4 Mosebok 32:7
Og hvorfor vil dere motvirke Israelittenes hjerte fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Og hvorfor vil dere motvirke Israelittenes hjerte fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor gjør dere israelittene motløse så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere gjøre israelittene motløse, så de ikke går over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere ta motet fra Israels barn så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere skape motgang for Israels barn og gjøre det vanskelig for dem å gå inn i det landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor skal dere motløse Israels barns hjerte fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Og hvorfor skremmer dere Israels barn fra å gå inn i landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere vende hjertet til israelittene bort fra å dra inn i det landet Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere demotivere hjertet til Israels barn fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Why would you discourage the hearts of the Israelites from crossing into the land that the Lord has given them?
Og hvorfor demper dere Israels hjerte, slik at de ikke vil krysse inn i landet som HERREN har gitt dem?
Hvorfor vil dere demotivere hjertet til Israels barn fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere demoralisere Israels barn så de avstår fra å gå inn i det landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere avlede hjertet til Israels barn fra å gå over til det landet som Herren har gitt dem?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which the LORD hath given them?
Hvorfor forhindrer dere Israels barns mot fra å dra inn i landet som Herren har gitt dem?
And why discourage the heart of the children of Israel from going over into the land which the LORD has given them?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which the LORD hath given them?
Hvorfor avleder dere hjertene til Israels barn fra å krysse inn i det landet som Herren har gitt dem?
Og hvorfor vil dere motvirke Israels sønner fra å gå over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere motløse hjertet til Israels barn fra å gå over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere ta fra Israels barn ønsket om å gå inn i landet som Herren har gitt dem?
And wherefore discourage ye{H5106} the heart{H3820} of the children{H1121} of Israel{H3478} from going over{H5674} into the land{H776} which Jehovah{H3068} hath given{H5414} them?
And wherefore discourage ye{H5106}{(H8686)}{(H8675)}{H5106}{(H8799)} the heart{H3820} of the children{H1121} of Israel{H3478} from going over{H5674}{(H8800)} into the land{H776} which the LORD{H3068} hath given{H5414}{(H8804)} them?
Wherfore discorage ye the hertes of the children of Israel for to goo ouer into the londe which the Lorde hath geue them?
Wherfore turne ye ye hertes of the children of Israel, that they shulde not go ouer in to the londe that the LORDE shall geue them?
Wherefore now discourage ye the heart of the children of Israel, to goe ouer into the lande, which the Lorde hath giuen them?
Wherfore discourage ye the heart of the children of Israel, that they shoulde not go ouer into the lande which the Lorde hath geuen them?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which the LORD hath given them?
Why discourage you the heart of the children of Israel from going over into the land which Yahweh has given them?
and why discourage ye the heart of the sons of Israel from passing over unto the land which Jehovah hath given to them?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which Jehovah hath given them?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which Jehovah hath given them?
Why would you take from the children of Israel the desire to go over into the land which the Lord has given them?
Why do you discourage the heart of the children of Israel from going over into the land which Yahweh has given them?
Why do you frustrate the intent of the Israelites to cross over into the land which the LORD has given them?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kades-Barnea for å se på landet.
9 For de dro opp til Eschols dal og så landet, og de svekket Israelittenes hjerte slik at de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
10 Herrens vrede ble tent den dagen, og han sverget:
11 "Ingen av mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, for de har ikke fulgt meg trofast;
5 Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere som eiendom; la oss ikke gå over Jordan."
6 Moses sa til Gads og Rubens barn: "Skal deres brødre dra i krig mens dere blir her?
26 Men dere ville ikke dra opp og var ulydige mot Herren deres Guds bud.
27 Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd for å bli ødelagt.
28 Hvor skal vi dra? Våre brødre har gjort vårt hjerte mismodig og sagt: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og befestet til himmelen, og vi har sett anakittenes barn der.
29 Da sa jeg til dere: Ikke vær redde for dem, frykt dem ikke.
7 Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær modig og sterk, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren sverget å gi deres fedre, og du skal dele det til arv blant dem.
29 og Moses sa til dem: "Hvis Gads og Rubens barn drar med dere over Jordan, hver bevæpnet til strid, for Herrens ansikt, og landet blir underlagt foran dere, skal dere gi dem landet Gilead som eiendom.
30 Men hvis de ikke drar bevæpnet over med dere, skal de ta arv blant dere i Kanaans land."
3 Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere vente med å ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
21 Se, Herren din Gud har gitt deg landet foran deg; dra opp, innta det, som Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg, frykt ikke og vær ikke redd.
22 Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss. De skal gi oss beskjed om hvilken vei vi skal ta, og hvilke byer vi skal komme til.
