Josva 9:4
så de handlet med list. De dro av sted og lot som de var sendebud; de tok med seg gamle sekker på eslene sine, og gamle, revnede og reparerte skinnsekker til vin,
så de handlet med list. De dro av sted og lot som de var sendebud; de tok med seg gamle sekker på eslene sine, og gamle, revnede og reparerte skinnsekker til vin,
gikk de listig fram. De ga seg ut for å være utsendinger, tok gamle sekker og la på eslene sine, og gamle vinskinn, som var revet i stykker og bundet sammen.
Da gikk også de fram med list: De dro av sted og forkledde seg som sendebud. De tok slitte sekker til eslene sine og skinnsekker til vin, utslitte, sprukne og bundet sammen,
handlet også de med list. De dro av sted og utgav seg for å være sendebud. De tok med seg utslitte sekker til eslene sine og gamle vinskinn, sprukne og lappede,
Så de handlet listig: De dro av sted og utstyrte seg som om de var sendt, tok gamle sekker på sine esler og gamle, sprukne og lappede vinsekker.
så de handlet listig og dro av sted som om de var sendebud. De la gamle sekker på eslene og brukte gamle, revne og bundne vinlærer,
Så laget de en listig plan og later som de er utsendinger. De tok gamle sekker på asnene sine og sprukne vinflasker som de bandt sammen;
De handlet listig og dro avgårde som om de var sendebud, med slitte sekker på eslene sine og gamle, sprukne og lappede vinsekker.
Handlet de listig, og de dro som om de var ambassadører, og tok med seg gamle sekker på sine esler, og gamle, revne og sammenbundne vinsekker;
handlet de listig og gikk fram som sendebud, med gamle sekker festet på asene sine og med vinflasker som var gamle, revne og sammenbundne;
Handlet de listig, og de dro som om de var ambassadører, og tok med seg gamle sekker på sine esler, og gamle, revne og sammenbundne vinsekker;
De handlet også listig og dro av sted som om de var sendebud, tok med seg gamle sekker på eslene sine og utslitte, revnede og lappete vinsekker,
they also acted with cunning. They disguised themselves as messengers, taking worn-out sacks for their donkeys, old and torn wineskins that had been mended.
Og de brukte list og gikk og utstyrte seg som sendebud. De tok gamle sekker på sine esler og gamle, sprukne og lappede vinsekker.
They did work wilily, and went and made as if they had been ambassadors, and took old sacks upon their asses, and wine bottles, old, and rent, and bound up;
De handlet med list og gikk av sted som om de var sendebud, og tok med seg gamle sekker på eslene sine og gamle, sprukne vinsekker som de hadde bundet sammen.
They acted craftily, and went and pretended to be ambassadors, and took old sacks on their donkeys, and wine bottles, old, torn, and bound up;
They did work wilily, and went and made as if they had been ambassadors, and took old sacks upon their asses, and wine bottles, old, and rent, and bound up;
tok de også til list og oppførte seg som om de var sendebud, og tok med seg gamle sekker på eslene sine og vinsekker, gamle, revne og bundet sammen.
og de handlet med list og gikk av sted og lot som de var sendebud. De tok gamle sekker til eslene sine og gamle, sprukne og bundne vinsekker,
handlet de med list, og dro av sted som om de var sendebud, og tok med seg gamle sekker på eslene sine, og gamle, sprukkne og sammenbundne vinskinssekker,
handlet med list. De samlet mat som om de skulle på en lang reise; de tok gamle matsekker til eslene sine og gamle, sprukne vinsekker bundet sammen med snor.
they dealte craftely, wete on their waie, and made a message, and toke olde sackes vpon their asses, and olde rente wyne botels,
And therefore they wrought craftily: for they went, and fayned themselues ambassadours, and tooke olde sackes vpon their asses, and olde bottels for wine, both rent and bound vp,
And they dyd worke wylylye, & went and made them selues embassadours, and toke olde sackes vpon their asses, & wine bottels old, both rent & boude vp:
They did work wilily, and went and made as if they had been ambassadors, and took old sacks upon their asses, and wine bottles, old, and rent, and bound up;
they also resorted to a ruse, and went and made as if they had been ambassadors, and took old sacks on their donkeys, and wine-skins, old and torn and bound up,
and they work, even they, with subtilty, and go, and feign to be ambassadors, and take old sacks for their asses, and wine-bottles, old, and rent, and bound up,
they also did work wilily, and went and made as if they had been ambassadors, and took old sacks upon their asses, and wine-skins, old and rent and bound up,
they also did work wilily, and went and made as if they had been ambassadors, and took old sacks upon their asses, and wine-skins, old and rent and bound up,
Acting with deceit, got food together as if for a long journey; and took old food-bags for their asses, and old and cracked wine-skins kept together with cord;
they also resorted to a ruse, and went and made as if they had been ambassadors, and took old sacks on their donkeys, and wineskins, old and torn and bound up,
they did something clever. They collected some provisions and put worn-out sacks on their donkeys, along with worn-out wineskins that were ripped and patched.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5samt gamle, lappede sko på føttene og gamle klær på kroppen. Alt brødet de hadde med seg på reisen, var tørt og smuldret.
6De kom til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: "Vi kommer fra et land langt borte; lag en pakt med oss nå."
2samlet de seg for å kjempe mot Josva og Israel i fellesskap.
