Hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?»
Herren sa til Josva: 'Stå opp! Hvorfor ligger du på ditt ansikt slik?'
Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du på ditt ansikt?
Og Herren sa til Josva: "Stå opp; hvorfor ligger du slik på ansiktet ditt?"
Da sa Herren til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du falt på ansiktet ditt?
Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du slik på ditt ansikt?
Da sa Herren til Josva: «Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet ned?»
Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du slik på ditt ansikt?
Herren sa til Josva: "Reis deg! Hvorfor ligger du der med ansiktet mot jorden?
The Lord said to Joshua, "Stand up! Why are you down on your face?
Herren sa til Josva: Stå opp! Hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?
And the LORD said unto hua, Get thee up; wherefore liest thou thus upon thy face?
Og Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet mot jorden?
And the LORD said to Joshua, Get up; why are you lying thus upon your face?
And the LORD said unto Joshua, Get thee up; wherefore liest thou thus upon thy face?
Herren sa til Josva: Stå opp; hvorfor ligger du slik på ansiktet?
Herren svarte Josva: 'Reis deg! Hvorfor ligger du på ansiktet?
Herren sa til Josva: Reis deg opp; hvorfor har du falt på ditt ansikt?
Da sa Herren til Josva: Reis deg; hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?
Then sayde the LORDE vnto Iosua: Stode vp, why lyest thou so vpon thy face?
And the Lord said vnto Ioshua, Get thee vp: wherefore lyest thou thus vpon thy face?
And the Lorde sayde vnto Iosuah: Get thee vp, wherfore liest thou thus vpon thy face?
¶ And the LORD said unto Joshua, Get thee up; wherefore liest thou thus upon thy face?
Yahweh said to Joshua, Get you up; why are you thus fallen on your face?
And Jehovah saith unto Joshua, `Rise for thee, why `is' this? -- thou `art' falling on thy face?
And Jehovah said unto Joshua, Get thee up; wherefore art thou thus fallen upon thy face?
And Jehovah said unto Joshua, Get thee up; wherefore art thou thus fallen upon thy face?
Then the Lord said to Joshua, Get up; what are you doing with your face to the earth?
Yahweh said to Joshua, "Get up! Why are you fallen on your face like that?
The LORD responded to Joshua,“Get up! Why are you lying there face down?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Josva rev i stykker klærne sine og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens paktsark helt til kvelden, han og de eldste i Israel, og de strødde jord på hodene sine.
7Josva sa: Å, Herre Gud! Hvorfor førte du dette folket over Jordan, bare for å overgi oss i amorittenes hånd så de kunne ødelegge oss? Hadde vi bare vært fornøyde og blitt på den andre siden av Jordan!
8Tilgi meg, Herre! Hva skal jeg si nå som Israel har vendt ryggen til sine fiender?
9Når kananittene og alle landets innbyggere hører det, vil de omringe oss og utslette vårt navn fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navn?
15Og Herren sa til Josva,
13Da Josva var ved Jeriko, løftet han blikket og så en mann som sto foran ham med et trukket sverd i hånden. Josva gikk bort til ham og spurte: Er du med oss eller med våre fiender?
14Han svarte: Nei, men jeg er herskeren over Herrens hær, og nå har jeg kommet. Da falt Josva med ansiktet mot jorden, tilba og spurte: Hva sier min herre til sin tjener?
15Herskeren over Herrens hær svarte Josva: Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig. Og Josva gjorde slik.
19Josva sa til Aken: Min sønn, gi ære til Herren, Israels Gud, og gi ham lovprisning. Fortell meg hva du har gjort, og skjul det ikke for meg.
20Aken svarte Josva: Ja, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud, og dette har jeg gjort.
7Herren sa til Josva: I dag vil jeg begynne å gjøre deg stor i hele Israels øyne, så de skal vite at slik jeg var med Moses, vil jeg også være med deg.
8Du skal gi prestene som bærer paktsarken dette påbudet: Når dere kommer til det ytterste av Jordan, skal dere stå stille i elven.
