Josva 18:3
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere vente med å ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere vente med å ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til israelittene: Hvor lenge vil dere somle med å gå og ta landet i eie, det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta landet i eie, det som Herren, deres fedrenes Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere nøle med å gå og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Og Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere være trege med å gå for å ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Og Josva sa til Israels folk: «Hvor lenge skal dere vente med å gå og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere somler med å gå og ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Joshua said to the Israelites, "How long will you delay entering to take possession of the land that the LORD, the God of your ancestors, has given you?
Og Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å innta det landet som HERRENS Gud, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere somler med å gå og ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å innta det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente før dere går inn og tar i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
And hua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go to possess the land, which the LORD God of your fathers hath given you?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente med å ta landet i eie, det som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
And Joshua said to the children of Israel, How long will you delay to go and possess the land which the LORD God of your fathers has given you?
And Joshua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go to possess the land, which the LORD God of your fathers hath given you?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels sønner: 'Hvor lenge skal dere somler med å innta landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?'
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente med å innta landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvorfor er dere så trege til å dra inn og ta deres arv i landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
And Joshua{H3091} said{H559} unto the children{H1121} of Israel,{H3478} How long are ye slack{H7503} to go{H935} in to possess{H3423} the land,{H776} which Jehovah,{H3068} the God{H430} of your fathers,{H1} hath given{H5414} you?
And Joshua{H3091} said{H559}{(H8799)} unto the children{H1121} of Israel{H3478}, How long are ye slack{H7503}{(H8693)} to go{H935}{(H8800)} to possess{H3423}{(H8800)} the land{H776}, which the LORD{H3068} God{H430} of your fathers{H1} hath given{H5414}{(H8804)} you?
And Iosua sayde vnto the children of Israel: How longe are ye so slowe, to go and coquere the londe, which the LORDE God of youre fathers hath geuen you?
Therefore Ioshua said vnto the children of Israel, Howe long are ye so slacke to enter and possesse the land which the Lord God of your fathers hath giuen you?
And Iosuah sayde vnto the children of Israel: Howe long are ye so slacke to come and possesse the lande whiche the Lord God of your fathers hath geuen you?
And Joshua said unto the children of Israel, How long [are] ye slack to go to possess the land, which the LORD God of your fathers hath given you?
Joshua said to the children of Israel, How long are you slack to go in to possess the land, which Yahweh, the God of your fathers, has given you?
and Joshua saith unto the sons of Israel, `Till when are ye remiss to go in to possess the land which He hath given to you, Jehovah, God of your fathers?
And Joshua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go in to possess the land, which Jehovah, the God of your fathers, hath given you?
And Joshua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go in to possess the land, which Jehovah, the God of your fathers, hath given you?
Then Joshua said to the children of Israel, Why are you so slow to go in and take up your heritage in the land which the Lord, the God of your fathers, has given you?
Joshua said to the children of Israel, "How long will you neglect to go in to possess the land, which Yahweh, the God of your fathers, has given you?
So Joshua said to the Israelites:“How long do you intend to put off occupying the land the LORD God of your ancestors has given you?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Josva var blitt gammel og hadde nådd høy alder, og Herren sa til ham: Du er blitt gammel og har nådd høy alder, men det er fortsatt mye land igjen som skal erobres.
8 Se, jeg har gitt dere landet foran dere; gå inn og ta det i eie, slik Herren sverget til deres fedre Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
9 De svarte: Kom, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er veldig godt; hvorfor nøle? Vær ikke trege med å dra og ta landet i besittelse.
21 Se, Herren din Gud har gitt deg landet foran deg; dra opp, innta det, som Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg, frykt ikke og vær ikke redd.
2 Det var fortsatt sju stammer av Israels barn som ikke hadde fått tildelt sin arv.
15 "Inntil Herren gir deres brødre ro som dere har, og de har tatt landet Herren deres Gud gir dem, skal dere vende tilbake til landet dere eier, som Moses, Herrens tjener, ga dere på denne siden av Jordan, mot soloppgangen."
18 Jeg ga dere påbud om å si: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til eiendom. Alle som er kampdyktige, skal gå over bevæpnet foran de andre israelittene.
10 Da ga Josva ordre til folkets ledere og sa:
11 "Gå gjennom leiren og gi folket beskjed: Forbered matforsyningene, for om tre dager skal dere krysse Jordan og ta i besittelse det landet Herren deres Gud gir dere."
12 Til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme sa Josva:
13 "Husk hva Moses, Herrens tjener, befalte dere: 'Herren deres Gud gir dere ro og har gitt dere dette landet.'"
38 Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme inn. Styrk ham, for han skal gi Israel arven.
39 Og deres gråtende barn, som dere sa ville bli bytte, dere sønner som ikke i dag vet hva som er godt eller ondt, de skal komme der inn; og jeg vil gi det til dem, og de skal ta det i eie.