3Men innbyggerne i Gibeon hadde hørt hva Josva hadde gjort med Jeriko og Ai,
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i landet vårt til oss: ‘Ta med forsyninger på veien og dra for å møte dem og si til dem: Vi er deres tjenere. Lag en pakt med oss nå.’
12Dette brødet tok vi ferskt med oss fra våre hus dagen vi dro av sted for å komme til dere, men se, nå er det tørt og smuldret.
13Og disse skinnsekkene til vinen som vi fylte opp da de var nye, se, de er nå revnede, og våre klær og sko er blitt gamle på grunn av den svært lange reisen."
14Så tok mennene litt av deres forsyninger, men de rådførte seg ikke med Herren.
11Så skyndte de seg og la hver sin sekk på jorden og åpnet dem.
12Han ransaket dem fra den eldste til den yngste, og koppen ble funnet i Benjamins sekk.
13Da flerret de klærne sine, lastet juldyrene sine, og vendte tilbake til byen.
15Josva og hele Israel lot som de ble slått og flyktet mot ørkenen.
26De lastet kornet på eslene sine og dro av sted.
16Men tre dager etter at de hadde inngått pakten med dem, fikk de høre at de var naboer og bodde midt iblant dem.
17Da Israels barn dro av sted, kom de på den tredje dagen til deres byer; byene deres var Gibeon, Kefira, Beerot, og Kirjat-Jearim.
1Da Adoni-Zedek, kongen av Jerusalem, hørte at Josva hadde tatt Ai og ødelagt den, og gjort det samme med Ai og dens konge som med Jeriko og dens konge, og at innbyggerne i Gibeon hadde sluttet fred med Israel og bodde midt blant dem,
34Folket tok deigen sin før den ble syret, de knaddeikorger bundet i klærne sine på skuldrene.
22Josva kalte dem til seg og sa til dem: "Hvorfor har dere lurt oss og sagt at dere bor langt borte, når dere faktisk bor midt iblant oss?
18Da tok Abigail raskt to hundre brød, to skinnsekker med vin, fem forberedte sauer, fem mål stekte korn, hundre kaker av rosiner og to hundre kaker av tørkede fikener og la dem på esler.
22De dro av sted og kom til fjellene, og ble der i tre dager, frem til de som forfulgte dem, hadde vendt tilbake. Forfølgerne hadde lett langs hele veien uten å finne dem.
23Så vendte de to mennene tilbake, gikk ned fra fjellene, krysset over elven og kom til Josva, sønn av Nun, og fortalte ham alt som hadde hendt dem.
19Da reiste bakholdet raskt seg fra sitt sted. De løp inn i byen og inntok den og satte straks fyr på byen.
2Og min sølvkopp skal du legge øverst i den yngstes sekk, sammen med pengene for kornet hans. Og han gjorde som Josef hadde sagt.
3Tidlig om morgenen, da det ble lyst, ble mennene sendt av sted med eselet sitt.
28De tok sauene deres, kveget og eslene, alt i byen og alt på markene.
11Israel har syndet. De har overtrådt min pakt, som jeg befalte dem. De har tatt av det bannlyste godset, stjålet, løyet og gjemt det blant sine eiendeler.
22Josva sendte da noen til teltet, og se, det var gjemt der, med sølvet under.
23De tok det da midt fra teltet, bar det til Josva og hele Israels menighet, og la det fram for Herrens ansikt.
7Så de reiste seg og flyktet i skumringen, og forlot teltene, hestene og eslene mens leiren sto som den var, og flyktet for å redde livet.
15De menn som var nevnt ved navn, reiste seg og tok seg av fangene. Alle de nakne blant dem kledde de av byttet, de kledde dem opp, ga dem sko, mat og drikke, og salvet dem. Alle de svake lot de ri på esler, og brakte dem til Jeriko, palmebyen, til sine brødre, og vendte så tilbake til Samaria.
19Det var ingen by som sluttet fred med Israels barn, unntatt hevittene som bodde i Gibeon; de tok alt med krig.
39En av dem gikk ut på marken for å sanke urter, fant en vill slyngplante og fylte sitt klesplagg med ville gresskar. Da han kom tilbake, skar han dem opp i gryten uten å vite hva det var.
9Josva gjorde slik Herren hadde sagt til ham; han hogg hestene og brente vognene med ild.
2Kongen i Jeriko fikk melding: Se, noen menn fra Israels barn har kommet hit i natt for å utforske landet.
24De dro opp på fjellet og kom til Esjkoldalen og utforsket det.
3Adoni-Zedek, kongen av Jerusalem, sendte derfor bud til Hoham, kongen av Hebron, Piream, kongen av Jarmut, Jafia, kongen av Lakis, og Debir, kongen av Eglon,
4og sa: Kom opp til meg og hjelp meg, så vi kan slå Gibeon, ettersom de har sluttet fred med Josva og Israels folk.
9Josva sendte dem av sted, og de gikk til bakholdet mellom Betel og Ai, vest for Ai. Men Josva ble natten over blant folket.
12Josva tok fem tusen menn og satte dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen.
13De plasserte troppene, med hovedleiren nord for byen og bakholdet vest for byen. Josva gikk den natten inn i dalen.
15De slo også ned vokterne av dyrene, og tok med seg store mengder husdyr og kameler, og vendte tilbake til Jerusalem.
15Da de fulgte etter dem helt til Jordan, lå hele veien full av klær og utstyr arameerne hadde kastet fra seg i hast. Sendebudene vendte tilbake og fortalte kongen det.