9Josva sa til Israels folk: Kom hit og hør Herrens, deres Guds ord.
1Og Herren talte til Josva og sa:
3Og Josva var kledd i skitne klær der han sto foran engelens ansikt.
3Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere vente med å ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
9"Har jeg ikke befalt deg: Vær modig og sterk? Frykt ikke og vær ikke redd, for Herren din Gud er med deg overalt hvor du går."
10Da ga Josva ordre til folkets ledere og sa:
1Når hele folket hadde fullført overgangen av Jordan, sa Herren til Josva,
12Josva stod opp tidlig om morgenen, og prestene bar Herrens ark.
1Og Herren sa til Josva: Vær ikke redd eller motløs. Ta med deg hele hæren og gjør deg klar til å dra opp mot Ai. Se, jeg har gitt kongen av Ai, folket hans, byen og landet i din hånd.
25Josva sa til dem: Vær ikke redde eller motløse. Vær modige og sterke, for slik skal Herren gjøre med alle deres fiender som dere skal kjempe mot.
6Så vitnet Herrens engel for Josva og sa:
10Josva stod tidlig opp om morgenen og telte troppene. Han og Israels eldste ledet folket opp mot Ai.
7Josva dro opp fra Gilgal, han og hele hæren med ham, alle som var dyktige i krig.
8Herren sa til Josva: Frykt ikke for dem, for jeg har gitt dem i din hånd; ingen av dem skal klare å stå imot deg.
9Josva kom over dem plutselig, etter å ha marsjert hele natten fra Gilgal.
1Josva stod tidlig opp om morgenen, og de forlot Sittim og kom til Jordan, han og hele Israels folk; de overnattet der før de krysset over.
1Etter at Moses, Herrens tjener, var død, sa Herren til Josva, Nuns sønn, som hadde tjent Moses:
2"Moses, min tjener, er død. Gjør deg nå klar, og gå over Jordanelven, du og hele dette folket, til det landet jeg gir Israels folk."
7Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær modig og sterk, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren sverget å gi deres fedre, og du skal dele det til arv blant dem.
17Josva befalte prestene: «Kom opp fra Jordan.»
12På den dagen talte Josva til Herren, da Herren gav amorittene over i Israels hånd, og han sa for Israel: Sol, stå stille i Gibeon, og måne, i Ajalons dal!
1Etter Josvas død spurte Israels barn Herren: Hvem av oss skal først dra opp mot kanaaneerne for å kjempe mot dem?
5Da falt Moses og Aron på ansiktet foran hele menighetens forsamling av Israels barn.
1Josva var blitt gammel og hadde nådd høy alder, og Herren sa til ham: Du er blitt gammel og har nådd høy alder, men det er fortsatt mye land igjen som skal erobres.
9Herren sa til Josva: I dag har jeg tatt bort Egyptens vanære fra dere; derfor kalles dette stedet Gilgal til denne dag.
27Gå opp på Pisgas topp, løft blikket mot vest, nord, sør og øst, og se med øynene, for du skal ikke gå over denne Jordan.
28Gi Josva befaling, styrk og oppmuntre ham, for han skal gå over foran folket og dele ut landet du ser som arv.
13Da sto Moses opp sammen med sin tjener Josva, og Moses gikk opp på Guds fjell.
22Josva kalte dem til seg og sa til dem: "Hvorfor har dere lurt oss og sagt at dere bor langt borte, når dere faktisk bor midt iblant oss?
11Og Herren sa til meg: Stå opp, gå foran folket, så de kan gå inn og ta landet i eie, som jeg sverget til deres fedre å gi dem.
14Herren sa til Moses: Se, dagen for din død nærmer seg. Kall Josva og møt meg ved forsamlingens telt, så vil jeg gi ham mine befalinger. Moses og Josva gikk og stilte seg ved forsamlingens telt.
7Josva og hele krigsfolket med ham overrasket dem ved vannet Merom og angrep dem.