31 For dere skal krysse Jordan for å komme inn og eie landet som Herren deres Gud gir dere; dere skal eie det og bo i det.
7 Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær modig og sterk, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren sverget å gi deres fedre, og du skal dele det til arv blant dem.
7 Og hvorfor vil dere motvirke Israelittenes hjerte fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
23 Josva tok hele landet slik Herren hadde sagt til Moses, og han ga det til Israel som arv etter deres delinger, etter stammene deres; og landet fikk fred fra krigen.
3 Herren din Gud vil gå foran deg, han skal utrydde disse folkene for deg, og du skal ta landet deres i eie. Josva skal gå foran deg, slik Herren har sagt.
28 Gi Josva befaling, styrk og oppmuntre ham, for han skal gå over foran folket og dele ut landet du ser som arv.
9 Josva sa til Israels folk: Kom hit og hør Herrens, deres Guds ord.
4 Velg ut tre menn fra hver stamme, så vil jeg sende dem ut for å dra gjennom landet og beskrive det etter hvordan arven deres skal fordeles, og de skal komme tilbake til meg.
20 Inntil Herren gir deres brødre ro, som han har gitt dere, så de også kan få ta i eie det landet Herren deres Gud gir dem på andre siden av Jordan. Da kan dere vende tilbake, hver til sin eiendom som jeg har gitt dere.
21 Jeg befalte Josva på den tiden og sa: Du har sett alt det Herren din Gud gjorde med disse to kongene. Slik skal Herren gjøre med alle de rikene du drar til.
6 Da Josva hadde latt folket dra hjem, dro Israels barn hver til sin arv for å ta landet i eie.
53 Dere skal ta landet i eie og bo i det, for jeg har gitt landet til dere for å eie.
1 Dette er hva Israels barn arvet i Kanaans land, som Eleasar, presten, Josva, Nuns sønn, og lederne blant Israels stammers fedre, delte ut til arv.
6 "Vær modig og sterk, for du skal dele landet til arv blant folket, som jeg sverget å gi deres fedre."
2 "Moses, min tjener, er død. Gjør deg nå klar, og gå over Jordanelven, du og hele dette folket, til det landet jeg gir Israels folk."
3 "Hvert sted der dere setter foten, har jeg gitt dere, slik jeg lovet Moses."
4 Ettersom Herren deres Gud nå har gitt deres brødre fred, slik som han lovte dem, så vend nå tilbake til deres egne telt, til deres eget land, som Moses, Herrens tjener, ga dere på den andre siden av Jordan.
11 Og Herren sa til meg: Stå opp, gå foran folket, så de kan gå inn og ta landet i eie, som jeg sverget til deres fedre å gi dem.
24 Sønnene gikk inn og tok landet i eie, og du ydmyket innbyggerne i landet, kanaaneerne, foran dem. Du ga dem og deres konger og folket i landet i deres hånd, slik at de gjorde med dem som de ville.
9 For dere har ennå ikke kommet til hvilen og arven som Herren din Gud gir deg.
6 Israels barn vandret førti år i ørkenen, inntil hele folket, krigsfolket som dro ut av Egypt, som ikke ville høre på Herrens røst, hadde dødd. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet som han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
22 og landet blir underlagt Herren; da kan dere vende tilbake, og dere vil være uskyldige for Herren og for Israel, og dette landet vil bli deres eiendom for Herrens ansikt.
23 Han befalte Josva, Nuns sønn, og sa: Vær modig og sterk, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg sverget til dem; og jeg vil være med deg.
1 Det skjedde etter mange år, da Herren hadde gitt Israel fred fra alle sine fiender rundt omkring, og Josva var blitt gammel og hadde nådd en høy alder,
23 Så har nå Herren, Israels Gud, drevet bort amorittene for sitt folk Israel; og du vil eie dem?
8 Derfor skal dere holde alle de budene jeg gir deg i dag, så dere kan bli sterke og gå inn og ta landet som dere krysser over for å eie,
9 og så dere kan leve lenge i landet som Herren sverget å gi deres forfedre og deres etterkommere, et land som flyter med melk og honning.
43 Og Herren ga Israel alt landet som han hadde sverget å gi deres fedre; de tok det i eie og bodde der.
8 Da gjorde mennene seg klare og dro av sted, og Josva ga dem som skulle beskrive landet, befaling og sa: Gå gjennom landet, beskriv det, og kom tilbake til meg, så skal jeg her kaste lodd for dere for Herrens ansikt i Silo.
51 Tal til Israels barn og si til dem: Når dere har krysset Jordan inn i Kanaans land,
5 Det er ikke for din rettferdighet eller hjertets oppriktighet at du inntar deres land; det er for disse folkenes ondskap Herren din Gud driver dem ut foran deg, og for å stadfeste det løftet Herren ga til dine forfedre, Abraham, Isak og Jakob.
10 Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du på ansiktet ditt?