37 Herren ble også vred på meg på grunn av dere, og sa: Du skal heller ikke komme dit inn.
38 Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme inn. Styrk ham, for han skal gi Israel arven.
39 Og deres gråtende barn, som dere sa ville bli bytte, dere sønner som ikke i dag vet hva som er godt eller ondt, de skal komme der inn; og jeg vil gi det til dem, og de skal ta det i eie.
25 Herren har jo satt Jordan som en grense mellom oss og dere, rubenitter og gaditter, dere har ingen del i Herren. Så kunne deres barn føre våre til å avstå fra å frykte Herren.
3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet, så vi faller for sverdet, og våre koner og barn blir bytte? Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypten?
6 "Vær modig og sterk, for du skal dele landet til arv blant folket, som jeg sverget å gi deres fedre."
32 Vi vil dra bevæpnet for Herrens ansikt inn i Kanaans land, men vår arv vil være på denne siden av Jordan."
23 Da Herren sendte dere fra Kadesh Barnea og sa: 'Gå opp og innta landet jeg har gitt dere,' var dere motstridige mot Herren deres Guds ord, og trodde ikke på ham og hørte ikke på hans stemme.
28 Gi Josva befaling, styrk og oppmuntre ham, for han skal gå over foran folket og dele ut landet du ser som arv.
31 Men barna deres, som dere sa skulle være bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet dere har foraktet.
41 Men Moses sa: Hvorfor overtrer dere Herrens befaling? Dette vil ikke lykkes.
52 Du skal se landet fra der du er, men du skal ikke komme inn i det landet som jeg gir Israels barn.
47 For dette er ikke et tomt ord for dere, det er deres liv; ved dette ordet skal dere forlenge deres dager i det landet som dere skal gå over Jordan for å ta i eie.
9 De svarte: Kom, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er veldig godt; hvorfor nøle? Vær ikke trege med å dra og ta landet i besittelse.
15 Da de kom til Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme i Gileads land, talte de til dem og sa:
7 Vend om og dra videre til amorittenes fjell og til alle naboområdene, på sletten, i fjellene, i lavlandet, i sør og kysten, til kanaaneernes land og Libanon, frem til den store elven, Eufrat.
8 Se, jeg har gitt dere landet foran dere; gå inn og ta det i eie, slik Herren sverget til deres fedre Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
20 Moses sa til dem: "Hvis dere gjør det, hvis dere vil bevæpne dere for Herrens ansikt til strid,
7 De sa til hele Israels menighet: Landet vi dro gjennom for å speide, er et meget, meget godt land.
49 Gå opp på Abarimbjellet, på Nebofjellet, som ligger i land Moab overfor Jeriko, og se ut over landet Kanaan, som jeg gir Israels barn til eiendom;
9 Så vendte Rubens og Gads barn og halve Manasses stamme tilbake. De dro fra Israels barn i Silo, som ligger i Kanaans land, for å dra til Gileads land, til sitt eiendomsland som de hadde fått i arv etter Herrens befaling ved Moses.
17 Når du sier i ditt hjerte: Disse folkene er større enn jeg, hvordan kan jeg drive dem ut?
12 Herren sa til Moses: «Gå opp på dette Abarim-fjellet, og se landet som jeg har gitt Israels barn.
23 Han befalte Josva, Nuns sønn, og sa: Vær modig og sterk, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg sverget til dem; og jeg vil være med deg.
15 Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra fremover.
21 Herren ble sint på grunn av dere og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordanelven og heller ikke komme inn i det gode landet Herren din Gud gir deg som arv.
42 Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og kjempe, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått av deres fiender.
8 Sammen med den andre halvparten av Manasse, har Ruben og Gads stammer allerede mottatt sin arv, som Moses ga dem øst for Jordan, slik Herren, Herrens tjener, ga dem.
16 Og Herren talte til Moses og sa:
1 Rubens og Gads barn hadde mye og svært sterkt buskap; og de så på landet Jaeser og landet Gilead, og oppdaget at stedet var godt egnet for buskap.
2 Gads og Rubens barn kom og sa til Moses, Eleasar presten, og lederne for menigheten:
6 Israels barn vandret førti år i ørkenen, inntil hele folket, krigsfolket som dro ut av Egypt, som ikke ville høre på Herrens røst, hadde dødd. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet som han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
4 Så dro de fra fjellet Hor på vei mot Rødehavet for å omgå Edoms land; og folket ble utålmodige på veien.
7 Josva sa: Å, Herre Gud! Hvorfor førte du dette folket over Jordan, bare for å overgi oss i amorittenes hånd så de kunne ødelegge oss? Hadde vi bare vært fornøyde og blitt på den andre siden av Jordan!